Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bondelaget frykter Brexit-konsekvenser

Regjeringen forhandler med britene om en avtale etter Brexit. Norges Bondelag er redd regjeringen skal bytte markedsadgang for norsk fisk mot britiske landbruksvarer.

Brexit: Britene er med god margin Europas største eksportører av lammekjøtt. Bondelaget frykter regjeringen vil gi britene økt markedsadgang til Norge. (Foto: Mostphotos)
Brexit: Britene er med god margin Europas største eksportører av lammekjøtt. Bondelaget frykter regjeringen vil gi britene økt markedsadgang til Norge. (Foto: Mostphotos)

Den 23. juni 2016 stemte et flertall av britiske velgere for å forlate EU. Over fire år senere forhandler britene stadig med unionen. Regjeringen forhandler i disse dager en norsk-britisk avtale, og Norges Bondelag frykter konsekvensene for norsk landbruk.

– Det er øverst på dagsorden for oss i Bondelaget om dagen. Vi har et bestemt inntrykk av at britene har sterke krav på landbrukseksport til Norge. Forhandlingene med EU er krevende, og Storbritannia er usikre på hva som skjer med tilgangen til resten av det europeiske markedet. I tillegg opplever de ekstra press på grunn av nye handelsavtaler med land som USA og Australia. De britiske bøndene har krevd at regjeringen ikke skal være noen pusekatter, og virkelig stå på, sier Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Bondelaget.

EU, Storbritannia og Norge

Selv om Storbritannia er nettoimportører på landbruksområdet, vil de også være ivrige etter å eksportere matprodukter til Norge. Det viktigste markedet er EU, og britene er Europas største eksportører av lammekjøtt.

Hjørnegård mener at britenes ønsker om landbrukseksport ikke stopper der.

– Jeg tror også at ost er et aktuelt produkt, kjøtt generelt, frukt og grønt. Jeg tror de har ambisjoner på alle produkter, sier Hjørnegård.

Geir Pollestad (Sp) er leder for næringskomiteen. Han mener Stortinget har fått lite informasjon om prosessen.

– Vi har fått veldig lite informasjon, både om den norske posisjonen og den britiske. Vi vet det vi klarer å tenke oss til. For Norges del er dette et trepartsforhold mellom EU, britene og oss. Kvotene EU har til oss på landbruk, som vi på sett og vis gir dem for tilgang på markedet deres, blir ikke redusert, selv om de mister 60 millioner innbyggere, sier Pollestad.

Han mener det ville vært rimelig at kvotene til EU ble redusert, og at eventuelle britiske kvoter skulle komme fra dagens EU-kvote.

– Regjeringen har ikke gått det sporet, sier Pollestad.

Brev til Stortinget

Bondelaget sendte nylig brev til næringskomiteen og utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Her advarer de mot å gi Storbritannia økt markedsadgang. Intervjuet med Pollestad ble gjort før brevet var sendt.

– Koronapandemien har vist hvor viktig det er å ha trygghet for egen matforsyning når internasjonale kriser inntreffer. I denne situasjonen mener Bondelaget det er alvorlig for landet å gi fra seg mulighetene til en bedre selvforsyning i framtida, skriver organisasjonen.

De viser til at salget av mat har økt under krisen, og hvor mye verdikjeden i mat bidrar med i økonomien.

– En midlertidig stopp i grensehandelen har også gitt økt salg av norske matvarer. Samtidig har den midlertidige stengingen av grensa til Sverige synliggjort det enorme omfanget av grensehandelen. Men når grensene åpnes permanent igjen, frykter vi at norsk verdiskaping igjen forsvinner til Sverige, står det videre.

Om evnen til å produsere mat i krisetider skal opprettholdes, er landbruket avhengig av å kunne selge produktene, også når verden er mer normal.

– Koronaen har vist oss at norsk matproduksjon er viktigere enn noen gang. Vi står klare til å levere til neste krise også, om samfunnet vårt kjøper maten også når grensene er åpne. Det kan være gode grunner til at Norge prioriterer matproduksjon høyere enn på lenge, sier Hjørnegård.

Hastverk

Annonse

Å forhandle fram handelsavtaler er ofte et tidkrevende arbeid. Når det gjelder Norges forhold til Storbritannia, er tanken at det skal gå raskt.

– Det eneste jeg har blitt konsultert om som komitéleder, er spørsmål knyttet til framdriftsplan, altså hvor raskt kan Stortinget behandle det. Min holdning har vært at Stortinget kan behandle det raskt, og at det er viktig at de har best mulig tid til å forhandle. Samtidig må vi ha mulighet til å sette oss inn i konsekvensene av avtalen. Det er til syvende og sist vi som er ansvarlige for det vi vedtar, sier Pollestad.

– Når må Stortinget ha dette, for å få behandlet det før jul?

– Jeg har ikke lyst til å sette noen absolutte grenser, men jeg mener vi må ha en grundig behandling. Vi trenger mer enn noen uker, svarer Sp-politikeren.

Endres neppe

– Om vi ser på Stortingets behandling av andre handelsavtaler, har det skjedd at Stortinget sender den tilbake til regjeringen?

– Nei. Det har skjedd at partier har stemt mot, men det har ikke skjedd at forslag om å si nei har fått flertall. Da vil en gå tilbake til en situasjon der de globale reglene gjennom WTO regulerer handelen, og eventuelle midlertidige regler som kan komme på plass, sier Geir Pollestad.

Storbritannia er Norges største eksportmarked, om vi ser bort fra EU som en helhet. Det er ikke minst takket være stor eksport av olje og gass, men også om dette holdes utenfor, er britene et svært viktig marked.

Ifølge Sjømat Norge har vi eksportert sjømat for over fire milliarder kroner til Storbritannia hittil i år, og regjeringen har vært tydelige på at vi ønsker full markedsadgang for sjømat. Sigrid Hjørnegård i Bondelaget mener hensynet til de to næringene fort kommer i konflikt i forhandlinger.

– Sjømatnæringa er veldig aktive for sine offensive interesser. Jeg frykter at de kan bli satt opp mot hverandre, selv om regjeringen sier Norge både har offensive og defensive interesser. Det har vært flere handelsavtaler hvor det ikke har vært nødvendig å sette dem opp mot hverandre, men jeg frykter det blir det nå. Det er på landbruk vi har et tollvern, sier Hjørnegård.

Nasjoaktnal kontroll

Geir Pollestad mener likevel fiskerne og bøndene ikke nødvendigvis har ulike interesser.

– Jeg har hatt dialog med fiskerinæringa, men jeg opplever ikke at koblingen landbruk/fisk er så tydelig i denne forhandlingen som mange andre. Det handler om generell tilgang, og at det er et ressursfordelingsspørsmål. Snakker du kun markedsadgang, er fiskerne litt i motsetning til landbruket. Snakker vi om å holde nasjonal kontroll med fiskeressursene, så er fiskerne i samme båt som bøndene, sier Pollestad.

– Jeg tror og en overvurderer litt hvor viktig markedsadgang på landbruk er for andre land. Vi er et lite land, med høy grad av markedsdekning på meieri og kjøtt. Andre land vil kanskje se norsk fisk som en større trussel mot sin industri, sier Sp-politikeren.

Norge har i underkant av 5,5 millioner innbyggere, men en voldsom produksjon av sjømat. I 2019 produserte vi 36 millioner måltider sjømat hver dag.

Bondebladet har bedt landbruksministeren om en kommentar til Norges posisjon i forhandlingene. Vi har ikke fått det, men har tidligere fått epost hvor Olaug Bollestad sier regjeringen legger vekt på å forsvare norske sensitive landbruks- interesser.

Neste artikkel

Osteimporten opp ni prosent