Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil sikre slagkraftige fylkesbondelag

– Vi må rigge organisasjonen slik at Norges Bondelag blir en maktfaktor også i framtiden. Da må vi følge de nye fylkesgrensene, sier fylkesleder Borgny Grande i Nord-Trøndelag.

Går sammen: Fylkeslederne Borgny Grande i Nord-Trøndelag (til venstre) og Kari Åker i Sør-Trøndelag er godt i gang med samarbeidet, og vil slå seg sammen i ett Trøndelag Bondelag for å beholde slagkraften. (Foto: Stian Eide)

Anders Felde i Sogn og Fjordane er av motsatt oppfatning, og mener fylkeslagene må bestå som nå for å sikre et vitalt bondelag som er til stede lokalt. Han peker på at kjøreavstanden fra den ene ytterkanten til den andre i nye Vestland fylke (Sogn og Fjordane og Hordaland) vil være 9–10 timer.

Norge skal bli til 11 fylker fra 1. januar 2020, og Bondebladet har snakket med de 15 fylkeslederne som er berørt av sammenslåingene. De er samstemte om at regionreformen er noe de ikke ønsker, men deler seg i synet på om fylkesbondelagene skal organiseres i tråd med regionreformen.

Tolv av fylkene sier ja til organisasjonsutvalgets modell, riktignok med enkelte forbehold. Sogn og Fjordane og Østfold sier nei, mens fylkesstyret i Telemark er delt, men med nei-flertall før årsmøtet.

Fylkeslagene behandler saken på sine årsmøter i disse dager. Spørsmålet om organisering skal også behandles i Norges Bondelags representantskap og styre, og avgjøres på årsmøtet i juni.

Effektiv drift

Borgny Grande har sittet i organisasjonsutvalget, som foreslår fleksibel innfasing av ti fylkeslag med siste frist for gjennomføring 1. april 2021. I dag har Bondelaget 18 fylkeslag (Agder-fylkene har felles kontor).

– Det er synd at noen svartmaler forslaget. Regionreformen er kommet for å bli, og det vil uansett være for sent å reversere den etter neste stortingsvalg. I Trøndelag er vi to fylkeslag som har samarbeidet godt de siste årene, og vi ser hvor mye ressurser og tid vi bruker på samhandling. Vi må drifte organisasjonen mest mulig effektivt, og tidsforbruket taler klart for sammenslåing, sier Grande.

Sterkt og samlet lag

Et annet sentralt punkt er oppgaven med å påvirke beslutninger best mulig, mener fylkeslederen.

– Fylkesmannen og fylkeskommunen vil organiseres etter de nye grensene, og et regionalt forvaltningsnivå vil lett kunne spille den svakeste sjakk matt. Derfor må vi framstå som et sterkt og samlet lag.

«Vi er redd distriktsland­bruket mister stemmen og blir svekket»

Anders Felde, fylkesleder i Sogn og Fjordane

– Så har vi demokratiet. Et felles arbeidsutvalg i et sammenslått fylke ville bestått av ledere, nestledere og organisasjonssjefer fra eksisterende fylkeslag. En del beslutninger ville blitt løftet inn i det felles arbeidsutvalget og bli fattet av folk som ikke er valgt til den posisjonen. En annen ting er at fylkesledere ville blitt mindre frimodige og trygge hvis de skulle forholdt seg til en overbygning, sier Borgny Grande.

Reformen en mulighet

Trøndelagsfylkene startet samordningen i 2016, og bruker tid på å samordne seg og bygge tillit. De har felles årsmøte, har felles innspill til jordbruksforhandlingene, og avga felles høringsuttalelse til organisasjonsutvalget.

Grande ønsker ikke regionreformen velkommen, men velger å se den som en mulighet.

– Bondelagsorganisasjonen har ikke vært endret på sikkert 30 år, men nå får vi anledning til en gjennomgang. Det måtte vi gjort uansett. Ny teknologi gir oss mulighet til å komme i kontakt med medlemmene uten å reise ut. Vi må bruke ressurser på å følge opp lokallagene, ikke på dobbeltarbeid. Tillitsvalgte må tro på at vi lykkes med å skape slagkraftige fylkesbondelag, og ikke ønske seg tilbake til fortiden, sier fylkeslederen.

Fylkesleder i Sør-Trøndelag, Anne Åker, er på linje med kollegaen i nord, og sier ja til å slå følge inn i ett nytt fylkesbondelag.

Frykter for vitaliteten

Anders Felde i Sogn og Fjordane vil fremme et alternativt forslag for Vestland fylke. Han vil at Sogn og Fjordane og Hordaland skal bestå som to fylkeslag, og mener et felles fylkesutvalg skal greie å snakke med én stemme.

– Det er avgjørende for vitaliteten at Bondelaget er til stede lokalt. Vi er redd distriktslandbruket mister stemmen og blir svekket i en stor sammenslutning. Det er ikke spesielt for Sogn og Fjordane, distriktslandbruket som helhet vil tape. Derfor vil jeg jobbe for å fremme et forslag til årsmøtet i Norges Bondelag som er overens med medlemssynet i Sogn og Fjordane, sier Felde.

Blir mindre aktuelle

– Er det ikke en ny tid med nye kommunikasjonsformer?

– Jo, men fylkesledere og fylkesstyret må reise rundt for å være aktuelle og gjøre seg kjent med medlemmer, lokallag og ordførere. Vi blir mer upresise og mindre aktuelle med større avstander.

– Jeg håper fylkeslag som ikke er berørt av regionreformen ser styrken ved at fylkeslagene beholdes som nå. Færre fylkeslag vil svekke Norges Bondelag totalt sett. Fylkeslagene som ikke er direkte berørt må bry seg, sier Felde.

Beste løsningen

Den andre parten i Vestland fylke, Hordaland, støtter forslaget om ett fylkesbondelag.

Annonse

– Det er noe negativt med alt, men vi mener det er den løsningen som vil tjene Bondelaget best. Vi har et godt samarbeid med Sogn og Fjordane i dag, og etter formelt vedtak i Norges Bondelag tror jeg det blir greit å samarbeide om ett fylkeslag, sier fylkesleder Kjetil Mehl i Hordaland.

11 fylker: Slik blir det nye fylkes-Norge fra 1. januar 2020. Kilde: KMD

38 stortingsrepresentanter

Østfold er et fylke som har holdt igjen. Saken skal behandles på årsmøtet 21. mars, men høringsrunden i lokallagene og styrebehandlingen peker på løsningen med å beholde fylkeslaget og heller få et samarbeidsorgan på toppen i Viken, hvor Østfold fylke skal slås sammen med Akershus og Buskerud. 12 av 18 lokallag ønsket dette.

– Det vil være krevende å slå sammen tre fylkeslag og samtidig beholde kontakten med medlemmer og lokallag godt nok. Viken-fylkene samarbeider, og da ser vi også kulturforskjellene, selv om Østfold også er mangfoldig, sier fylkesleder Svend Arild Uvaag.

– Det er meningen at vi skal slå oss sammen for å tale med én stemme. Samtidig er det ikke avgjort om Viken blir en eller to valgkretser, det blir kanskje ikke avgjort før i 2025. Vi er opptatt av godt samarbeid, men det kreves en annen møteform når det blir 38 stortingsrepresentanter fra fylket, sier han.

Han reagerer også på forslaget til representasjon i representantskapet i Norges Bondelag. Viken får 1 representant, og det kan forandre maktstrukturen.

– Det er viktig med klare føringer for kontorer og økonomi. Og nærhet til lokallagene er viktig, det trekkes fram av lagene selv. Vi må ha forutsetninger for at dette skal fungere videre. Det er viktig å være lojal, men vi må kjenne på dette etter hvert som prosessen går, sier Uvaag.

Et uformelt nivå

Buskerud, et annet Vikenfylke, har spilt inn at de støtter forslaget om sammenslåing, med forutsetning om organisering på en god måte.

– Vi må ha økonomi og ansatte til å holde kontakten med lokallag bedre enn i dag. Avstandene skal vi klare å takle, det er vi vant til fra før. Men vi må ha et uformelt nivå mellom lokallag og fylkeslag, det er nødvendig for å få et slagkraftig bondelag. Vi samarbeider godt med de andre fylkene, men situasjonen reflekterer holdningene også i Buskerud om at ingen ønsker Viken, sier avtroppende fylkesleder Egil Chr. Hoen, som har sittet i organisasjonsutvalget.

Må tenke annerledes

I Akershus har en overvekt av lokallagene, og styret, tvilt seg fram til ja. Men de krever at Viken ikke mister representasjon. Fylkesleder Sigurd Enger peker på at Viken vil ha nesten en fjerdedel av medlemmene i Norges Bondelag, og 50 prosent av kornarealet i Norge. Det mener han kan gi store, gode utvalg.

– Vi ser noen utfordringer med et så stort fylkeslag, men mener likevel det er det beste av to onder. Vi må tenke annerledes for å serve alle lokallag og rekruttere tillitsvalgte, og må ha et større apparat på fylkesnivå. Vi har ikke tatt stilling til struktur på kontorene.

– Vi er i gang med samarbeidet, bl.a. om regionalt miljøprogram (RMP). Men det er ikke så lett å gifte seg med noen som ikke vil, sier Enger med en latter.

Forholder seg til reformen

I Vestfold og Telemark fylke sier Vestfold ja til å slå sammen fylkeslagene, men leder Thorleif Müller i Vestfold understreker at det ikke er Bondelaget som har ønsket regionreformen, men vi må forholde oss til den, sier han.

I Telemark er styret delt, med flertall for at Telemark skal bestå som eget fylkeslag. Fylkesleder Aslak Snarteland understreker at saken i skrivende stund ikke er formelt behandlet i styret eller årsmøtet.

Innlandet godt i gang

I nye Innlandet fylke er situasjonen avklart. Fylkesleder Erling Aas-Eng i Hedmark sier at fylket har stilt seg bak innstillingen fra Organisasjonsutvalget, og er i god dialog med Oppland. Han mener det er smart av Bondelaget å følge den politiske beslutningsstrukturen.

Fra Oppland understreker Kristina Hegge at saken skal landes på fylkesårsmøtet, men styret innstiller på ett fylkeslag.

– Vi ønsker ikke regionreformen, og mange medlemmer er frustrerte over vedtakene i Stortinget. Men vi innordner oss. Hedmark og Oppland tar sikte på sammenslåing fra mars 2020, sier Hegge.

Avklart i Agder

Også i Agder er situasjonen avklart. Aust-Agder har årsmøtevedtak på sammenslåing fra 1. januar 2020, dersom vedtaket i Norges Bondelag blir slik, opplyser fylkesleder Knut Erik Ulltveit.

Vest-Agder har fattet tilsvarende årsmøtevedtak.

– Vi har allerede felles kontor, og avstandene i det nye fylket er håndterbare, sier fylkesleder Tor Erik Leland.

Sjekker ut mulighetene

Fra Finnmark opplyser nyvalgt fylkesleder Lise Kaldahl Skreddernes at årsmøtet sa ja til å forhandle med Troms for å sjekke ut mulighetene i det nye fylket Troms og Finnmark, men holder andre muligheter åpne foreløpig. Hvis de ikke blir enige vil Finnmark søke om å fortsette som eget lag.

I Troms var stemningen på fylkesårsmøtet positiv til sammenslåing med Finnmark. Men Troms-bøndene vil vente til etter stortingsvalget i 2021. De vil også ha utredet økonomien ved en sammenslåing.

– Vi er ikke bekymret for antall medlemmer, men vi vil ha klarlagt hvordan fylkesleder og andre tillitsvalgte skal kunne følge opp medlemmer og lokallag i det nye storfylket, samtidig som de driver gård, sier fylkesleder Svein Olav Thomassen.

Nye fylker

Stortinget har vedtatt at Norge får 11 fylker fra 1. januar 2020 (regionreformen).

Einar Frogner har ledet organisasjonsutvalget i Norges Bondelag. Utvalget innstiller på 10 fylkeslag, med fleksibel innfasing innen 1. april 2021.

Framtidig organisering behandles på fylkesårsmøtene og i Norges Bondelags representantskap og styre, før den avgjøres på årsmøtet 6. juni.

Neste artikkel

– Stor tragedie for dyr og folk