Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Foreslår «melkekvoter» for griseprodusenter

Jarle Jørgensen frykter han må slutte som kombinertprodusent.

Vil ha kvoter: Om forslaget til nytt regelverk blir vedtatt, må han slutte som kombinert produsent, få seg en jobb utenfor bruket og drive som slaktegrisprodusent på hobbybasis, sier Jarle Jørgensen. (Foto: Privat)

Svineprodusent Jarle Jørgensen blir intervjuet av Bondebladets journalist Linda Sunde.

Blir forslaget til nytt regelverk for gris vedtatt, må han slutte som kombinertprodusent, mener Jarle Jørgensen. Han har et annet forslag.

I dag er grensa for en smågrisprodusent uten konsesjon 105 purker. Stadig flere har imidlertid begynt å bruke det som blir kalt «engangspurker». Dermed kan man øke produksjonen, uten å komme over grensa.

I jordbruksoppgjøret i fjor ble partene enige om å stramme inn husdyrkonsesjonsregelverket, blant annet for å håndtere veksten i engangspurkeproduksjon.

Landbruksdirektoratet foreslo å sette en grense på 126 slakta/omsatte/destruerte purker per år.

Landbruksdepartementet økte grensen noe, og sendte på høring et forslag om å sette konsesjonsgrensen på 140 utrangerte avlspurker per år.

Det vil være kroken på døra for dagens drift for ham, mener svineprodusent Jarle Jørgensen fra Ørje.

Norges Bondelag mener det er fornuftig å legge inn litt mer slakk i grensene enn departementet har foreslått, og ber i sitt høringssvar om at maksimalt antall utrangerte purker pr. år bør bli 150.

Må slutte

– Jeg driver kombinert besetning. Jeg ligger på rundt 50 prosent ungpurker. Jeg rekrutterer alt selv. Derfor må jeg ligge på en høy ungpurkeandel. Det nye regelverket slår hardt ut for oss som er kombinertprodusenter, sier Jørgensen.

Om departementets forslag går gjennom, vil det får store følger for ham, mener han.

– Jeg har kommet til at jeg må slutte som kombinert produsent, få meg en jobb utenfor bruket, og drive som slaktegrisprodusent på hobbybasis. Jeg kan ikke gå her og fôre i halvfulle hus.

Kvoter

Svineprodusenten reagerer kraftig på forslaget fra departementet.

Annonse

– Det er engangspurker de vil til livs. De tenker ikke på at de som faktisk har bygd ut til denne produksjonen, har fulgt dagens regelverk. De er på ingen måte kriminelle, som de mange ganger framstilles som. Hva skal de gjøre med driftsbygg som er satt opp lovlig, til å produsere svin i? Er det Venstre sitt forslag til minkprodusentene som også skal gjelde svinebonden? Cannabisproduksjon i fødeavdelingen, og gårdsbutikk i gjødselkummen, spør han.

Også purkene som blir destruerte, skal bli telt ifølge regelverket som er foreslått.

– Hvor mange purker tror dere ikke da vil bli gravd ned, eller brent opp i halmfyrene?

Det kommer til å lukte stekt flesk på landsbygdene, det er jeg overbevist om.

Han foreslår i stedet å innføre kvoter, slik det er i melkeproduksjonen.

– Det burde jo være veldig enkelt å håndheve, også. Ta for eksempel gjennomsnittet av produksjonen de tre siste årene. Der har du det antallet smågris og slaktegris du kan produsere. Blir det overproduksjon på for eksempel fem prosent, må alle levere fem prosent mindre. Slakteriet betaler rett og slett ikke for det som leveres for mye. Dette burde da ikke være så vanskelig å få til.

– Har bygd etter regelverket

Den nye lovgivninga kommer til å ta livet av kombinertbesetningene, hevder Jørgensen.

– Hvor mye penger ville du tape om det foreslåtte regelverket trer i kraft, og du fortsatte som kombinertprodusent?

– Det har jeg ikke regnet på. Men det blir såpass mye at det ikke er forsvarlig å holde på.

– Hvor mye mindre ville du produsert om du fortsatte som i dag, med det nye regelverket?

– Mange hundre gris mindre. Jeg bygde nytt grisehus i 2009, for å fôre opp slaktegrisen jeg produserer selv. Jeg bygde for at dette skulle være en produksjon jeg skulle holde på med til jeg går av med pensjon. Nå er jeg 53 år. Men slik forslaget til nytt regelverk er, blir halvparten av bygningsmassen min stående tom. Det er realiteten, sier Jørgensen.

– Kritikere vil si at du ikke burde bygd på denne måten?

– Jeg har bygd etter regelverket. Jeg har aldri vært i nærheten av å ikke følge lover og regler. Jeg har alltid vært innenfor konsesjonsgrensa.

– Det er mange som har det som meg. Jeg ligger ikke så verst an. Jeg bygde for fire millioner. Det er mange som har bygd for 20 millioner. Det er de som får det tøft, sier Jarle Jørgensen.

Neste artikkel

– Vi hadde tålt raskere opptrapping