Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Brexit: Mener regjeringen svikter norske interesser

– De tar ikke engang kampen, sier Senterpartilederen.

Så sant Storbritannia tar folkeavstemningen om EU-medlemskap på alvor kommer EU til å miste sin nest største økonomi. Storbritannia utgjør omtrent 18 prosent av EUs totale økonomi, så verdien av Norges tilgang til det europeiske markedet blir mindre når britene forlater unionen. Storbritannia er også en av Norges største handelspartnere. Sp-leder Trygve Slagsvold Vedum mener det må få konsekvenser når vi forhandler om markedstilgang landbruket i EU skal ha i Norge.

– Jeg mener det er helt opplagt at når Storbritannia, som er 18 prosent av EUs økonomi, går ut av unionen må det få konsekvenser. Det er en av EUs to største økonomier, og utgjør en femtedel av økonomien, sier han.

Presset

Landbruket er i utgangspunktet unntatt EØS-avtalen, men EU har kvoter for eksport av landbruksvarer til Norge gjennom EØS-avtalen. Disse skal gjennomgås annethvert år i de såkalte artikkel 19 forhandlingene (se faktaboks). På spørsmål fra Vedum i Stortinget ga EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker Vedum rett i at verdien av avtalen blir påvirket av Brexit.

– Jeg tror alle forstår at jeg ikke kan gå langt inn i detaljene nå med tanke på hvilke vurderinger som gjøres fra norsk side. Men vi merker oss de synspunktene som kommer, og så er det klart at EU med og uten Storbritannia er to forskjellige størrelser. Så må man se på hvordan det eventuelt skal fanges opp i de forhandlingene som fortsatt pågår, og som ikke er sluttført, sa statsråden i Stortinget tirsdag 20. september.

På oppfølgingsspørsmål fra Vedum om regjeringen har kommet med innspill etter avstemningen i Storbritannia innrømmet likevel ministeren at de ikke har gjort det.

Artikkel 19

EØS-avtalen omfatter ikke landbruksvarer.

Likevel står det i avtalens artikkel 19 at vi annethvert år skal gjennomgå vilkårene for handelen med basis landbruksprodukter.

Disse forhandlingene skjer med sikte på gradvis liberalisering innenfor rammen av partenes respektive landbrukspolitikk.

– Det har ikke vært kontakt etter 19. april. Vi venter nå på tilbakemeldinger fra EU, svarte EØS- og EU-minister Elisabeth Aspaker.

Norske interesser

Vedum mener regjeringen har sviktet på dette området.

– Jeg mener de ikke tar ansvaret sitt på alvor, vi må ha det inn i protokollen at når Storbritannia går ut må det ha konsekvenser. Vi kommer kanskje også til å måtte gi kvoter til Storbritannia. Regjeringen må ta vare på norsk matvareindustri og norsk landbruk. Det er en ærlig sak og kjempe og tape, men når de ikke engang prøver har de sviktet, sier han.

Artikkel 19 forhandlingene begynte i februar 2015, og skal etter planen være ferdige i år. På tross av at vi er relativt få i Norge er vi det sjette viktigste markedet for landbruksprodukter fra EU.

– Forhandlingene er i sluttfasen, og det er helt tydelig at det er i siste linje i EU. Tollvernet er helt avgjørende for at vi skal kunne ha et velfungerende tollvern at vi ikke skal gi for store kvoter, sier Vedum.

Annonse

– Hvor viktige er artikkel 19 forhandlingene?

– Ta melk som et eksempel: En norsk melkeprodusent har litt over 5 kroner literen til Tine, mens bonden i Sverige får to kroner. Alle norske melkebøndene, også de største, vil tape mye penger. Gir vi for store kvoter er det ikke mulig å opprettholde norsk landbruk, sier Vedum.

Uenige om interesser

Aspaker sa i sommer til Aftenposten at regjeringen ikke nødvendigvis var positive til å slippe britene inn som Efta-land. Både Anniken Huitfeldt (ap) og Vedum utfordret ministeren på dette.

– Den norske regjeringen har kun ett oppdrag, og det er først og fremst å ivareta norske interesser. Det er godt mulig å tenke seg at norske interesser og britiske interesser ikke nødvendigvis sammenfaller. Det er godt mulig å tenke seg at norske interesser og britiske interesser ikke nødvendigvis sammenfaller. EFTA er skrudd slik sammen at det er et konsensusorgan, så dersom ett land mener at dette ikke går, vil det kunne velte et EFTA-medlemskap for Storbritannia, sa Aspaker.

Nettopp at alle medlemsland i Efta har vetorett ser Vedum på som en fordel.

– Vi er positive til det. I Efta kan vi ikke bli overkjørt, hvert land sin stemme og gjensidig vetorett. Det vil i stort tjene våre interesser, selv om det er klart at vi har ulike handelsinteresser.

– Hvorfor er det i vår interesse?

– Jeg mener det kan være en fordel fordi Efta-landene blir mye sterkere enn vi har vært. Det er Europas nest største økonomi. I tillegg er Norge og Sveits store økonomier, så det vil gi Efta mer tyngde i forhold til EU.

Neste artikkel

Uenige om Mattilsynets klagebehandling