Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fikk innspill om hvordan styrke norsk melk

Landbruks- og matministeren møtte tirsdag en samlet norsk meierisektor for å diskutere konkurransesituasjonen i Norge.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) innkalte mandag en samlet meieribransje for å få aktørenes innspill om dagens konkurransesituasjon. Foto: Anders Sandbu

Regjeringen ser behov for å styrke konkurransen i markedet, og få opp konkurransekraften til norske meieriprodukter. Bakteppet er en stadig økende import av meieriprodukter fra EU, og at eksportsubsidiene skal fases ut i 2020. Sistnevnte er alene ventet å gjøre minst 8 prosent av den norske melka overflødig.

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale (Frp) har ønsket innspill fra alle aktørene på hvordan de vurderer dagens konkurransesituasjon, både innad i det norske meierimarkedet og mot import fra EU. Og det fikk han under tirsdagens møte med en samlet meierisektor.

Tine-direktør Johnny Ødegård er glad for Dales initiativ, og er klar på hvor hovedutfordringen ligger:

– Meierivarene utgjør samlet kanskje 15 milliarder av en samlet matomsetning gjennom dagligvarehandelen på godt over 100 milliarer. Selv den gjengen som har vært samlet her i dag, er til sammen bare en 15 prosent-aktør. Det Tine har vært opptatt av å få fram, er at vi presses av import og vegetabilske produkter, og alle andre sunne drikkevarer og påleggssorter. Vi opplever en sterk konkurranse, sier Ødegård til Bondebladet etter møtet i Landbruks- og matdepartementet.

Han sier det for Tines del har vært viktigere å styrke melkas konkurransekraft, enn å "bruke offentlige virkemidler på å omfordele penger innenfor en liten norsk meierinæring".

– Og dette tror jeg også vil være statsrådens hovedfokus framover: Hvordan meieriindustrien kan ta en større andel av dette 100 milliardersmarkedet.

– For sterk virkemiddelbruk

Som Bondebladet tidligere har omtalt, bruker staten i dag 180 millioner kroner i året på å subsidiere Tines konkurrenter. Konsernsjef Hanne Refsholt, som snart går av, har uttalt til Bondebladet at dette virkemiddelet bare er med på å kraftig forsterke Tines volumnedgang.

Ødegård mener, som Refsholt, at det nå er på tide med justeringer i disse midlene.

– Denne overføringen av penger skjer gjennom en avgift på norsk drikkemelk og ferske produkter, og så flyttes pengene over til Tines konkurrenter. Vi mener virkemiddelbruken er for sterk, og at den ikke burde vært finansiert med avgift. I den grad vi skal ha denne type virkemidler, kan ikke melkeprisen bære dem. Man må finne andre måter å finansiere denne type virkemidler på, sier direktøren.

Han sier disse millionene utgjør 12-13 øre per liter melk, og rammer drikkemelka og andre ferske produkter hardt.

Annonse

Totalt sett opplever han at det er "ganske god" konkurranse på leverandørleddet, men at det er større utfordringer seinere i verdikjeden.

Q: – Ikke sunn konkurranse i dag

Tine-konkurrent Q Meierier fyller i år 20 år. I seinere år har Q økt sin markedsandel fra 7 prosent i 2005 til 24,2 prosent i dag. Men Q opplever ikke dagens konkurranse som sunn.

– Da vi startet opp, hadde vi ingen varemerker, ingen kunder og ingen markedsandeler. Siden den gang har det skjedd litt. Men om du måler hva sunn konkurranse skal være, ut fra et konkurranseparameter, så er vi ikke der. Og det er trist for forbrukerne, for det går ut over mangfoldet, sier administrerende direktør Bent Myrdahl til Bondebladet.

Han er også sterkt bekymret for konsekvensene av utfaset eksportstøtte til mellom annet Jarlsbergost, som skal skje fra 2020.

– Vi står overfor dramatiske omstillingsgrep, for bortfallet av norsk melk kan fort bli over 10 prosent – om man regner inn redusert matsvinn og det Jarlsbergosten egentlig har stått for. Vi ser at vesentlige kategorier som melk, yoghurt og ost går ned. I fjor var nedgangen på 3 prosent, og vi ser en nedgang med samme fart i år, sier Myrdahl.

PU-ordningen ligger fast

Han sier det aller viktigste er forutsigbare rammevilkår. Myrdahl er glad for at Dale under møtet understreket at dagens prisutjevningsordning for melk (PU-ordningen) ligger fast. Hensikten med ordningen, er å bidra til at melkeprodusentene får samme pris for melken uavhengig av geografisk lokalisering og anvendelsen på meieriet. Ordningen skal legge til rette for at målprisen på melk kan oppnås. I tillegg er det et viktig hensyn å sikre like konkurransevilkår for meieriene som deltar i ordningen.

– Dette var betryggende å høre fra Dale. Vi er i ferd med å bygge ut meieriet vårt, og da trenger vi å høre at det skal være forutsigbart framover.

Dale bekrefter budskapet overfor Bondebladet etter møtet.

– Bunnplanken er PU-ordningen og de satsene som ble endret i fjor. Det er dagens PU-ordning bransjen kan regne med over tid. Dette betyr for alel praktiske formål at det også er trygt å gjøre investeringer i melkesektoren med det som utgangspunkt, sier Dale.

Neste artikkel

BU-prisen til Nordbø gard og stule