Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

700 flere kan få kvalitetstilskudd for lam

Tilskudd også til de som leverer lam på fødselsnummeret sitt.

Kvalitetstilskuddet er flyttet fra produksjon- til pristilskudd. – Det er cirka 700 flere foretak som kan motta pristilskuddet, sier seniorrådgiver Bente Malonæs ved Landbruksdirektoratet. (Arkivfoto)
Kvalitetstilskuddet er flyttet fra produksjon- til pristilskudd. – Det er cirka 700 flere foretak som kan motta pristilskuddet, sier seniorrådgiver Bente Malonæs ved Landbruksdirektoratet. (Arkivfoto)

Få endringer det har vært full enighet om i jordbruksoppgjøret, har skapt mer rabalder enn fjorårets omlegging av kvalitetstilskuddet for lam.

Endringen fører til at bønder som slutter sau, ikke lenger får tilskudd året etterpå. Det har gjort at flere føler seg snytt for penger de mener de har hatt rett på.

Les mer: 350 flere sauebruk siden 2014

Men omleggingen har også en annen effekt, som trolig de færreste har vært kjent med:

Endringen skyldes at kvalitetstilskuddet er flyttet fra «produksjonstilskudd» til «pristilskudd».

Det gjør at også personer som ikke har hatt rett til produksjonstilskudd, nå kan få kvalitetstilskuddet.

Leverer på fødselsnummer

Landbruksdirektoratet bekrefter at dette er korrekt regelforståelse.

Landbruksdirektoratet har på spørsmål fra Bondebladet undersøkt hvor mange flere som kan få tilskudd med de nye reglene.

– Det er cirka 700 flere foretak som kan motta pristilskuddet, sier seniorrådgiver Bente Malonæs ved Landbruksdirektoratet.

– Dette er foretak som har levert lam på fødselsnummer – det kan være hobbyprodusenter eller småprodusenter – eller også foretak som har organisasjonsnummer, men som ikke har søkt om produksjonstilskudd tidligere, sier Malonæs.

– ikke ønskelig at volumet øker

Bondelagsleder Lars Petter Bartnes er forhandlingsleder for landbruket i jordbruksforhandlingene.

Han vedgår overfor Bondebladet at dette er et punkt de ikke hadde tenkt på, da de forhandlet med staten i fjor.

– Denne endringen fører til at flere av dem som produserer, får nytte godt av ordningen. Det er positivt at de som er med og produserer lam, kan få tilskuddet. Det gir dem bedre økonomi, sier Bartnes.

– Men det er overproduksjon av lam, og ikke behov for å stimulere til økt produksjon. Så det bør ikke stimulere til et større antall dyr enn det som blir produsert i dag. Det viktigste er at man skaper markedsbalanse i lammekjøttnæringa, slik at man kan få størst mulig prisuttak, sier han.

Annonse

– Kan ikke denne endringen føre til at flere lam blir produsert?

– Det kan den selvfølgelig. Samtidig består denne gruppen av et mangfold av dyreholdere som kanskje ikke ligger i kjernen av volumproduksjon. Men det er ikke ønskelig at volumet øker fra denne gruppa, heller, sier han.

– Er dette noe dere burde tenkt på?

– Vi hadde grundige vurderinger av saken på vei inn i jordbruksforhandlingene. Dette er et moment vi ikke hadde med oss i vurderinga. Men om vi hadde hatt det, er det ikke sikkert at saken hadde endret karakter. Det er i den senere tid at det har blitt markedsdekning og overproduksjon av lam, sier Lars Petter Bartnes.

Stimulerer til produksjon

Landbruks- og matminister Jon Georg Dale mener det er «mindre interessant» å se på enkeltvirkninger av enkeltordninger.

– Den samla virkningen vi oppnådde i jordbruksavtalen i fjor, var å bidra til ytterligere stimulans av lammekjøtt, og med det redusert importbehov, som følge av at produksjonen tok seg opp. Nå har vi fått en ny situasjon. Vi har markedsbalanse for lammekjøtt, for første gang på i overkant av ti år, sier han fornøyd.

– Antallet som får tilskudd er underordnet at du faktisk stimulerer til produksjon, sier Dale.

– Det er overproduksjon av lam nå. Er det, i det lyset, heldig at en ny gruppe får støtte til å produsere lam?

– Det er morsomt at du sier det, for spørsmålet om overproduksjon er ei ny problemstilling. Anslagene for i år viser en marginal overproduksjon, men dog overproduksjon. Men den henger først og fremst sammen med en prognosert nedgang i etterspørselen – ikke at produksjonen har økt så mye at normal etterspørsel ikke burde kunne håndtere det, sier Dale.

Han mener kjøttindustrien og kjedene bør ta aktive grep for å løfte etterspørselen igjen.

– Da fjerner de grunnlaget for den overproduksjonsdiskusjonen vi har nå, sier Dale.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.

Les mer: Vil strupe kraftfôrsekken

Neste artikkel

Bondeopprører: De har lyttet