Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Bekymret over rekanalisering

– Grasproduksjonen på Østlandet fortrenger både kornproduksjon på Østlandet og grasproduksjon i Nord-Norge og på Vestlandet, sier Per Christian Rålm i Norske Felleskjøp. Han er overrasket over hvor langt denne utviklingen har fått lov til å gå.

Korn taper: Grasarealet går tilbake i Nord-Norge og Vestlandet. Samtidig øker grasproduksjonen på Østlandet. – Det er kun de aller beste kornavlingene, med den aller høyeste kornprisen, som klarer å konkurrere med dekningsbidraget for gras, sier Per Christian Rålm. Foto: Lars Olav Haug

I tiårsperioden fra 2008 til 2017 har det blitt 227 000 dekar mindre korn i Norge.

Samtidig har det blitt 85 000 dekar mer gras i tilskuddssone 1 og 3, som er soner som skal være egnet for korndyrking.

I Nord-Norge og på Nordvestlandet har derimot grasarealet gått betydelig ned.

Det viser en gjennomgang gjort av AgriAnalyse, basert på Landbruksdirektoratets oversikt over produksjonstilskudd.

– Et problem

Utviklingen bekymrer Per Christian Rålm, fag­sjef for næringspolitikk i Norske Felleskjøp.

– Grasarealet går tilbake i Nord-Norge og Vestlandet. Samtidig øker grasproduksjonen på Østlandet. Det er dette som er rekanalisering. Det er et problem. Én ting er at vi får gras på Østlandet, men det fortrenger grasbasert produksjon på Vestlandet og i Nord-Norge, og det fortrenger korn på Østlandet, sier Rålm.

– Den siste tiden har vi fått dokumentert bedre enn på lenge at korn har tapt i flere år. Jeg er overrasket over hvor langt denne utviklingen har fått lov til å gå, sier han.

– Gras utkonkurrer korn

– Hovedforklaringen er at lønnsomheten i kornproduksjon er lav, og at risikoen oppleves som høyere enn tidligere. Lav lønnsomhet og høy risiko er en dårlig kombinasjon, sier Rålm.

Han har sett på dekningsbidragene i tilskuddssone 1 og 3.

– Gras utkonkurrerer korn, konkluderer han.

– Det er kun de aller beste kornavlingene, med den aller høyeste kornprisen, som klarer å konkurrere med dekningsbidraget for gras – også om du tar med arealtilskuddet, sier Rålm.

Annonse

Endring rundt Oslofjorden

Nord-Norge, Trøndelag og vestlandsfylkene nord for Rogaland har til sammen mistet 151 000 dekar gras i tiårsperioden.

På Østlandet er situasjonen en annen. I de klassiske kornfylkene Østfold, Akershus og Vestfold gikk det samla kornarealet ned med 96 000 dekar, mens grasarealet økte med rundt 36 000 dekar.

Generelt viser AgriAnalyses tall at de delene av kornfylkene på Østlandet som ligger i sone 5a, som er en «grassone», mister grasareal. I de delene som ligger i tilskuddssone 1 og 3, der det skal kunne dyrkes korn, øker derimot grasarealet.

Samtidig blir det færre kyr i nord, Trøndelag og vest, mens det blir flere kyr i øst og sør.

Underdekning

– Det har vært ganske god lønnsomhet i ammekyr, og det har vært en produksjon man har kunnet satse på. Der det har vært et husdyrmiljø fra før, har ammekyr vært et godt alternativ for de som vil bli heltidsbønder. I hvert enkelt tilfelle tror jeg det har vært rasjonelt å begynne med ammekyr. Problemet er totaliteten, og kornarealet. Jeg syns det er bekymringsfullt når gras på Østlandet utkonkurrerer både korn og gras i resten av landet. Vi er avhengig av at grasarealene i Nord-Norge og på Vestlandet blir utnyttet optimalt til husdyr, og at kornarealene blir brukt optimalt til kornproduksjon, sier Rålm.

Vi har i dag underdekning på mathvete, fôrhvete og havre. Dette er ressurser vi kan produsere på det norske arealet, og det bør vi gjøre, mener fagsjefen.

– På sikt vil totalavlingen for korn kunne gå gradvis ned. Det vil gå ut over selvforsyningen og muligheten til å øke norsk matproduksjon på norske ressurser, slik en enstemmig næringskomité har bedt om, sier han.

Selges fôr fra Østlandet

Han ser at en del steder er det ikke nok ammeku-vekst til at det forsvarer framveksten av gras­arealer. Der tror han gras blir produsert til fôr­salg.

– Enten til hester, ammekyr eller melkekyr rundt om i landet. Jeg vet at det selges en del fôr fra Østlandet til Vestlandet og Nord-Norge, sier Rålm.

Nå må kornøkonomien bedres, mener han.

– Vi må bruke både målpris og arealtilskudd, og vi må sørge for regningen ikke veltes over på husdyrprodusentene. Derfor er prisnedskrivningstilskuddet et veldig viktig tiltak. I tillegg må vi ha risikodempende tiltak. Vi må se på avlingsskadeerstatningsordningen, for å gjøre den bedre. Tørken i 2018 bør ha vært en påminnelse til hele storsamfunnet om at det å være kornbonde er forbundet med mer og mer risiko, sier Per Christian Rålm.

Les flere reaksjoner i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Lise Skreddernes er ny leder i Finnmark Bondelag