Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flere vil ha skog-lærlinger

Antall nye naturbrukslærlinger øker, og særlig er det blitt attraktivt å ta inn elever fra skogfag. Martin Bergan (19) ser for seg ei framtid i skogen.

Trives: Martin Bergan (19) stortrives som lærling hos Tveitan & Bang Tynningslag, som hovedsakelig jobber i Telemark og Vestfold. – Planen er å fortsette med å kjøre hogstmaskin, sier han. (Foto: Tove-Anita Tveitan)

Martin Bergan (19) trives med å jobbe i skogen. Det siste halvannet året har han vært lærling hos Tveitan & Bang Tynningslag i Telemark. Selskapet er i kraftig vekst, og omsatte i 2017 for nærmere 36 millioner kroner. Selskapet jobber hovedsakelig i Vestfold og Telemark med sluttavvirkning og tynning.

Populært med skog-lærlinger

– Det gikk greit å få lærlingplass her, for jeg fikk raskt kontakt med Lars Ragnvald Tveitan (daglig leder). Hverdag er fin. Jeg er ute i skogen og hogger tømmer. Jeg arbeider mest i Telemark, for Løvenskiold og grunneiere rundt Skiensområdet. Men nå holder jeg på i Vestfold, forteller Bergan til Bondebladet.

Han har gått på skogfag ved Nome vgs. avdeling Søve i Telemark, og har nå igjen et halvt år av læretida. Framtidsplanen er klar:

– Jeg ser for meg å være her i bedriften lenge etter at læretida er over. Planen er å fortsette med å kjøre hogstmaskin, sier 19-åringen.

Bedriften han er lærling i, er en av stadig flere som tar inn lærlinger her til lands. Nye tall fra Utdanningsdirektoratet viser at det i 2018 var 28 016 godkjente lærebedrifter i Norge, hvorav 20 312 hadde lærling. Antall lærebedrifter med lærling har siden 2012–13 økt med 18 prosent.

Tveitan & Bang Tynningslag har satset på lærlinger siden 2003, og har pleid å ta inn én ti lto lærlinger årlig. Men nå er bedriften oppe i tre, og en fjerde er på vei.

– Våre erfaringer med lærlinger, er veldig gode – når vi bare har funnet de rette folka. Dette er veldig personavhengig, og lærlingene må selv ha lyst til å være her, forteller daglig leder Lars Ragnvalg Tveitan.

Telemark i tet

På landsbasis har det vært en kraftig økning i antall løpende lærekontrakter i skogfag på utdanningsprogrammet Naturbruk. Og nettopp Telemark peker seg særlig positivt ut.

Annonse

– I hele fylket har vi fra 2013 til 2018 sett en økning på 67 prosent i antall løpende lærekontrakter på Naturbruk. Landsgjennomsnittet er på 61 prosent. På skogfag har det i samme periode vært en økning på 77,5 prosent på landsbasis, opplyser studierektor Atle Rød ved Nome vgs. avdeling Søve.

– Oppsving i skogen påvirker unge

Han mener den positive totalutviklingen man nå ser i norsk skognæring, er én viktig årsak til veksten. Eksempelvis har gjennomsnittsprisen for norsk tømmer økt betydelig i seinere år.

Avvirkningen øker stadig, og mange – deriblant Sveriges tidligere statsminister Göran Persson – tror på en ny tid for skognæringa i hele Norden. Ikke minst på grunn av den betydning skogen ventes å få i omstillingen fra oljebasert økonomi til en økonomi basert på biologiske, fornybare ressurser.

– Vi er nesten inne i en ny gullalder for skogbruket nå. Det er lenge siden aktivitetsnivået i skogen har vært så høyt. Slik sett, er det naturlig med vekst i lærlinger fra skogfag. I tillegg ser vi nå at det er et generasjonsskifte på gang i skognæringa, påpeker studierektoren.

Han gleder seg også over en økning i antall løpende lærekontrakter i anleggsgartnerfaget, samt en stabilitet innen hestefaget.

Flest «meget bra bestått»-elever

For Naturbruk samlet, kom det til 752 nye lærlinger i 2018, mot 689 nye året før. Kurven har vært jevnt stigende siden 2016. Før den tid, var det stagnasjon på området, viser en ny oversikt fra Utdanningsdirektoratet.

Her framgår det også at Naturbruk skiller seg positivt ut resultatmessig. Naturbruk er det utdanningsprogrammet hvor størst andel elever fikk «bestått meget godt» på fag- og svenneprøven i 2017–18. 33,9 prosent bestod meget godt på Naturbruk.

Styreleder Trond Håvar Bjørnstad i Naturbruksskolenes Forening har en teori om hvorfor det er slik:

– På naturbruksskolene er det generelt en veldig høy trivsel blant elevene. Når elevene først har fått et fotfeste, ser vi også et lavt frafall. Elevene er dedikerte, og de er fornøyd med skolen de går på, sier Bjørnstad.

Han trekker også fram at fylkene Vestfold, Buskerud, Finnmark og Nordland har begynt å prøve ut å ha lærlinger to år i skole og to år i lære, i stedet for tre år på skole – som har vært normalen. •

Neste artikkel

Sverige ruster seg for barkbilleangrep