Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondelaget frykter ikke «svenske tilstander»

Svenske bønder opplever hets, trusler og hærverk.

Alvorlig: En kartlegging Göteborgs-Posten har gjennomført, viser at det over de siste tre åra er registrert over 200 alvorlige saker med en bonde som fornærmet part. (Illustrasjonsfoto: Øystein Heggdal)

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes merker at debatten mellom landbruket og dyrevernsaktivister spisser seg til. Men han ser ingen fare for at det blir like ille som i Sverige.

Drapstrusler. Ildspåsettelser. Hærverk. Hetsing av barna til bønder. Dette er bare noe av det svenske bønder opplever i møte med ekstreme dyrevernere.

En kartlegging Göteborgs-Posten har gjennomført, viser at det over de siste tre åra er registrert over 200 alvorlige saker med en bonde som fornærmet part.

– Tøffere debattklima i dag

Her hjemme, finnes det ingen oversikt over omfanget av hets og trusler mot bønder. Men bondelagsleder Lars Petter Bartnes merker at det har skjedd noe med debattklimaet også i Norge, når landbruket og dyrevernere møtes.

– For det første, ser vi at debatten om hvordan mat produseres, blir mer og mer relevant for en større del av befolkningen. Jeg er glad for at forbrukere og folk flest er nysgjerrige på hvordan mat produseres. Samtidig merker jeg at virkemidlene og ordlyden i debatten strammer seg til. Vi kjenner situasjonen rundt pelsdyrnæringa for noen år tilbake. Vi har også hatt en lengre debatt knyttet til hold av verpende høner og oppstalling i så måte. Jeg merker et tøffere debattklima nå enn for noen år siden, sier Bartnes til Bondebladet.

– Er det enkeltproduksjoner som per i dag er mer utsatt enn andre?

– Med utgangspunkt i erfaringer fra situasjonen i naboland rundt oss, er de kraftfôrkrevende produksjonene utsatt for oppmerksomhet fra de kritiske miljøene. Det er grunn til å tro at hvis situasjonen skulle nærme seg «svenske tilstander», kan det fort skje opp mot disse produksjonene. Men jeg frykter ikke svenske tilstander her hjemme.

Annonse

Press på eggproduksjonen

Han legger til at alle aktører i debatten om matproduksjon er tjent med å ha tilslutning i folket. Han minner også om demokratiske spilleregler og krav til en form for høflig omgang.

Flere pelsdyrprodusenter har vært utsatt for dyrevernere som egenhendig har brutt seg inn på gårder og filmet det de så.

– Pelsdyrnæringa var utsatt for stygge eller uheldige hendelser. I seinere tid har det vært presset fram en situasjon der verpende høner blir presset over i frittgående anlegg, selv om lovverket ikke krever det, minner Bartnes om.

Større avstand til bonden

Bartnes mener en årsak til et hardere debattklima kan være en større avstand mellom matprodusenter og folk uten tilknytning til landbruket.

– Når det nå er en større avstand til bondens jobbing med matproduksjon, og et svakere kunnskapsgrunnlag knyttet til hvordan bonden jobber med matproduksjon, er det naturlig at det også blir lettere å ta stilling i debatten på et annet kunnskapsgrunnlag, sier bondelagslederen.

Han mener bondeorganisasjonene og den enkelte bonde har mye å bidra med i arbeidet med å styrke folks kunnskapsgrunnlag.

– Samtidig, knyttet til eksempelvis dyrevelferd, er det viktig at vi følger regelverket og at Mattilsynet – som er myndighetenes organ i å følge opp regelverket – gjør en god jobb. Slik opprettholder vi en god tillit hos befolkningen. Mattilsynets tillit hos folk er viktig å ivareta i denne sammenhengen. Folk og bønder er også viktig å ivareta, sier Lars Petter Bartnes.

PS: Politiet henla sist uke anmeldelsen mot VIF-Klanen fra Leon Edal Larsen. Han mente de nye T-skjortene til Klanen, med påskriften «Redd ulven – skyt bønda» oppfordrer til vold og drap. Ei heller hører slike stunt hjemme i idretten, mener Larsen. Sauebønder Larsen har snakket med, har signalisert at de ønsker å gå videre med saken, tross politiets henleggelse.

Neste artikkel

Elisabeth Gjems er ny leder i Hedmark Bondelag