Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fortsatt uvisshet om Mercosur-kjøtt til Norge

Bondelaget opplevde under torsdagens krisemøte at staten viste forståelse for jordbrukets ståsted. Men noen garantier om sikring mot storstilt storfekjøtt-import, ble ikke gitt.

Statssekretærene Bondelaget møtte under torsdagens krisemøte, uttalte at de «ikke er innstilt på å inngå en avtale som undergraver norsk matproduksjon». Men det er ukjent hva som egentlig ligger på forhandlingsbordet mellom EFTA og Mercosur. Her sees kvegdrift i Brasil – et helt sentralt land i handelsblokken Mercosur. Foto: Jose Marques Lopes / Shutterstock

Bondelaget avholdt torsdag ettermiddag et krisemøte med regjeringen, i kjølvannet av den inngåtte handelsavtalen mellom EU og Mercosur. Et sentralt spørsmål er hvordan denne vil påvirke de videre forhandlingene mellom EFTA og Mercosur, og ikke minst hvordan norsk jordbruk vil komme ut i en eventuell avtale med den søramerikanske handelsblokken.

Bondelaget: – Godt møte

Fra Bondelagets side, deltok nestleder Bjørn Gimming, generalsekretær Sigrid Hjørnegård og ekspert på internasjonale forhold, Hildegunn Gjengedal. Fra statens side, deltok statssekretær Widar Skogen (KrF) i Landbruks- og matdepartementet, statssekretær Magnus Thue (H) i Nærings- og fiskeridepartementet, samt flere fra byråkratiet.

Selv om det fra statens side ikke ble gitt garantier om noe som helst hva angår videre import av storfekjøtt og annet fra Sør-Amerika til Norge, opplevde Gimming møtet som godt og konstruktivt.

Bondelaget hadde i forkant av møtet gjort det klart at jordbruket ikke har noen handelsinnrømmelser å gi. Generalsekretær Hjørnegård har påpekt at Norge allerede har «gitt fra oss kvoter på alle kanter».

– Jeg vil si at vi møtte en forståelse for dette ståstedet under torsdagens møte. Dette var et godt møte. Vi fokuserte på at det ikke må gis inrømmelser, og dét handler ikke bare om storfekjøtt, men også om kylling, frukt og grønt. Handelsblokken som EFTA forehandler med, er blant verdens største eksportører, og har et veldig lavt prisnivå, sier Gimming til Bondebladet.

Han opplever også at Bondelaget og statssekretærene har en lik forståelse av at importvernet faktisk er helt avgjørende for norsk matproduksjon, og at regjeringen må følge opp sine løfter fra Granavolden-plattformen rundt nettopp bevaring av importvernet.

– Statssekretæren i Landbruks- og matdepartementet gikk langt i å si at det ikke er rom for å importere langt mer kjøtt til Norge, påpeker Gimming.

Hva ligger på forhandlingsbordet?

Men departementene gjorde det også klart at dette er forhandlinger. Det betyr gjerne gi og ta, og flere usikkerhetsmomenter.

– Da vet man aldri hva som kan skje. I utgangspunktet har vi en lik forståelse av utfordringene, men samtidig aner vi ikke hva som kan oppstå i en forhandlingsposisjon. Dette var også en av grunnene til at vi ba om møtet. Vi er klar på at jordbruket ikke må bli brukt som et forhandlingskort for å få til en avtale, sier nestlederen i Norges Bondelag.

Han frykter imidlertid at det skal bli en slags parallellitet mellom hva Mercosur oppnådde i sin nye avtale med EU, og hva handelsblokken prosentvis kan bli gitt i en kommende eventuell avtale med EFTA.

Etter førstnevnte avtale, er det klart at 99 000 tonn storfekjøtt gradvis skal innfases til kraftig redusert toll. Brasil skal få mesteparten av kvoten. Prislappen for EU-landbruket, ligger ifølge Norges Bondelag på over 7 milliarder euro.

Annonse

– Vi og landbruket har et felles mål

Men regjeringen står på bøndenes side i denne saken, skal man tro statssekretærene.

– Vi og landbruket har et felles mål for norsk landbruk, og det er å sikre matproduksjonen i Norge. Så er det forhandlinger, med flere parter, så vi kan ikke gi noen garantier. Men vi er ikke innstilt på å inngå en avtale som undergraver norsk matproduksjon, sier statssekretær Widar Skogan (KrF) i Landbruks- og matdepartementet til Nationen etter torsdagens møte.

Statssekretær Magnus Thue (H) i Nærings- og fiskeridepartementet hadde i forkant av møtet signalisert at det var uaktuelt for Norge å inngå en avtale som undergraver grunnlaget for norsk kjøttproduksjon.

– Jeg tror ikke at vi skal gå inn på forhandlingene direkte, men vi ser at importen har gått ned de siste årene. Vi er sikre på at det lar seg forhandle fram en løsning som ikke undergraver norsk produksjon, sier Thue til Nationen.

I Norge er det jobbet hardt for å redusere importen av storfekjøtt, og å bygge opp den norske prosuksjonen. Importen var oppe i 22 000 tonn, men er nå nesten halvert til 12 000 tonn importert storfekjøtt totalt. Næringa forventer en enda lavere import framover.

Når en del av norsk forbruk er «hentet hjem», eller med andre ord har erstattet tidligere forbruk basert på importert kjøtt, vil det være helt feil å gi en rekke nye innrømmelser i videre forhandlinger, mener Bondelaget.

Ulikt klimaavtrykk på kjøttet

Gimming trekker også fram klimaaspektet:

– Vi har nylig inngått en klimaavtale med staten for hvordan få ned jordbrukets utslipp. Om vi ønsker å redusere klimagassutslipp fra norsk matkonsum, kan vi ikke bytte ut klimasmart norsk kjøtt med kjøtt fra Sør-Amerika. Og vi vet at norsk kjøtt har et veldig mye lavere klimagassutslipp, enten det er fra melk eller storfekjøtt, enn kjøtt fra sør-amerikanske land, påpeker Gimming.

Dette fremgår også av rapporten «Tackling Climate Change through livestock» fra FNs organisasjon for ernæring og landbruk.

– Forklaringa er at vi i Noreg har avla fram storfe som veks raskare og er friskare enn beitedyr på den argentinske pampasen. Desse dyra treng dobbelt så lang tid på å nå slaktevekt som norske storfe. Utsleppa av klimagassar minkar når effektiviteten aukar, noko som betyr 2-3 færre år med raping og promping, skriver Reidar Almås i et debattinnlegg i torsdagens Aftenposten.

Almås er professor emeritus ved NTNU, og seniorforsker ved Institutt for rural- og regionalforskning – populært kalt RURALIS.

Neste artikkel

Nofence rigger for vekst