Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

- Beste jordvernet å ta vare på bøndene

Når Heidi Jaksland Kvernmo og ektemannen Rune avvikler melkeproduksjonen innen året er omme, legger de egentlig ned ti gårdsbruk. Snart ligger 1 000 mål matjord brakk i grenda.

Telefonen har kimt jevnt hjemme hos Heidi Jaksland Kvernmo i Ytre Geitastrand i Orkdal de siste ukene. Meldingene på Facebook, Twitter, e-post og blogg har vært mange. Da Bondebladet stikker innom for en lunsjprat, er det stille. I telefonen. Heidi selv har mye på hjertet i forhold til det som har skjedd.

I februar deltok hun på Sør-Trøndelag Senterpartis årsmøte. Innleggene på møtet var mange, festtalene lange, alle ble hørt av fylkets stortingspolitiker, Ola Borten Moe. Heidi dvelte lenge ved om hun skulle tørre å komme med sin historie, tanker fra et fjøsstell nyttårsaften for et drøyt år siden, om ståa på Hammerfjeld gård, slektsgården oldefaren til Rune overtok i 1905, men som ifølge bonden selv har vært drevet i flere hundre år før den tid. Mye å lære

Rune Kvernmo overtok gården i 1988. Ni år senere dukket bygdejenta fra Røyken og advokatsekretæren fra St.Hanshaugen opp, etter eget sigende helt blank på melkeproduksjon og landbrukspolitikk.

- Jeg syntes bønder var late, bakstreverske, subsidiekåte og bondske. Jeg hadde alle fordommene.

På senterpartimøtet tok Heidi mot til seg og fortalte historien sin. Hun fortalte om livet på Hammerfjeld gård, om oppbyggingen, restaureringen, drifta som ble omgjort til løsdrift i 2003, med et over gjennomsnittet stort pågangsmot.

- Jeg lærte å melke, stelle ku og kalv og å styre med landbrukspolitikk. Det må man nemlig gjøre som bonde. Entusiastisk

Heidi Jaksland, etter hvert Kvernmo, ble grepet av en voldsom entusiasme. Troen på en framtid i landbruket ble større og større. Landbrukspoltikk var spennende. Nordmenn måtte ha mat. Og noen måtte nødvendigvis produsere den. Dog - tankegangen var kortvarig.

Heidi brukte sine tildelte minutter foran senterpartiligaen til å fortelle at entusiasmen hadde druknet. I løpet av 14 år har hun og mannen Rune mer enn doblet melkekvoten. Gårdbrukerparet nøt godt av at naboene avviklet drifta, en etter en. I dag har de en kvote på 170 000 liter melk og 500 mål tilgjengelig dyrka mark, takket være, i anførselstegn, at ni av deres nærmeste naboer har sluttet i landbruket.

- Det vil si, at når vi innen året er omme avvikler melkeproduksjonen, legger vi egentlig ned ti gårdsbruk innenfor ti kilometers omkrets.

Ti gårdsbruk som har blitt holdt i hevd takket være parets iver etter å lykkes i landbruket. Jordlappene har blitt dyrket, og nedleggingen i nabolaget har dermed ikke vært synlig for storsamfunnet. De fleste har avviklet på grunn av alderdom, manglende rekruttering og trang økonomi. Når Heidi og Rune avvikler drifta, blir bildet brått mer drastisk. Deres drift har på en måte dekket opp for andres valg om å avslutte.

Heidi offentliggjorde for første gang parets tanker om å avvikle drifta på årsmøtet. Det var helt stille i salen.

Heidi og Rune hadde et ørlite håp om at årets jordbruksforhandlinger skulle slå til. Etter seks år med Senterpartiet i regjering, måtte det slå til. I alle fall måtte Norges Bondelag bryte forhandlingene om det ikke gikk bøndenes vei. Om ikke annet for å vise at de mente alvor med talene og lovnadene i forkant.

Men - det ble ikke slik melkeprodusentene på Hammerfjeld gård hadde håpet. Det er ikke politisk vilje til å opprettholde norsk landbruk, mener de. Lite ydmykhet

Heidi Jaksland Kvernmo er klar på at bondelaget ikke har levd opp til forventningene. Ei heller politikerne. Bygdejenta som fortsatt er iført fjøsdress vil likevel rose leder i Nord-Trøndelag Bondelag, Trine Hasvang Vaag, som var krass i egne ordvalg og som ønsket å bryte jordbruksforhandlingene. Flertallet fikk hun imidlertid ikke med seg.

Annonse

- Bondelaget er usedvanlig lite ydmyk i forhold til hva som rører seg i grasrota. Jeg tror mange ikke forstår at jordbruksforhandlingene dreier seg mer om investering i livsstil enn i ren lønn. Konsekvensen av norsk landbrukspolitikk er at vi legger ned.

Valget er tatt, og i løpet av året, leveres de siste melkeliterne fra den gamle gården. Oksene fôres opp og leveres i løpet av neste år, for å få til mest mulig lønnsom avvikling. For lønnsomhet har Heidi peiling på. Oppvokst i en familie med økonomisk innsikt, har dekningsbidrag vært et forståelig begrep for Heidi.

- Det bør være bedriftsøkonomisk forsvarlig dersom man skal investere ytterligere på en gård i full drift. Slik er det ikke her. Kjøttpris på stedet hvil

For å få et bilde på hvordan økonomien ikke har utviklet seg de siste årene, sammenlignet Heidi og Rune et slakteoppgjør fra 1991 med ett de nettopp hadde fått. Ikke overraskende viste tallene at kiloprisene var akkurat de samme som for 20 år siden.

- Prisene har stått stille, mens gjødselprisen har gått opp, dieselprisen har gått opp, timepris til elektriker, verksted, service på melkeanlegg har gått opp. Man trenger ikke engang et ungdomskolekurs i bedriftsøkonomi for å se at dette regnestykket ikke går opp. Nedleggingen er derfor i stor grad en bedriftsøkonomisk avgjørelse.

Historien ble møtt med stående applaus på senterpartimøtet i februar. I ettertid har hun publisert tankene, fra den gang de var preget av eksplosiv positivitet til de ble liggende og ulme av det motsatte, på bloggen sin.

Heidi og Rune vet at 30 jordlapper i Ytre Geitastrand i Orkdal kan bli liggende brakk. Et trist skue for forbipasserende. En sørgelig historie for ei grend som yret av energien fra ti matprodusenter og ringvirkningene de ga til lokalsamfunnet.

I dag er det ikke lønnsomt å produsere mat. Forhåpentligvis vil noen drive jorda i den sørtrønderske bygda videre. I alle fall deler av jorda. Hvis også naboen, som er pensjonist, legger opp om få år, står til sammen 1000 mål jord uten drivere.

- Det blir på en måte meningsløst å snakke varmt om jordvern når det ikke er noen til å dyrke denne jorda, sier Heidi. Styrer avviklingen

Heidi har fått utallige e-poster, kommentarer og telefonsamtaler den siste tiden. Reaksjonene på hennes framtreden med egen historie har vært mange.

- Jeg har hatt meldingsutvekslinger med helt ukjente mennesker. De aller fleste gir meg støtte, og kjenner seg igjen i statusen. Ille er det jo å høre om bønder som har etablert så stor gjeld at de er fastklemt i fjøsdressen i mange år fremover, og vurderer å ta sitt eget liv.

Heidi og Rune investerte med gunstige lånebetingelser, alltid med en nødutgang på siden, og kan avvikle uten at de utsetter seg for økonomisk risiko. Heidi er frilans vin- og matjournalist, og har deltidsstilling i sin mors eiendomsselskap. Hva bonden Rune, han som overtok for snart 25 år siden, er mer uvisst. Selv ser han det veldig lyst. Lysere enn på lenge. Industrijobber med dobbel lønn og dobbel fritid er det flust av i nærområdet.

Paret ser med andre ord ikke med triste øyne på egen tilværelse, men skimter at solen går ned over norsk landbruk.

Neste artikkel

Vil ha slutt på bønders produksjon av ferdigplen