Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Akershus Bondelag sier nei til Viken

Stemningen snudde i Akershus Bondelag. 12 av 18 lokallag hadde gått inn for ett fylkeslag i Viken i høringsrunden, men på fylkesårsmøtet på Nesodden ble det nei.

48 mot og 12 for ett bondelag i Viken. Fylkesleder Sigurd Enger konstaterte at det forelå et klart resultat som han vil ta med videre til representantskapet og årsmøtet i Bondelaget. Foto: Lars Olav Haug

Det var Brita Skallerud som fremmet nei-forslaget på vegne av Ullensaker Bondelag. Forslaget har også et subsidiært punkt med krav, hvis årsmøtet i Norges Bondelag likevel vedtar ny fylkesstruktur.

Kravene omhandler representasjon i representantskap og fylkeslag, ressursbruk og kontorstruktur. Kravene er de samme som fylkesstyret hadde med i forslag om å gå for Viken-alternativet.

Skallerud var spesielt opptatt av rekrutteringen av tillitsvalgte framover.

– Kultur spiser strategi til frokost. Det er folka som utgjør en forskjell, og vi har en kontorstruktur som fungerer. Dette har vi ikke råd til, hva blir konsekvensen, spurte Skallerud, og etterlyste en konsekvensanalyse av å slå sammen Akershus, Østfold og Buskerud til Viken Bondelag.

Hun, og andre utsendinger fra Ullensaker, poengterte at man må ta seg tid til å tenke seg om.

Vil avvente

– Viken blir ikke egen valgkrets før stortingsvalget i 2025, og vi bør avvente hvordan det endelig blir seende ut. Et Viken Bondelag vil kreve regionstyrer med et omfattende byråkrati, da kan vi like gjerne ha et samarbeidsorgan i Viken. Driftsforskjeller er det i alle fylker, men større avstander er et argument, sa Lars Halvor Stokstad Oserud.

Da hadde stortingsrepresentant Sigbjørn Gjelsvik (Sp), som var gjest på møtet, minnet om at det er partier på Stortinget som vil jobbe for å revurdere Viken-konstellasjonen på lengre sikt.

Savner konsekvensutredning

Marte Bogstad fra Ullensaker var spesielt opptatt av situasjonen for unge tillitsvalgte. Hans Ellef Wettre og Kari Anne Aaby fra Asker og Bærum påpekte at modellen med Viken er foretrukket fra sentralt hold, men mente at avgjørelsen ikke bør tas uten en konsekvensutredning.

– Vi sitter her og gjetter, sa Aaby.

Flere utsendinger talte for styrets innstilling om å gå for Viken, men i den skriftlige avstemningen stemte 48 for å opprettholde tre fylkeslag som primært standpunkt, mens 12 ønsket Viken-alternativet.

Annonse

Fylkesleder Sigurd Enger konstaterte at det forelå et klart resultat som han vil ta med videre til representantskapet og årsmøtet i Bondelaget.

Tørkerammet fylke

I sin tale til årsmøtet sa Enger at Akershus var et av fylkene som ble hardest rammet av tørken i 2018.

– Vi manglet vann fra våronnslutt og til langt ut i august. Ingen av oss som sitter her nå har opplevd maken, og tørken preget også arbeidet i Bondelaget i fjor, sa Enger, og ga honnør til medlemmer ute i lokallagene som organiserte halmdugnaden og berget mye fôr.

Han sa at erstatningsordningen som ble forhandlet fram av faglaga og staten er unik for Norge, selv om det kan føles urettferdig at de jobber hardt med vanning og andre tiltak, og får en avling på over 70 prosent av normalen, ikke får avlingsskadeerstatning eller forsikringsutbetaling.

Alle produksjoner fikk nyte godt av at taket ble løftet til 1,5 millioner kroner.

Trenger gras

– Det har vært mye fokus på kanaliseringspolitikken. Vi har hatt et underskudd på oksekjøtt i mange år, og det har vært en villet politikk å øke produksjonen. I Akershus har vi tatt vår del av økningen. Det har ført til noe økt grasareal, men i nasjonal målestokk er det et veldig lite areal. At dette blir hausset opp som et stort problem, og at det utfordrer kanaliseringspolitikken, er jeg ikke enig i.

– Jeg er enig i at hoveddelen av graset skal dyrkes i distriktene, men det graset vi har i Akershus vil vi fortsatt ha. Vi har arealer som kun egner seg for gras, og vi har utfordringer med vassdrag som tilsier at vi må ha gras i de erosjonsutsatte områdene. Dessuten er dyr på beite i en ravinedal et godt bilde på omdømmebygging i det mest befolkningstette område i Norge, sa Enger.

Kornøkonomien

– Til jordbruksforhandlingene har Akershus Bondelag, i år som tidligere, spilt inn at god kornøkonomi er viktig for kanaliseringspolitikken. God kornøkonomi gjør at kornbonden dyrker korn og ikke ser seg om etter andre produksjoner. For ikke å dytte økt kornpris over på kraftfôrkjøperen, mener styret at vi må bruke midler på prisnedskriving. Dette er gunstig både for korndyrkeren og kraftfôrkjøperen. Dermed er det også et godt distriktstilskudd, sa fylkeslederen.

Foruten kanalisering, kjøttproduksjon og kornøkonomi, ble viktige tema som jordvern, tollsatser, dyrevelferd, rovdyr og klima debattert.

Sigurd Enger fra Nordre Høland ble enstemmig gjenvalgt som fylkesleder, og valgkomiteens innstilling ble fulgt på alle punkter.

Neste artikkel

3 561 dekar dyrka jord ble omdisponert i 2018