Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Etterlyser opplæring av grunneiere

Mer målrettet opplæring av grunneiere, er blant anbefalingene i evalueringsrapporten etter de mange skogbrannene i Sokndal i vår.

Det trengs en mer strukturert og målrettet opplæring av grunneiere som skal drive med bråtebrenning, påpeker Fylkesmannen i Rogaland i en ny evalueringsrapport. Her fra en av mange skogbranner i Norge under fjorårets tørkesommer. Illustrasjonsfoto: Mostphotos

Sør- og Østlandet ble hardt rammet av skogbranner i fjor sommer. Bare på én julidag oppstod 118 skogbranner i disse landsdelene. Også i Sverige og Danmark florerte det med skogbranner.

I vår har det også vært flere skogbranner, og blant enkeltkommuner ble ikke minst Sokndal i Rogaland hardt rammet. Det var stor fare for at brannen skulle spre seg mot Hauge i Dalane. Røyken fra brannene, kombinert med vindretningen, førte til at mange husstander ble evakuert.

Nå har Fylkesmannen i Rogaland skrevet en evalueringsrapport om håndteringen av disse brannene. Mye fungerte bra, men det pekes også på en rekke læringspunkter. Opplæring av grunneiere er sentralt, mener Fylkesmannen.

– Sertifisering bør vurderes

– Det bør være en mer strukturert og målrettet opplæring av grunneiere som skal drive bråtebrenning og svi av lyng og kratt på sine eiendommer. Alle som skal gjøre en slik aktivitet har plikt til å melde ifra til brannvesenet, men bør etter Fylkesmannens vurdering kunne dokumentere at de har tilstrekkelig kompetanse for denne oppgaven. En form for sertifisering bør vurderes, skriver Fylkesmannen i Rogaland.

Fylkesmannen mener videre at Rogaland brann og redning IKS, som det største brannvesenet i fylket, bør ta initiativ til å lage et felles kursopplegg sammen med de andre brannvesenene i Rogaland. I et slikt kursopplegg er det viktig å spille på eksisterende kompetansepersoner for brenning av lynghei som finnes i næringen, påpeker Fylkesmannen.

Annonse

Evalueringsrapporten kommer i kjølvannet av et evalueringsmøte etter brannene i Sokndal 20. mai 2019.

Ansvarsfordeling

Fylkesmannen peker på flere andre punkter til videre læring, deriblant:

* I innledningsfasen var det forvirring om hva som var kommunal kriseledelse (KKL) og hva som var kommandosentral for politiets lokale innsatsledelse (ILKO). Det ble opplevd å være for mange tilstede og uklarhet i hvem som bestemte hva.

* Det var ikke alle aktørene som deltok som var klar over hvordan og hvem som koordinerte alle skogbrannhelikoptrene som var i innsats. Det er noe politiet og Rogaland brann og redning bes følge opp i regionalt øvingsutvalg, og gi opplæring i ved fremtidige øvelser.

* Når grunneiere og bønder er i innsats for å slukke branner, må godgjøring og forsikring være avklart på forhånd. Det bør være faste avtaler som er like fra kommune til kommune.

* Hver aktør som var involvert i brannen, må lage sin egen evalueringsrapport og sine egne læringspunkter.

Neste artikkel

Forsker: – Det brenner for lite