Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil stoppe rekanaliseringen

Landbrukspolitikerne på Stortinget er bekymret over hvordan grasproduksjonen har flyttet seg, og vil ta grep. – Vi sitter i regjering. Jeg vil komme med klare innspill til statsråden, sier André N. Skjelstad (V).

Gras taper: I tilskuddssone 5–7, der blant annet Nord-Norge og Nordvestlandet ligger, har grasarealet gått ned med nærmere 173 000 dekar fra 2008 til 2017. Bildet er fra Bodø. (Arkivfoto)

Bondebladet skrev tidligere denne måneden at grasarealet har flyttet seg.

I tilskuddssone 57, der blant annet Nord-Norge og Nordvestlandet ligger, har grasarealet gått ned med nærmere 173 000 dekar i perioden 2008 til 2017.

I Østlandssonene 1 og 3 har derimot grasarealet økt med over 85 000 dekar, mens kornarealet har gått ned med nærmere 173 000 dekar.

Dette reagerer de landbrukspolitiske talspersonene på Stortinget sterkt på.

– Må snu

– Dette er ei utvikling som må stoppes, sier Geir Pollestad (Sp).

– Dyster lesning. Denne utviklinga må vi snu, slår Torgeir Knag Fylkesnes (SV) fast.

– Bekymringsfullt, sier Harald Moskvil (MDG), og viser til grasarealet som har blitt borte i grassonene.

– Dette er areal som går direkte ut av produksjon. Det kan vi ikke sitte og se på. Det er disse arealene vi skulle produsert norsk kjøtt på, ikke på kornarealet på Østlandet, sier Moskvil.

Venstre: Klare innspill til Bollestad

Også partier i regjeringen reagerer.

– Jeg liker ikke at grasarealet synker i de typiske områdene for distriktsjordbruket. Det er nettopp grasarealet der vi må ta vare på, sier André N. Skjelstad (V).

– I de senere jordbruksoppgjøra har vi forsøkt å legge til rette for en geografisk produksjonsfordeling. Vi må forsterke den ytterligere, slik at det blir produsert korn der det er egnet for korn, og det blir attraktivt å holde grasareala ved like, ved at vi forsterker distriktstilskudda i de typiske grasområdene, sier han.

– Dette er et tema jeg vil ha fokus på framover. Jeg vil diskutere med kollegene mine i regjeringsfraksjonen på Stortinget. Vi vil ha fokus på dette i det kommende jordbruksoppgjøret. Kanaliseringspolitikken er særdeles viktig. Det er grunnpilaren i norsk landbrukspolitikk. Vi sitter i regjering. Jeg vil komme med klare innspill til statsråden for landbruk, som vi har direkte kontakt med, sier André N. Skjelstad.

Høyre: Ikke bra nok

– Dette er ikke bra nok, sier også Margunn Ebbesen (H).

Annonse

– Kornareal bør brukes til nettopp korn, og vi må hindre at godt grasareal gror igjen.

– Grasarealet gikk opp på Østlandet og i Innlandet der det er ønskelig med korn i 2005–2013, og ned på Vestlandet og i Nord-Norge. Jeg har forstått det slik at denne utviklingen er redusert de siste årene og at reduksjonen i jordbruksareal totalt sett har flatet ut, men vi må fortsatt jobbe for å snu dette i riktig retning, sier hun.

– Styrket arbeidsdeling er nøkkelen, og det må vi legge til rette for i jordbruksoppgjørene. Vi må gjøre det mer lønnsomt å drive kornproduksjon gjennom tilskuddsordningen, og vi må sikre både kanalisering og prosjekter som opprettholder kulturlandskapet og styrker beitebruken. Noen vil tjene på dette, andre vil tape. Det er et prioriteringsspørsmål, sier Ebbesen.

Mer lønnsomt å være liten

– Vi må gjøre det mer attraktivt å bruke de mer marginale områdene og de minste grasteigene. Driftsvansketilskuddet kan være ekstra stimuli, sier Geir Pollestad (Sp)

Det er et syn Torgeir Knag Fylkesnes (SV) støtter.

– Vi må gjøre det lønnsomt for bøndene i distriktene å dyrke små jordlapper som ligger spredt og i bratt terreng. Det må bli mye mer lønnsomt å ha små besetninger. Vi må legge om fra en volummodell til en modell der målet er å bruke mest mulig av det arealet vi faktisk har, sier han.

At kornøkonomien må opp, er et gjennomgangstema i reaksjonene fra opposisjonen.

– Det må bli mer lønnsomt å produsere korn. Det er hovedgrepet, sier Pollestad, og peker særlig på arealtilskuddet for korn.

– Regjeringen har kuttet arealtilskuddet til gras i kornområder. Det mener jeg har vært feil medisin. Har du investert stort for å drive med for eksempel melk i kornområder, vil du ikke slutte selv om arealtilskuddet blir kuttet. Etter mitt syn er det kun styrking av kornøkonomien som kan bidra til å bremse utviklingen. Det blir ikke enklere å være storfebonde i Møre og Romsdal ved at det blir kjipere å være det i Østfold, sier han.

Også Nils Kristen Sandtrøen (Ap) vil styrke kornproduksjonen.

– Størst mulig selvforsyning, biologisk mangfold, levende kulturlandskap og levende bygder kan bare sikres dersom vi i praksis har en politikk om å bruke jorda i hele landet. Kornproduksjonen må styrkes de neste årene, sier Sandtrøen (Ap), og peker på arealtilskuddet og investeringer i korntørke og kornlagring. Investeringsmidlene fra Innovasjon Norge må bidra til kanalisering, mener han.

Må bli mer lukrativt

Torgeir Knag Fylkesnes poengterer at dyrkbart areal blir mer og mer mangelvare.

– Den internasjonale kornorganisasjonen anslår at det kommer til å bli nedgang i kornproduksjonen globalt framover – for første gang i menneskehetens historie. Utviklinga i Norge er stikk i strid med den vi må ha. Skal vi gjøre oss mer selvforsynte med korn, må vi gjøre det mye mer lukrativt å produsere korn, sier Fylkesnes.

Harald Moskvil (MDG) vil ha kjøttproduksjon i Norge – men på rett sted.

– Mange tror at MDG ikke ønsker kjøttproduksjon. Det vi ønsker er at den reelt sett skal være basert på norske ressurser. Vi har et ansvar, i global sammenheng, for å utnytte arealet i i de sonene som nå går ned, sier han.

– Vi må fortsette å øke lønnsomheten i kornproduksjon i sone 1 og 3. Det må vi gjøre med både tilskudd og pris. Det er to grunner til det. Den ene er for å gjøre det interessant å produsere korn i stedet for gras, og den andre er at for at samfunnet rundt oss skal forstå at denne produksjonen på den beste jorda er viktig. Det vil også påvirke hvorvidt andre politikere vil bygge ned jorda, tror Harald Moskvil.

Neste artikkel

Nå er det opp til markedet