Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Avklaring i jordbruksoppgjøret

Ramma er på 1240 millioner kroner. Det gir 20 600 kroner i inntektsvekst per årsverk i jordbruket i 2020.

Enige: Lars Petter Bartnes (Bondelaget), Kjersti Hoff (Småbrukarlaget) og Leif Forsell (staten). (Foto: Linda Sunde)

Norges Bondelag og Norsk Bonde- og Småbrukarlag er enige med staten om en jordbruksavtale for 2020, etter ni dager med forhandlinger.

Etter at staten la fram sitt tilbud 7. mai, har partene kommet fram til en jordbruksavtale på 1 240 millioner kroner, hvor budsjettmidlene utgjør 720 millioner kroner.

Statens opprinnelige tilbud var på 1 000 millioner kroner, hvor budsjettmidlene utgjorde 640 millioner kroner.

Jordbrukets krav i forhandlingene prioriterte frukt, grønt og korn, og styrket små- og mellomstore gårdsbruk.

Partene er enige om en omfattende innovasjon- og vekstpakke for norsk frukt, bær, grønnsaker og potet.

Mer til små og mellomstore

Prisen på korn og virkemidler rettet mot små- og mellomstore gårdsbruk blir styrket, skriver Bondelaget i en pressemelding.

– Vi utnytter markedsmulighetene som ligger i forbrukernes ønske om mer norsk frukt, bær og grønnsaker, og vi bedrer mulighetene for de viktige små og mellomstore gårdsbrukene våre, sier Lars Petter Bartnes.

For melkeproduksjoen er det en styrking av de små og mellomstore ved heving av satser på driftstillegget, i tillegg til økning av strukturtilskuddet.

Styrker kornøkonomien

Målprisen på matkorn økes med 14 øre per kilo, mens målprisen på fôrkorn økes med 12 øre per kilo. Prisnedskrivingen av norsk korn økes med 8,2 øre per kilo og tilskuddet til frakt av kraftfôr med 15 millioner kroner.

Partene er enige om at dette innebærer at råvarekostnaden for kraftfôrproduksjonen øker tilsvarende 2,0 øre per kilo.

Ekstra prisnedskriving til matkorn økes med 4,7 øre per kilo slik at råvarekostnaden for bakeindustrien ikke endres.

– Når det gjelder kornprodusentene har vi klart å bedre inntektsmulighetene, men dessverre ikke så mye som vi skulle ønsket. Økt kornproduksjon er viktig for sjølforsyning og bruk av jorda, sier Lars Petter Bartnes.

Bollestad: – Gir gode inntektsmuligheter

Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) er glad for at det blir inngått ei avtale med et samlet jordbruk.

Avtalen gir gode inntektsmuligheter for jordbruket og bygger opp under et aktivt landbruk over hele landet, mener statsråden.

– Den er godt balansert, både når det gjelder de ulike produksjonene og regioner. For meg har det også vært viktig å styrke velferdsordningene. Dette er viktige ordninger for familiejordbruket og for unge som vurderer å gå inn i jordbruket, sier Bollestad til regjeringen.no.

Fornøyd med inntekstvekst

– Jeg er fornøyd med at vi for første gang siden Erna Solberg ble statsminister har klart å oppnå samme kronemessig inntektsvekst som andre grupper. Jeg forventer at dette vil være retningsgivende for kommende oppgjør, sier leder i Småbrukarlaget Kjersti Hoff.

Årets avtale fører til en betydelig styrking av norsk kornproduksjon, selv om jordbrukets krav om strukturprofil på arealtilskuddene ikke ble vedtatt, skriver Småbrukarlaget i en pressemelding.

Det er enighet om en økt satsing på utmarksbeitetilskudd for storfe, mens det for småfe er en beskjeden økning.

– Jeg beklager at det ikke var mulig å komme fram til en større satsing på utmarksbeitetilskuddet på småfe. Beiting i utmark er viktig for biologisk mangfold og for å holde kulturlandskapet i hevd, sier Hoff.

Annonse

Skal evaluere avløsertilskudd

Partene er enige om at Landbruksdirektoratet skal evaluere innføring av avløsertilskudd ved sykt barn (inntil 365 dager).

Evalueringen skal omfatte forslag til avgrensning av bruk av ordningen, og hvordan endringen kan implementeres i forvaltningen av ordningen.

Direktoratet bes framlegge evalueringsrapporten innen 20. februar 2020, slik at partene kan ta stilling til eventuelle endringer i ordningen ved jordbruksoppgjøret i 2020.

Vil øke kompensasjonsgrad

I Revidert nasjonalbudsjett for 2019 foreslås det å bedre ytelsene for selvstendig næringsdrivende som blir sykmeldt.

Regjeringen foreslår å øke den generelle kompensasjonsgraden fra 75 til 80 prosent etter 16 dager med arbeidsuførhet, med virkning fra 1. oktober 2019.

Endringen innebærer at den kollektive innbetalingen til NAV i 2020 over jordbruksavtalens post 78.14 kan reduseres med 9,7 mill. kroner til 38,6 mill. kroner.

Viktige gjennomslag

Det er mange viktige gjennomslag for næringa i årets jordbruksavtale, mener Bondelaget og trekker fram disse:

*Kronemessig høyere inntektsutvikling enn andre grupper

*Lanserer innovasjons- og vekstprogram på frukt og grønt

*Skattelette gjennom økt jordbruksfradrag

*Styrker ordninger til fordel for små og mellomstore bruk

*Stimulerer til mer beiting i utmarka

– Vi vil at våre bønder skal bruke jorda og skape verdier over hele landet, og vi vet hva som kreves for å få dette til. Gjennom forhandlingene har vi klart å dra regjeringen nærmere våre løsninger enn utgangspunktet har vært de siste årene, sier Lars Petter Bartnes.

Økonomisk ramme for avtalen (i millioner kroner)

Netto endring i målpriser fra 01.07.19: 249 millioner kroner

Endret bevilgning på kap. 1150: 720 mill.

Overførte midler fra 2018: 49 mill.

Utvidet jordbruksfradrag: 150 mill.

Endret verdi av jordbruksfradraget: 72 mill.

Ramma legger grunnlag for en inntektsøkning per årsverk på om lag 6 ¼ prosent fra 2019, før oppgjør, til 2020, forutsatt forbedring i markedsbalansen. Dette utgjør 20 600 kroner per årsverk.

Her kan du lese sluttprotokollen i jordbruksforhandlingene 2019

Neste artikkel

Riksrevisjonens rovvilt-kritikk opp for Stortinget