Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

FK-gave til bønder i Mosambik

Såvarefabrikken lå pakket ned på Hamar i flere år. Inntil det gikk opp for Felleskjøpet at den ville vært genial for samarbeidsbøndene i Mosambik.

22. januar 2014: Viseguvernør Manuel Guimaräes i Nampula-provinsen i Mosambik klipper snoren som dekker døråpningen i den blå bygningen der gaven fra Norge står montert.

To nasjonale tv-team filmer seansen.

Det er en stor dag.

Talene står i kø, og selv maten er gratis, noe som får de lokale bøndene til å fylle tallerkenene sine så fulle at de fem nordmennene som mottar skryten, sliter med å ikke stirre.

Verken mat eller såfrø har vært en selvfølge her.

Men først går vi tilbake i tid.

Soyaen forsvant

Soya var en glemt produksjon i Mosambik da Felleskjøpet først engasjerte seg i landet. 

I 15 år hadde det herjet borgerkrig.

Arbeidere hadde flyktet fra markene. Da krigen var over i 1992, var soyaen forsvunnet.

Minister-jubel

Men i 2003 reintroduserte Felleskjøpet planten, i et samarbeid med Norges Vel og Norad.

Planen var at Norge skulle kjøpe soya fra et av de minst utvik-lede landene i verden, et såkalt MUL-land. Det er ikke toll fra MUL-landene til Norge.

På den måten kunne man hjelpe et fattig land, man kunne få GMO-fri soya til Norge, og man kunne i tillegg vise politikerne i praksis hvor viktig toll er. Uten tollmurer mot effektive land som Brasil, ville MUL-landene ikke ha sjanse til å konkurrere.

Landbruksminister Lars Sponheim og utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson nærmest kappet om å juble høyest over prosjektet.

Solgte heller lokalt

Felleskjøpet ville få opp soyaproduksjonen i Mosambik ved å garantere bøndene både avsetning for varene og fast pris.

Garantien gjorde at de kunne våge å satse på denne nygamle planten.

Samtidig ga de også bøndene lov til å selge varene sine på det lokale markedet, om de heller ønsket det.

Det var det siste som skjedde.

Fôrer opp kyllinger

Svært lite soya fra Mosambik har noensinne ankommet norske havner.

Men i Mosambik har planten virkelig slått an.

Nå blir en fjerdedel av all soyaen som blir brukt i landet, også produsert der.

Og markedet har økt.

Innbyggerne spiser mer kjøtt, og soya blir brukt som fôr til den voksende kyllingproduksjonen i landet.

– Fra et utviklingsperspektiv er foredling i eget land mye bedre enn eksport av en råvare. Slik sett er soyaprosjektet svært vellykket, sier Kai Roger Hennum.

Han er prosjektleder for Felleskjøpets prosjekter i Mosambik.

Når nye områder

Felleskjøpet innså etter hvert at det ville ta lang tid før prosjektet ville føre til afrikansk soya til norske dyr. Det var mer blitt et rent bistandsprosjekt.

I 2006 tok den norske ambassaden i Mosambik over finansieringen.

– Verdikjeden fungerer nå uten særlig støtte. Den ruller og går av kommersielle årsaker. Bistanden handler nå om å nå ut til nye områder, forteller Hennum.

Flaskehalsen

I samarbeid med Norges Vel fant Felleskjøpet ut at de heller ville konsentrere seg om en ting de hadde erfart begrenset produksjonen: Såvarer.

I begynnelsen opplevde de at det var vanskelig å få tak i soyafrø i Mosambik. Frøene måtte importeres fra naboland, og kom for seint til den optimale dyrkingssesongen.

Også seinere var såvarene en begrensende faktor. Frøene var renset korn man ikke kjente opprinnelsen til.

– Vi ønsket mer profesjonell såvareproduksjon, der man kjenner kvaliteten, sorten, arten, og har kvalitetskontroll, forteller Hennum.

Bygde nettverk

Annonse

I 2006 spurte Felleskjøpet den mosambikiske samvirkeorganisasjonen Ikuru, som de hele tiden har samarbeidet svært tett med, om de kunne tenke seg å jobbe med innsatsfaktorer. Det ville de.

Hovedfokuset ble såvarer.

Felleskjøpet tok med seg eksperter og økonomisk støtte fra Norge, og ble rådgiver for Ikuru.

Ikuru har selv hatt ansvar for gjennomføringen.

Samvirkeorganisasjonen har nå bygd opp et nettverk av lokale bønder som oppformer såvarer, som blir kontrollert og sertifisert. Ikke bare av soya, men også blant annet peanøtter, sesamfrø, og forskjellige bønner.

Men alle såvarene blir renset for hånd. Det begrenser kapasiteten, og også kvaliteten.

Norske ansatte ga gjennombrudd

Felleskjøpet har hele tiden prøvd å engasjere de ansatte og tillitsvalgtei selskapet, i Mosambik-prosjektet.

Det skulle gi større konsekvenser enn noen hadde trodd.

Høsten 2011 kom de LO-organiserte i Felleskjøpet Agri og fortalte at de hadde en pott med solidaritetspenger. Var det noe de kunne bidra med?

Felleskjøpet kom med noen forslag – og et av dem tente LO-foreningen på: Å få opp en såvarefabrikk i Mosambik!

– Midlene deres var begrenset, men det var initiativet deres som var viktig. De videreutviklet ideen, forteller Hennum.

Fra støvlagring til ny bruk

Felleskjøpet Agris såvarefabrikk på Tunga i Trondheim var pakket ned, og sto på lager i Hamar. Den var lite brukt, og godt egnet til formålet.

Felleskjøpet Agri besluttet å gi den bort gratis.

Frakten ble i stor grad finansiert av de LO-ansatte, og Norske Felleskjøp og Norges Vel oppdaterte fabrikken slik at den passet til bruken i Mosambik, og hentet ekspertise fra Danmark til å skru den sammen.

Såvareanlegget på Hamar ble også besluttet lagt ned, og dermed fikk de lov til å sende ned hele den helautomatiske pakkelinja, også.

Tresker med stokker

22. januar 2014

Det har gått over to år siden ideen ble skapt, og i dag er dagen her.

Taler har blitt hørt, mat har blitt spist, og snoren er klippet.

Nå skal de rundt 50 frammøtte endelig få se maskinen de har hørt om, i arbeid.

I et område der tresking foregår ved å slå på avlingen med stokker, og rensing skjer ved å riste den på et flettet fat, er forventningen stor.

På pall på 1,2,3

Viseguvernør Manuel Guimaräes og Norges ambassadør Mette Masst trykker på knappen sammen.

Maskinen begynner å bråke.

Sekk etter sekk med urenset mais sprettes og tømmes i trakten. Frøene går inn i det lukkede hjertet i maskinen, og renses. De går videre over det ristende skakebordet, der de tyngste frøene går til høyre, de letteste til venstre, og så til vekten, der de veies opp. 50 kilo tappes i hver sekk. Symaskinen syr dem igjen. Belter frakter sekkene videre og skyver dem opp på en ventende pall. 24 sekker per pall, fiks ferdig.

– Det var et stort øyeblikk, sier Lars Fredrik Stuve, administrerende direktør i Norske Felleskjøp.

– Kvantesprang

– Viseguvernøren virket veldig imponert. Jeg tror ikke han skjønte hva slags arrangement han skulle på, før han fikk se maskinen jobbe. Men jeg tror han reiste hjem med en helt ny forståelse. Dette genererer stor aktivitet og arbeidsplasser, sier Stuve.

Hele styret i Ikuru var til stede.

– De uttrykte at dette er en stor gave, og et veldig viktig bonde til bonde-samarbeid. De er opptatt av at Felleskjøpet og Ikuru har samme filosofi, og at vi er brødre, forteller Hennum.

– Nå som de har fått et anlegg som kan levere både mengde og kvalitet, kan Ikuru bli en betydelig større såvareprodusent. For dem er dette et kvantesprang, sier han.

Les hele saken i Bondebladet

Neste artikkel

Innovasjon Norge prioriterer ikke korntørker i Trøndelag