Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bonden må tjene såpass for å kunne fornye drifta

– Økonomien i melkeproduksjonen har aldri vært bedre, men bøndene tjener ikke mer enn de må for å gjennomføre nødvendig fornyelse, sier Andreas Lundegård.

Tveit Regnskap AS samler og utgir økonomiske nøkkeltall for gårdsbruk i Nord-Rogaland og Sunnhordland. Foto: Arkivfoto og Tomin Meling (innfelt)

Lars Olav Haug intervjuer Andreas Lundegård, økonomirådgiver i Tveit Regnskap AS.

Tveit Regnskap AS samler og utgir økonomiske nøkkeltall for gårdsbruk i Nord-Rogaland og Sunnhordland. Firmaet fører regnskap for 1 700 bruk totalt, og har fulgt utviklingen gjennom 30 år på 200–300 familiebruk som har hovedinntekten fra landbruket.

Nå er Tveit ute med nøkkeltall for 2017. Næringsinntekt før avskriving viste en oppgang på 5 200 kroner til 583 000 kroner fra 2016 til 2017, basert på gjennomsnittet for 211 bruk på Haugalandet og Sunnhordland. Inntektsurven har flatet ut etter toppårene 2013–15.

2017 var dessuten året da det aldri sluttet å regne …

LITT for lite det beste

– Både melk og storfekjøtt fortsatte den positive utviklingen, mens inntekten gikk ned for sau og gris. Resepten på å gi husdyrbøndene god inntjening er såre enkel, men likevel så vrien å oppnå, nemlig å produsere akkurat nok eller helst litt mindre enn det markedet etterspør. Overproduksjon presser utbetalingsprisen, og dermed bondens inntjening. Det er markedsbalansen og gode priser som sikrer melk- og stofebøndene en grei utvikling, sier Lundegård.

Han legger til at himmelen likevel ikke er skyfri. For hva vil skje med volumet når Jarlsbergeksporten opphører i 2020?

– Melkeprisen har gått opp med bortimot en krone literen de siste fem årene. Når Tine går godt, drypper det på bøndene også, og Q-Meieriene følger den samme prisløypa. Produsentene er spent på om noen må ta ned melkemengden, og om vi klarer å bevare økonomien.

Må følge utviklingen

– Gjennomsnittskvoten i Nord-Rogaland og Sunnhordland ligger på 125–130 tonn. Dekningsbidraget endte på 31 200 kroner per ku i 2017, og inntjeningen må være såpass som den er for at de skal kunne investere og fornye driftsapparatet. Vi må bare være med på den teknologiske utviklingen, og et nytt fjøs til 60 kyr koster 10–12 millioner kr for den som vil bygge så stort.

– Melk er en politisak produksjon, og det er avgjørende for totaløkonomien i landbruket hva som skjer med melka. Det blir også viktig at Tine klarer å beholde lønnsomheten i industrileddet, poengterer Lundegård.

Annonse

Tjente bra på gris

– Hvilke utsikter ser du for dyreslagene som har overproduksjon i dag?

– Markedsbalanse er viktig. Gris har alltid svingt, og tallene fra 2017 viser at grisebøndene fortsatt tjente bra, med et dekningsbidrag på 350 kroner per slaktegris. De som gir gass har tjent bra fram til nå, derfor går heller ikke produksjonen ned. Det er bygd flere nye slaktegrishus, og i dag koster det 7–8 millioner kroner. Da blir økonomien lett sårbar med et lavere inntektsnivå.

Fyller ikke opp med sau

– Mange av sauebøndene har inntekt også utenom bruket, men det er bygd en del nye sauefjøs de siste årene. Noen av de mindre gir seg, likevel er det mange som ikke har fylt opp de nye fjøsene. Det advares mot nyetablering på sau, men naturlig utbygging kan forsvares hvis gården har nok jord og beite. Vi ser at diesel og gummi tynger regnskapene for de som leier jord langt unna.

– Men vær oppmerksom på at det krever mye mer arbeid å gå fra 200 til 300 vinterfôra sauer. Smittepresset øker, og det blir behov for mer beite. Mellomstore bruk med sau og ammeku er sunt her i området, med utgangspunkt i brukenes ressursgrunnlag, sier Lundegård.

Han peker også på at inntekten kommer raskere når man utvider sauebesetningen, i forhold til ammeku.

– Ammekuprodusentene kan bli straffet fort fordi de drar med seg et økonomisk etterslep. De må være forsiktig og unngå overproduksjon. Det beste er LITT underskudd, sier Lundegård.

Dialog med dyrevernere

– Er det fare for overproduksjon av storfekjøtt også?

– Det er veldig trøkk på rødt kjøtt med bakgrunn i forbrukertrender og klimaoppfatninger, og negativt fokus kan slå ut i produksjonene. Produsentene må gå i dialog med dyrevernere fordi de har mye makt, være lydhøre og informere om hvordan vi driver. Så slipper vi i det minste å diskutere faktafeil. Ta eksemplet med miljøbur vs. aviar. Mange tror jo hønene går fritt utendørs, påpeker Andreas Lundegård til slutt. •

Neste artikkel

Ingen konkurssmell etter tørken