Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Flere får tilskuddstrekk

Staten har økt antall kontroller.

Sogn og Fjordane: Gården til Anders Dragesæt ligger i bygda Innvik i Stryn kommune. Han er en av flere som har fått avkorting i tilskuddet. (Foto: Privat)

Staten vil ha mer kontroll med tilskuddsordningene i landbruket, og har økt antall kontroller.

– Jeg vet veldig mange har fått avkortning i produksjonstilskuddet av grunner som er mer eller mindre idiotiske, sier sauebonden Anders Dragesæt fra Innvik i Stryn.

Anders Dragesæt er en av mange bønder som har fått avkorting i produksjonstilskuddet.

– I min sak, som var i fjor, fikk jeg reduksjon i tilskuddet fordi jeg ikke hadde godkjent gjødselplan. Det var jeg selv som krysset av, det var ikke som følge av kontroll, sier Dragesæt.

For streng straff?

Dragesæt fikk avkortet produksjonstilskuddet sitt med 5 000 kroner.

– At jeg ikke har godkjent gjødselplan, mener jeg er en så liten forseelse at jeg bare burde fått en påminnelse. Om jeg hadde en godkjent gjødselplan, ville jeg nok gjødslet akkurat som i dag. Jeg hadde nok ikke sett på planen, sier han og legger til:

– Det som er med en slik plan, er at den skal være basert på jordprøver som er mindre enn fem år gamle,

Sauebonden mener avkortingen han fikk er en urimelig streng reaksjon.

– Det er et prinsipp om proporsjonalitet i norsk lov. Straffen skal stå i forhold til størrelsen på forbrytelsen, sier han.

Dragesæt mener han i tillegg burde fått mildere straff, fordi han var ærlig.

– Hadde jeg tatt en sjans i fjor og krysset av for at jeg hadde en godkjent plan ville jeg bare fått straff om jeg hadde fått kontroll. Det er det svært liten sjanse for, og jeg burde få redusert straff fordi jeg meldte fra selv. Det er et vanlig prinsipp i norsk rettspraksis, sier han.

Mange brev og mye arbeid

Landbrukskontoret har også lagt ned urimelig mye arbeid i saken, mener bonden i Innvik.

– I forbindelse med den fillesaken fikk jeg ikke mindre enn tre brev fra landbrukskontoret. Det er forskjellige ordninger: Vanlige produksjonstilskudd og regionalt miljøtilskudd. I stedet for å skrive et brev måtte de opprette to forskjellige saker og skrive tre forskjellige brev. Det er noe med størrelsen på saken og arbeidet som blir lagt ned, sier han.

Mer kontroll

Arild Bustnes er næringspolitisk sjef i Bondelaget. Uten å kjenne til Dragesæts sak er også han opptatt av at det må være et rimelig forhold mellom forseelse og sanksjon.

«Det er et prinsipp om proporsjonalitet i norsk lov. Straffen skal stå i forhold til størrelsen på forbrytelsen»

Anders Dragesæt, sauebonde
Annonse

– Det må være samsvar mellom forseelse og sanksjoner som avkorting. Det er et viktig premiss for oss i Bondelaget, sier han.

Mens Dragesæt meldte fra selv er det stadig flere som får avkorting etter kontroll.

– Det er fordi det er mer fokus på kontroll av tilskuddsordninger ute, og en dreining fra det som var den såkalte 5 prosentkontrollen til en mer risikobasert kontroll. Forvaltningen har vel erfaring med hvem de bør ta med i kontroll, sier Arild Bustnes.

Kritikk fra Riksrevisjonen

Han mener en viktig grunn til at det er mer kontroll, er at Riksrevisjonen i flere år har kritisert kontrollen med tilskuddsordningene i landbruket.

– Vi ønsker også å legge til rette for at myndighetene for dekket sine kontrollbehov. Samtidig er det viktig å ivareta bondens behov for klarhet i regelverk og forutsigbarhet, sier Bustnes.

Avdelingssjefen i Bondelaget mener forvaltningen må sørge for at like saker behandles likt.

– Der ligger det regler i retningslinjene landbruksforvaltningen har å forholde seg til. De er tydelig, med rom for skjønn. Den største utfordringen er kanskje at det ikke blir nok likebehandling. For bonden er det viktig at det er likebehandling. Når det gjelder manglende gjødselplan er det et fast prosenttrekk på 20 prosent, sier han.

Savner hjelpsomhet

Dragesæt mener landbrukskontorene tidligere var mer hjelpsomme.

– Om vi går 10 år tilbake var det slik at om du ikke hadde levert søknaden om produksjonstilskuddet ringte noen og spurte: «Anders er du syk? Anders har du glemt det?». Vi har opplevd en dreining vekk fra landbrukskontoret er en etat som er til for å hjelpe deg til at det er en etat som er der for å flytte papir og håndheve regler. Det er en skremmende utvikling.

Sauebonden er ikke begeistret for utviklingen.

– Jeg vet veldig mange har fått avkorting i produksjonstilskuddet av grunner som er mer eller mindre idiotiske. Hele ordningen er rigid. Det er et ord jeg ikke vet hva betyr, men jeg mistenker at det passer inn her, sier Dragesæt.

På spørsmål om Bondelaget kjenner seg igjen i utviklingen Dragesæt beskriver svarer Bustnes slik:

– Vi har hatt veldig fokus på at kommunene prioriterer tilstrekkelige ressurser til landbruksforvaltningen. Der har de betydelig handlingsrom, og vi er litt bekymret for at de ikke bruker nok ressurser på landbruksforvaltningen, sier Bustnes. •

Neste artikkel

– Trenger en enda fastere hånd på gjennomføringen