Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forventer snarlige grensehandelsgrep

Sp vil i høst øve press på at regjeringen holder løftet om avvikling av 350-kronersgrensa. Partiet forventer også snarlige avgiftsreduk­sjoner.

Fullt hus: Nordmenn elsker å «harryhandle» i Sverige. Den norske grensehandelen til landet har økt fra i underkant av 14 milliarder i 2015-16 til 16,3 milliarder i årets første kvartal. Avgiftsøkningene får mye av skylda. Sp forventer både avgiftsreduksjon og fjerning av 350-kronersgrensa. Foto: Mostphotos

Grensehandelen til utlandet har økt voldsomt siden 2015. De nyeste SSB-tallene, fra mai. viser at nordmenn handlet for 16,3 milliarder kroner fra 2. kvartal 2018 til og med 1. kvartal 2019. Dette var en økning på 8,3 prosent fra den foregående firekvartalsperioden.

Under det politiske storarrangementet «Arendalsuka», som finner sted denne måneden, vil grensehandelsproblematikken settes på agendaen igjen. 13. august er det duket for debatt i sørlandsbyen om hvordan sikre en norsk politikk som evner å snu den galopperende grensehandelen til – i all hovedsak – Sverige.

Grensehandelsalliansen, som står bak arrangementet, er klar på at handelen slår beina under den norske mat- og drikkenæringa, og truer 200 000 arbeidsplasser i 16 800 bedrifter.

Forventer ny kurs

Fjerning av oppskrudde avgifter, samt fjerning av den omstridte 350-kronersgrensa (se faktaboks), er helt nødvendig for å snu utviklingen, mener Sps finanspolitiske talsperson Sigbjørn Gjelsvik. Under Arendalsuka vil han debattere med Aps Svein Roald Hansen og statssekretær Magnus Thue i Nærings- og fiskeridepartementet.

– Mitt hovedbudskap vil være at vi må ha en politikk som legger til rette for verdiskaping og arbeidsplasser i Norge. Men med dagens regjering, har man både økt avgiftene for dem som handler varer i Norge, og økt grensen for tollfri import fra utlandet. I kombinasjon, har grensehandelen eskalert, sier Gjelsvik til Bondebladet.

I høst vil derfor partiet gjenta flere av de forslagene partiet tidligere har fremmet.

– Det handler om å redusere avgiftene i Norge og fjerne 350-kronersgrensa. Regjeringen har selv sagt at denne grensa skal fjernes fra nyttår, og vi forventer at regjeringen står fast på dette. Sp mener imidlertid at det burde ha skjedd for lenge siden. Flere tusen arbeidsplasser er tapt bare som følge av den innførte 350-kronersgrensa, hevder han.

– Ikke forbrukernes skyld

Tall fra Food2018-konferansen i Oslo i fjor, viste til at 30,2 prosent av de spurte i en undersøkelse oppga at det er kjøttvarer de handler mest av hos «söta bror». Deretter kom mineralvann (10,6 prosent) og osteprodukter (9,8 prosent).

Annonse

Gjelsvik mener landbruket burde ha vært mer «på» i debatten rundt grensehandel, siden mye av det nordmenn handler i Sverige er nettopp landbruksprodukter. Men det er politikerne som sitter med hovedansvaret for uføret, mener han.

– Dette handler ikke om å angripe den enkelte forbruker som tar seg over grensa. Det er vi politikere som må legge rammevilkårene for en lønnsom matproduksjon, variert og god norsk mat, og at folk i størst mulig grad velger norske produkter, påpeker Sp-politikeren.

NHO: – Permanent trussel

Det var i budsjettforhandlinger med Venstre og KrF i 2017, at avgiften for sjokolade- og sukkervarer ble økt med 83 prosent, mens avgiften for sukkerholdig drikke økte med 42,3 prosent. I statsbudsjettet for 2019 ble sukkeravgiften redusert, men ikke for brus og saft. Dermed fortsetter avgiftskaoset, uttalte NNN-leder Jan-Egil Pedersen til FriFagbevegelse i fjor høst.

Ifølge NRK, innebærer økningen i sukkeravgiften at deler av næringsmiddelindustrien og detaljhandelen påføres en avgiftsøkning på 2 milliarder hvert år.

NHO Mat og Drikke, som er part i Grensehandelsalliansen, forventer avgiftskutt så vel som fjerning av 350-kronersgrensa.

– Vi har hele tiden anført at avgiftsøkningene må reverseres, ikke minst på grunn av konkurranseulempene de gir oss overfor Sverige. 90–95 prosent av grensehandelen skjer til Sverige, og det har vært en nedgang i den andelel av grensehandelen som ikke er til Sverige, sier fagsjef næringspolitikk Gerhard Salicath til Bondebladet.

Organisasjonen opplever i tillegg at avgiftsøkningene har ført til at regjeringen brøt statsstøttereglene i EØS-avtalen.

– Dette fordi produktene som ikke har avgift, men som skulle vært omfattet, får statsstøtte. Når man innfører avgift fiskalt, må man behandle alle produktene som skal omfattes av avgiften. Men det gjør ikke Norge. Da blir det forskjellsbehandling.

– Grensehandel er en permanent trussel mot vekstkraften i mat- og drikkenæringa. Fortsetter veksten i grensehandelen, vil vi tape andeler og visse produksjoner vil bli mindre i Norge, sier Salicath.

Neste artikkel

Dette vil Senterpartiet med pelsdyrbøndene