Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Synnøve ber om 50 øre mer

«Synnøve kan ta melkevolumet til Jarlsbergosten», skriver Synnøve Finden i et debattinnlegg, og vil ha 50 øre mer i tilskudd per liter for å «gi Tine skikkelig konkurranse». Tine mener tvert imot at tilskuddet har utspilt sin rolle, og vil ha det bort.

27 øre: I dag får alle aktører som ikke er Tine, et tilskudd på 27 øre per liter. De aktørene som produserer konsummelk, altså Q-meieriene og Rørosmeieriet, får i tillegg 50 øre per liter konsummelk. Det er denne 50-øringen Finden også vil ha. (Foto: Synnøve Finden)

Synnøve kan ta melkevolumet til Jarlsbergosten, er tittelen på et debattinnlegg i Aftenposten, skrevet av Sofie Oraug-Rygh, direktør for samfunns- og myndighetskontakt i Scandza AS, som eier Synnøve Finden.

Hun viser til eksportstøtten som forsvinner.

«Å kutte i melkeproduksjonen ser ut til å være eneste løsning. Det er feil», skriver Oraug-Rygh.

«Vi kan kjøpe jarlsbergmelken», skriver hun.

Løsningen hennes er å gi Synnøve Finden mer midler fra prisutjevningsordningen (PU-ordningen) for melk, og at de skaper vekst i meierimarkedet.

«Tine har ikke trengt å være innovative. Vi andre prøver, men vi har ikke rammebetingelsene som skal til for å gi Tine skikkelig konkurranse. Verst er det for oss og andre som prøver å utfordre Tine på ost», skriver Oraug-Rygh.

Prislappen øker

Bør de konkurransepolitiske tiltakene i PU-ordningen økes? Eller bør de tvert imot vekk?

Temaet kan være vanskelig, men det handler om mye penger, penger som ligger i den selvfinansierende PU-ordningen for melk. Hvordan kan disse best brukes?

Ordningen handler i utgangspunktet om at uansett hvor bonden bor, og hva melka hans brukes til, skal bonden få samme melkepris. Prisen blir utjevnet.

Som eksempel blir det betalt avgift for drikkemelka, mens osten får tilskudd.

Men myndighetene har også plassert konkurransepolitiske tiltak i denne ordningen. Dette er penger som blir gitt til Tines konkurrenter for at de skal kunne konkurrere bedre med Tine. Disse tilskuddene har økt over tid, og prognosen for avtaleåret 2019/20 er at 183 millioner kroner i PU-ordningen vil bli brukt på konkurransefremmende tiltak.

Vil ha 50 øre mer

Nå vil Synnøve Finden ha mer.

«Vi i Synnøve Finden betaler 50 øre mer for melken enn våre konkurrenter. Det går ikke», skriver Oraug-Rygh i debattinnlegget.

I intervju med Bondebladet bekrefter Oraug-Rygh at Synnøve Finden ikke har ulemper sammenlignet med andre osteprodusenter.

I dag får alle aktører som ikke er Tine, et tilskudd på 27 øre. De aktørene som produserer konsummelk, altså Q-meieriene og Rørosmeieriet, får i tillegg 50 øre per liter konsummelk. Det er denne 50-øringen Finden også vil ha.

– Siden Tine betaler det samme for melka, uansett hva de produserer, mener vi at vi uavhengige aktører også bør betale det samme uavhengig av hva vi produserer. Både de 27 ørene og de 50 ørene bør gjelde alle, sier Oraug-Rygh.

Johnny Ødegård, direktør i Tine, mener Finden ikke blir forskjellsbehandlet.

– Noen konkurransepolitiske vilkår er knyttet til flytende produkter, mens andre er knyttet til alle produkter. Det er ikke slik at noen aktører forskjellsbehandles. Den eneste som forskjellsbehandles er Tine, som ikke får noen av disse ordningene. Vi har høyere råvarepris enn både Synnøve Finden og Q-meieriene, sier Ødegård.

– Gammel historie

Oraug Rygh er ikke enig i at Finden betaler mindre for melka enn Tine.

– Vi mener fortsatt at råvareprisen til uavhengige aktører er over en krone feil. Grunnen er at når Tine Industri betaler råvareprisen til Tine Råvare, ligger det også inne en avkastning til bonden, fordi bonden eier Tine, sier hun.

Ødegård mener at Synnøves påstand om feil råvarepris er en gammel historie som ikke stemmer nå.

– Tine selger til både Synnøve og egne anlegg til noteringspris. Landbruksdirektoratet overvåker noteringsprisen og regnskapet til Tine Råvare. Konkurransetilsynet overvåker at det er positive marginer på alle Tines hovedprodukter, at vi ikke driver marginskvis, sier han.

Økt import

Mens Synnøve vil ha mer konkurransepolitiske tilskudd, mener Tine at disse tilskuddene bør bort.

Styreleder Marit Haugen viser til at de konkurransepolitiske tiltakene ble innført på et tidspunkt med mindre konkurranse enn i dag.

– Bare osteimporten har økt med 30 millioner liter melk de siste fem åra. Vi importerer nå ost tilsvarende halvannen jarlsbergeksport, sier hun.

– De konkurransepolitiske tilskuddene i PU-ordningen er særordninger som har utspilt sin rolle. De har aldri vært landbrukspolitisk begrunna, og de er en kostnad for all norsk melk. Hvis man kunne tatt dem bort, og bare brukt ordningen til det den skulle brukes til, kunne for eksempel all norsk hvitost vært tre kroner rimeligere enn i dag. Det ville bidratt til konkurransekraft for den norske melka i forhold til import, sier Haugen.

– Å flytte penger fra den ene aktøren eller produktområdet til en annen aktør, styrker ikke norsk melk samlet. Vi ser ikke at Finden har et forslag som styrker det norske melkemarkedet. De har et forslag om at andre skal betale dem penger, sier Johnny Ødegård.

– Hårete mål

Oraug-Rygh skriver at Synnøve kan ta melkevolumet til Jarlsberg.

– Hvordan skal dere få det til?

– Vi ønsker å vokse. Vi har et meieri på Tolga som står tomt. Vi kan ta imot 40–60 millioner liter ganske fort, sier Oraug Rygh.

Annonse

– For å ta melkevolumet til Jarlsberg, hjelper det ikke om dere tar volum fra Tine, dere må enten ta tilbake volum fra importen, eller få norske forbrukere til å forbruke 100 millioner liter mer melk i året. Er det realistisk, og hvordan skal dere få det til?

– Du må ha tro på at konkurranse skaper vekst. Det er klart at 100 millioner liter melk er mye. Men du må ha tro på at du kan skape noe. Innovasjon, produktutvikling og investeringer fungerer i andre markeder. Jeg tror ikke meieribransjen er så annerledes, sier Oraug-Rygh.

– Når vi investerer mer, vil Q-meieriene investere mer, og Tine må investere mer og innovere mer. Det skaper vekst i markedet. Akkurat slik vi har gjort det i frossenpizzamarkedet og chipsmarkedet. Det beste eksempelet vårt er gresk yoghurt: Da vi lanserte gresk yoghurt, vokste det norske yoghurtmarkedet. Hvis vi får riktige rammebetingelser, og kan flytte vår greske yoghurtproduksjon fra Hellas til Tolga, vil det være en vinn vinn-situasjon for alle som er opptatt av norske melkeproduksjon, sier hun.

– Jeg skjønner at 100 millioner liter er et hårete mål. Men det er en veldig passiv holdning hos Tine. De snakker bare med en gang om å kutte kvoter og legge ned bruk, i stedet for å tenke på om det er noe annet vi kan gjøre som faktisk kan skape vekst i meierimarkedet, sier Oraug-Rygh.

Nylanseringer

– Du mener at Tine ikke har vært innovative?

– Jeg hørte Johnny Ødegård si at nå må vi begynne å innovere. De sitter med 70–80 prosent markedsandel. Da trenger du ikke være kreativ på samme måte som når du er liten og skal inn og ta markedsandeler.

– Tine vant nylig oste-NM, og har meldt på 22 av sine oster til oste-VM i Italia. Har virkelig Tine falt i bakleksa?

– Tine er flinke, men hvis vi hadde vært i posisjon til å kunne utfordre dem ytterligere, tror jeg de hadde blitt enda flinkere, sier Oraug-Rygh.

Styreleder Marit Haugen i Tine ler når Bondebladet konfronterer henne med påstanden om at Tine er passive.

– Da må jeg stille et retorisk spørsmål tilbake: Hvor mange nylanseringer har Tine hatt i året de siste fem åra? Mellom 50 og 75. Alpeost og Østavind er to konkrete innovasjoner på ostesida, bemerker hun.

Ostemangfold

Det er mangel på mangfold i ostedisken, skriver Oraug-Rygh.

– Er årsaken til det at Synnøve Finden har for dårlige vilkår?

– Ja, det vil jeg si.

– Det er 110 aktive ysterier som er medlemmer i Norsk Gardsost. Det er et vell at oster der ute. Kan problemet være at det er få kjeder som står for innkjøpene?

– Jeg heier veldig på gardsostene. Men de vil aldri dekke et volum som er relevant for norsk melkeproduksjon.

– Selv om de ikke tar unna et stort volum melk, kan de bidra til mangfold i ostedisken?

– I en rapport fra Oslo Economics står det at det er 400 oster i svenske butikker, og 200 i norske. Med enda bedre konkurranse mellom store aktører tror jeg dette kan bedre seg.

I debattinnlegget skriver Oraug-Rygh at «Samlet er Norvegia og Jarlsberg over fire ganger større enn Synnøve Gulost.»

– Vil det hjelpe på ostemangfoldet eller på forbruket av melk om dette forholdet endrer seg?

– Ja, jeg tror det. Hvis andre meieriprodusenter med norsk melk blir større og sterkere og får flere markedsandeler, har de enda større muligheter til å innovere mer og investere mer, sier Oraug-Rygh.

Regninga

Finden vil innføre distribusjonstilskudd til alle aktører, uavhengig av hva de produserer.

– Hvem skal ta regninga?

– Vi mener fortsatt at man kan ta inn avgift på yoghurt. Det vil vi fortsatt mene i det øyeblikket vi produserer yoghurt selv her hjemme. Og så kan man håpe at man får opp melkekonsumet igjen, så man får inn mer penger. Det går også an å tenke at tilskuddet ikke trenger å være 50 øre, så lenge det er likt, så lenge det er noe, sier hun.

Johnny Ødegård i Tine reagerer.

– Hva tror du vil skje med konkurransekraften til norsk yoghurt? Det er import av yoghurt. De vil redusere salget av norsk yoghurt for å betale mer til Finden, er hans oppsummering.

– Deres yoghurt vil bli mer lønnsom å importere, og de vil få mer tilskudd til ost, mens andre norske produsenter får ulempen, sier Ødegård.

Vil fjerne støttegrense

I dag bruker Synnøve 110 millioner liter melk. Om de skulle ta Jarlsbergost-volumet, slik debattinnlegget sier, ville volumet være 210 millioner liter.

Distribusjonstilskuddet kan etter regelverket ikke utgjøre mer enn 57,5 millioner kroner, totalt sett. I 2018 hentet Q-meieriene og Rørosmeieriet ut til sammen rundt 50 millioner fra ordningen.

– Grensa må bort. Man må gjøre noe med forskriften. Jeg må innrømme at jeg ikke forstår hvorfor det skal være en grense der, sier Oraug-Rygh.

– Hvem skal betale for det, er spørsmålet fra Marit Haugen i Tine.

– Jeg vil gjerne ha styrka innovasjon og konkurranse på norsk melk. Men da er ikke veien å putte ekstra kostnader inn i det markedet. Da må man gå den andre veien, slik Tine gjør: Å redusere kostnadene, sier hun.

– Finden må gjøre som Tine: Lete etter de mulighetene som finnes uten å svekke konkurransekrafta til all norsk melk, sier Haugen.

Neste artikkel

Professor mener jegere er konservative