Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Fant høy konsentrasjon av mikroplast i grønnsakjord

I vannområdet Morsa, i et område hvor det dyrkes grønnsaker, ble det registrert rundt 2 000 plastpartikler per kilo jord.

Konklusjonen er at konsentrasjonene av mikroplast i jordprøvene var lave, men med ett klart unntak: Et areal hvor såkalt ikke-biobasert bionedbrytbar plast av typen PBAT ble benyttet som jorddekke. (Illustrasjonsfoto: Karl Erik Berge)
Konklusjonen er at konsentrasjonene av mikroplast i jordprøvene var lave, men med ett klart unntak: Et areal hvor såkalt ikke-biobasert bionedbrytbar plast av typen PBAT ble benyttet som jorddekke. (Illustrasjonsfoto: Karl Erik Berge)

Et nytt forprosjekt fra Norsk institutt for vannforsk­ning (NIVA) har sett på blant annet kilder til plast i norsk landbruk. Vannområdet Morsa (Vansjø-Hobølvassdraget) ble valgt som studieområde.

Dette er et vassdrag med utspring fra skog- og myrområder i Østmarka i Oslo og utløp gjennom Mosseelva i Moss, Østfold. Morsa ble valgt fordi det fra før drives mye miljøovervåking i området.

I prosjektet ble det tatt vann- og jordprøver fra arealer hvor korn, gress, grønnsaker og bær dyrkes.

– Veldig høye nivå

Forskerne har sett på muligheten for spredning av mikroplast fra landbruksjord til vannmiljøet. Konklusjonen er at konsentrasjonene av mikroplast i jordprøvene var lave, men med ett klart unntak: Et areal hvor såkalt ikke-biobasert bionedbrytbar plast av typen PBAT ble benyttet som jorddekke.

Her, i et område hvor det dyrkes grønnsaker, ble det registrert rundt 2 000 plastpartikler per kilo jord.

– Vi vet ikke om denne mikroplasten er fra i år eller ti år tilbake i tid, men nivåene er veldig høye. De høye konsentrasjonene av mikroplast på dette ene stedet, er slikt man finner i asiatiske land, målt i antall partikler hvor det er intensivt landbruk. Vi vet ikke hvordan dette brytes ned i norsk natur, forteller prosjektleder Sissel Brit Ranneklev i NIVA.

Annonse

Hun påpeker at forskerne ble veldig overrasket over at det var så høye konsentrasjoner av mikroplast i jorda i dette ene området, og så lite i annen jord. Det var imidlertid kun det øverste jordlaget som her ble undersøkt.

Usikre på konsekvensene

Undersøkelsen NIVA har gjort, er nybrottsarbeid. Faktisk er det første gangen noen har innhentet tall på mikroplast-ansamlinger i landbruksjord, ifølge Ranneklev.

Også internasjonalt, er det fram til nylig gjort veldig få undersøkelser av mikroplast i landbruksjord.

Eksakt hvilke effekter høye konsentrasjoner av mikroplast har, vet man ennå lite om.

– Vi vet ikke helt hvilken effekt ansamlingene av mikroplast har på jordkjemi, mikrobiologi og egenskaper til jorda, forteller prosjektlederen.

Det man derimot vet, er at slam kan være en kilde til mikroplast.

Ranneklev understreker at alt er i henhold til regelverket, men at NIVA ikke vet om plasten er egnet for norske forhold.

– Da vi fant såpass høye konsentrasjoner av mikroplast, kan det tyde på at plasten brytes saktere ned enn forventet. Tidligere nedbrytningstester av plasten er gjennomført ved 25 grader celsius, og vi vet ikke hva som skjer når temperaturen er lavere. Men kunnskap om hva som skjer ved bruk av slik type plast i norske forhold er nødvendig, sier prosjektlederen.

Neste artikkel

KPMG frifunnet i erstatningssak i Oslo Tingrett