Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ikke svare om faren for matforsyningssvikt

Internasjonalt er det uro, klimaet endres, og norsk kornimport økte med 70 prosent i 2018. Men landbruksministeren vil ikke svare på om det er sannsynlighet for norsk matforsyningssvikt.

Utfordret: Landbruks- og matminister Olaug Bollestad ble utfordret på selvforsyning med ny regjering under kornmøte i Askim, men vil ikke svare på hvorvidt det i dag er fare for forsyningssvikt. (Arkivfoto)

Så seint som i februar, uttalte Norsk Landbrukssamvirke til Bondebladet at det nå er sannsynlighet for svikt i norsk matforsyning. Å blindt stole på at den internasjonale handelen uansett vil gå sin gang ved en krise, er feilslått, mener samvirkets toppsjef Ola Hedstein.

Opposisjonspartier på Stortinget er av samme oppfatning. Det har derimot ikke Høyre og Frp i regjering vært. Å bruke tid på helhetlige matberedskaps- og selvforsyningsanalyser er unødig bruk av ressurser, har vært omkvedet.

Verken ja eller nei

Men i vår skal Solberg-regjeringen levere på Stortingets bestilling av en sak om beredskapslagring av korn. Landbruks- og matminister Olaug Bollestad (KrF) – som i slutten av forrige uke gjestet et stort kornmøte i Askim – er sparsom med detaljene om både når denne saken kommer og hvor bredt saken vil ta for seg tematikken.

Eksempelvis om den vil se på risikoen for at politisk uro og klimaendringer i andre land påvirker norsk landbruk.

– Jeg vil ikke svare på det nå. Mitt ansvar, er å svare Stortinget først. Men det er allerede gjort mye på beredskap, herunder lagring av såkorn, sier Bollestad til Bondebladet.

Landbruksaktører og blant annet Ap på Stortinget mener imidlertid at det er gjort altfor lite, og at blant annet dagens såkornlager må bygges ut betydelig.

Ap ønsker en plan for en slik utvidelse, samt en styrket beredskap i form av tørking og lagring av korn på de enkelte brukene, samt virkemidler for drenering.

Bollestad vil heller ikke si om hun deler, eller ikke deler, Norsk Landbrukssamvirkets konklusjon: At sannsynligheten for svikt i norsk matforsyning nå er til stede.

– Jeg vil verken svare ja eller nei på det. Men vi må være opptatt av god produksjon i Norge. Situasjonen er utfordrende både når det produseres for mye og for lite, sier statsråden, med henvisning til den skjøre markedsbalansen i flere norske produksjoner.

Annonse

Men et sterkt importvern vil KrF, og regjeringen, hegne om som en av fire bærebjelker i norsk landbrukspolitikk. Det fremgår av Granavolden-plattformen.

– Landbruket har vært, og er, avhengig av import. Vi kan ikke tro at vi kan leve alene i verden. Men jeg er opptatt av at vi har et importvern som faktisk verner. Når vi har produksjon av noe selv, og vi er midt inne i egen sesong, skal importen være mer begrenset. Utenom sesong, tar vi inn. Dette er viktig for å ivareta produksjonen, sier Bollestad.

Kornimporten opp 70 prosent

Sist uke publiserte hennes eget direktorat, Landbruksdirektoratet, to rapporter. Den ene omhandler markedene for norske varer. Den andre handler om internasjonale forhold rundt produksjon av, og handel med, landbruksvarer.

* I den internasjonale rapporten fremgår en oversikt over utviklingen i norsk selvforsyningsgrad i perioden 2000-2018. Korrigerer man for importerte kraftfôrråvarer, er den totale selvforsyningsgraden nede i 42 prosent. Folkelig sagt, er dermed 6 av 10 varer i nordmenns kjøleskap importvare. Selvforsyningsgraden på matkorn har imidlertid doblet seg i seinere år; fra under 20 prosent i 2012 til 40 prosent i 2018.

* I den nasjonale rapporten, fremgår det at veksten i Norges import av landbruksvarer var rekordhøy i 2018. Kornimporten økte i 2018 med 70 prosent, grunnet fjorårets ekstremsommer og fôrkrise. Oversikten viser også at potetimporten økte med 36 prosent, mens importen av friske grønnsaker økte med 9 prosent.

– Er det mulig å snu importveksten, med bakgrunn i regjeringens grunnsyn på inngåelse av nye frihandelsavtaler, og den store kjøpekraften til nordmenn flest?

– Vi driver handel på mange områder. Vi selger våre egne matvarer. I Granavolden-plattformen står det at vi skal sikre et godt importvern. Det skal vi ha for å ivareta norske bønder.

– Ingen «beredskapsbrems»

I fjor vår sluttet KrF seg til daværende regjeringspartier og sa nei til en totalberedskapskommisjon som foreslått av Sp. Det fikk Sps Emilie Enger Mehl til å betegne KrF som en «beredskapsbrems».

Flere aktører, deriblant Norsk Offisersforbund og tidligere forsvarssjef Harald Sunde hadde da uttalt at det er avgjørende viktig med en opptrapping av beredskapen i tilfelle en krise skulle oppstå.

– Jeg vil på det sterkeste avvise at KrF er en beredskapsbrems. Når vi har vært opptatt av beredskap, har vi også vært klare på at dette er en nasjonal og frivillig ordning. At vi ikke går med på Sps forslag, og ikke vil gjøre ting på deres måte, betyr ikke at vi ikke tar denne problematikken på alvor.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Nå er det opp til markedet