Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Er vi ikke bærekraftige, er vi «dead meat»

Danmarks statsminister er klokkerklar på at både bøndene og forbrukerne må endre seg i mer klimavennlig retning.

Bærekraftig landbruk og klimaendringer var hovedtema under Danish Crown-konferansen «Meat 2030» onsdag denne uka. Der understreket en rekke høyprofilerte ledere behovet for mer og raskere handling i landbruket for å få ned utslippene i primærnæringa.

– Må endre atferd

– Vi kan ikke fortsette som nå. Vi er nødt til å endre den måten vi spiser på, den måten vi agerer på og den måten vi produserer på, sa Danmarks statsminister Lars Løkke Rasmussen under konferansen, ifølge Landbrugsavisen.

Han er glad for at det danske slakteriselskapet Danish Crown har gått inn i klimadebatten, noe han mener viser sunn fornuft hos selskapet. Men Løkke Rasmussen er utålmodig:

– Vi ligger etter tidsplanen, og vi er nødt til å handle. De gode nyhetene er at vi har alt det vi trenger for å kunne handle, påpekte han.

Toppsjefen i Danish Crown, Jais Valeur, gjorde det klart at kjøttindustrien utfordres på klimasiden.

– 14,5 prosent av all CO2 utledes fra vår industri. I stedet for å lukke øynene og håpe på det beste, vil vi gjerne spille en aktiv rolle og forsøke å finne en løsning. Bøndene er klare. Det er ingen som elsker natur, dyr og landskap mer enn bøndene. Og de kan levere det markedet gjerne vil ha, sa Valeur.

Annonse

Forventer økt klimapress på bøndene

Også her hjemme, er det ventet at landbruket vil møte økt press på å få ned egne klimagassutslipp. Norge har, i samråd med EU, forpliktet seg til å redusere utslippene fra såkalt ikke-kvotepliktig sektor (herunder jordbruk og transport) med 40 prosent innen 2030. Hvordan kuttene skal fordeles mellom de ulike sektorene, er ikke avklart – men flere instanser mener at norsk landbruk må ta en lederrolle.

Men utviklingen har de siste årene gått i feil retning. Mens klimagassutslippene i hele Norge har falt med 1,7 prosent fra 2016 til 2017, har klimapila vendt nedover for landbruket de siste to årene. For jordbruk, samt kategorien «industri og bergverk» er tallene slik:

• 2015-2016: Utslippene økte med 0,7 prosent

• 2016-2017: Utslippene økte med 1,0 prosent.

– Jeg vil tro økningen har sammenheng med at vi lykkes bedre med å produsere og konsumere mer mat i Norge enn tidligere. Økt selvforsyning kan ha gitt økte utslipp. Vi vet også at antall husdyr totalt har økt. I grunn er dette positivt, siden vi lykkes med å få folk til å kjøpe mindre importert mat, sa Bondelagets nestleder Bjørn Gimming til Bondebladet i august.

Neste artikkel

Ap vil sparke i gang kornlagring