Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ap: Ønsker mer til små og mellomstore bruk

At matprisene igjen stiger er et paradoks, mener Knut Storberget.

Knut Storberget (Ap) synes det er et paradoks at et Frp-styrt landbruksdepartement igjen finansierer sitt tilbud med å øke matprisene.

Knut Storberget, landbrukspolitisk talsmann i Ap, mener det er stor avstand og liten ramme i tilbudet fra staten.

– Nå må eventuelle forhandlinger få gå i ro. Ap ønsker mer til små og mellomstore bruk og at inntektsgapet tettes, sier Storberget.

– Vi synes det er oppløftende at tilbudet innrettes for å styrke kornøkonomien, og at det stimuleres til grasproduksjon utenfor kornareal. Men vi er usikker på om dette er tilstrekkelig.

Storberget synes det er et paradoks at et Frp-styrt landbruksdepartement igjen finansierer sitt tilbud med å øke matprisene, all den tid de stadig har flagget at de er partiet for billigere mat.

– Det er som med bompenger: velgerne er lovet mindre, men får mer, sier Ap-politikeren.

Senterpartiet: – Følger ikke opp Stortinget

Geir Pollestad i Senterpartiet mener faglaga selv får vurdere om de vil bryte eller ikke.

– Jeg er nokså sikker på at hvis dette tilbudet hadde kommet fra en landbruksminister fra Senterpartiet ville bruddet være annonsert nå. Jeg skal ikke legge meg borti vurderingen Bondelaget og Småbrukarlaget gjør, det får de gjøre selv, sier Pollestad.

Han er ikke imponert over tilbudet.

– Jeg er sterkt kritisk til at de velger å kutte 70 millioner i budsjettstøtten. Rammen på 90 millioner er vel omtrent en tidel av et svært forsiktig krav fra landbruket, sier han.

Han mener tilbudet ikke legger opp til å nå Stortingets vedtatte mål om økt matproduksjon og landbruk i hele landet.

– Jeg mener det ikke er egnet til det. Staten kutter i budsjettmidler, og det er de minste brukene som er mest avhengige av tilskudd. Vi må ha med de små og mellomstore brukene for å øke matproduksjonen. Jeg registrer at statsråden mener han er inne på noe, men jeg håper flertallet på Stortinget vil komme fram til et annet svar, sier han.

Frp: – Godt tilbud

Annonse

Morten Ørsal Johansen i Frp mener derimot tilbudet har like mange gode egenskaper som et kinderegg.

– Jeg synes det var et godt tilbud, et godt utgangspunkt og forhandlinger og et godt utgangspunkt for å få til enighet i den situasjonen norsk økonomi er, sier han.

Kuttene i budsjett kommer ifølge Johansen til å øke produksjonen av norsk mat.

– Vi går inn for å forenkle en del, og en del av disse kuttene er rettet mot ordninger som er lite brukt. Vi vrir tilskudd mot produksjon og vekk fra det å ha dyr eller jord og over på å produsere mat. Vi øker slaktetilskuddet på storfe, hvor det er underskudd. Det samme gjorde vi på sau i 2014, og nå er vi selvforsynt, sier han.

– Er tilbudet egnet til å nå de landbrukspolitiske målene Stortinget har satt?

Ja, absolutt. Vi gjør endringer i forhold til å kutte grovfôrtilskuddet der det vokser godt og der de har tre-fire slåtter, samtidig som det øker arealtilskuddet på korn.

– Bør bryte

Miljøpartiet de Grønne mener tilbudet kke er egnet til å oppnå Stortingets landbrukspolitiske mål, skriver de i en pressemelding.

– Stortingsflertallet har staket ut en helt annen kurs for norsk landbruk enn det regjeringen nå legger opp til. Stortinget kan ikke akseptere at en mindretallsregjering durer på med store endringer i jordbruket som verken bøndene eller Stortinget kan stå inne for, sier Une Aina Bastholm, nasjonal talsperson for MDG og 1. vara på Stortinget.

Bastholm mener bøndene har mer å tjene på at Stortinget behandler jordbruksoppgjøret etter et brudd enn en inngått avtale.

– Bøndene bør bryte. Det er ikke forsvarlig å forhandle om jordbrukets fremtid med denne regjeringen. Det finnes et flertall for en mer bærekraftig politikk på Stortinget, sier hun.

Neste artikkel

Ønsker avgiftskutt for landbruket