Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Dette vil koste alle norske melkebønder

Melkemengden skal ned. I høst skal det bestemmes hvordan.

Til staten: Når man selger melkekvote, må man i dag selge 20 prosent til staten. – Den prosenten kan økes. Man kan også lage en særskilt utkjøpsordning for en kort tiltaksperiode. Dette er tema som skal drøftes framover til 1. oktober, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes. Her sees mjølkekyr i Bjerkreim, Rogaland. Foto: Bondebladet
Til staten: Når man selger melkekvote, må man i dag selge 20 prosent til staten. – Den prosenten kan økes. Man kan også lage en særskilt utkjøpsordning for en kort tiltaksperiode. Dette er tema som skal drøftes framover til 1. oktober, sier bondelagsleder Lars Petter Bartnes. Her sees mjølkekyr i Bjerkreim, Rogaland. Foto: Bondebladet

I 2021 vil det ikke lenger være mulig å eksportere Jarlsbergost med eksportstøtte. Rundt 100 millioner liter melk har blitt brukt til dette formålet i året i Norge. Den melka må enten brukes til noe annet – eller ikke produseres.

Markedsregulator Tine anslår nå at lite eller ikke noe av melkemengden som blir til overs, vil kunne fases inn i det norske markedet.

– Stopp i eksportstøtte er vedtatt av Stortinget. Bondelaget har derfor jobbet hardt for at Stortinget skal vedta kompenserende tiltak til melkebøndene. Men utover en engangssum for omstillingsmidler til storfekjøttproduksjon, sier Stortinget blankt nei til noe annet, og har bestemt at disse kostnadene må melkebøndene bære selv, sier Lars Petter Bartnes, leder i Norges Bondelag.

– Meieriindustrien må sette markedsarbeidet øverst på prioriteringslista, og øke anvendelsen av melk gjennom produktutvikling og nye omsetningskanaler. Norske melkebønder står tilbake med utfordringen om å ta ned produksjonen med åtte prosent på halvannet år, sier Bartnes.

Men hvordan skal det gjøres?

Ønsker debatt

I jordbruksforhandlingene i år ble partene enige om å sette ned en arbeidsgruppe som skal utarbeide et opplegg for dette. Det skal være klart senest 1. oktober i år.

I tida framover ønsker Bondelaget en debatt om mulige løsninger for å tilpasse melkemengden til det som vil være behovet fra 2021.

– Det er flere alternativer som kan nyttes for å tilpasse produksjonen. Ensidig bruk av forholdstall vil ramme alle likt, men det kan få langsiktig negativ økonomisk virkning. For å unngå at tilpasninga tar lang tid, er det mulig å se for seg ulike løsninger av utkjøp, sier Bartnes.

Vil koste

De to siste kvoteårene har den andelen av melkekvota som har blitt solgt til staten, ikke blitt solgt ut igjen til andre melkeprodusenter. Det har tatt ut 4–6 millioner liter årlig. Men det er ikke nok.

Når man selger melkekvote, må man i dag selge 20 prosent til staten.

– Den prosenten kan økes. Man kan også lage en særskilt utkjøpsordning for en kort tiltaksperiode. Innenfor dette er det ulike muligheter for hvordan man lager ordningen, rent teknisk. Dette er tema som skal drøftes framover til 1. oktober, sier Bartnes.

I dag er det imidlertid stor forskjell på prisen om man selger til staten eller til en annen bonde.

Annonse

– Man må endre prisen slik at man får effekt av tiltaket, sier Bartnes.

– Slik at bønder får lyst til å selge?

– Ja, det er målet med ordningen, sier han.

Oppkjøpet skal finansieres med penger fra omsetningsavgiften for melk. Dermed vil omsetningsavgiften øke.

– Dette vil koste og merkes av alle melkebønder. Det gjelder for oss å finne den løsningen som smerter minst, sier Bartnes.

Geografiske hensyn

Det legges opp til redusert forholdstall med virkning for kvoteåret 2020.

Dersom utkjøp av melkeprodusenter blir del av pakka, blir det iverksatt med volumvirkning fra og med kvoteåret 2021.

Protokollen viser at det skal tas geografiske hensyn. Det skal legges vekt på at produksjonsregionenes andel av grunnkvoten videreføres om lag på dagens nivå, står det.

Ble leie-bråk

– Dere foreslo i årets jordbruksforhandlinger at bønder som inngår leiekontrakt, må selge 20 prosent av kvoten når de leier den ut. Er den ballen lagt død?

– Det er ikke med i årets jordbruksavtale. Det er store forventninger til å finne tiltak som bidrar til at en større del av kvoterettighetene blir eid. Det må vi se på videre, sier Bartnes.

– Ble du overrasket over de sterke reaksjonene som kom på forslaget?

– Nei, jeg ble ikke overrasket. Jeg er klar over at enkeltbruk kom til å bli rammet av forslaget. Men det blir blitt godt mottatt av de aller, aller fleste melkeprodusentene. Dette er en del av diskusjonen, sier Lars Petter Bartnes.

Neste artikkel

Salg av melkekvote åpner 2. januar