Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha tilbake 500 000 dekar korn

På nabogårdene til Lars Fredrik Stuve har de gått fra korn til gras, og det samme har skjedd mange steder. – Det er ikke bare ammekua som er et problem. Det er blitt så god økonomi i å produsere gras, at folk går over til det, sier Stuve.

Fra korn til gras: Lars Fredrik Stuve dyrker fortsatt korn på Ringerike, men på gårdene rundt ham har alle gått over til grasdyrking. (Foto: Stian Eide)

At kornarealet synker synes nærmest å være en jernlov i norsk landbruk, og slik har det vært i mange år. Lars Fredrik Stuve, avgående adm.dir. i Norske Felleskjøp, mener den loven bør brytes.

Bondebladet skrev i vinter om hvordan kanaliseringspolitikken har gått i revers i mange år, og Stuve mener årets jordbruksoppgjør er en forspilt sjanse til å snu utviklingen.

– Bondebladet avdekket noe som førte til alvorlig frykt for den utviklingen. Hele representantskapet i Bondelaget var for å satse på korn. Jeg har vært med 21 år på rad, men har aldri opplevd et sånt trøkk. Representanter fra Finnmark, Sogn og Fjordane, og alle andre var for å styrke kornøkonomien. Både i innspill til jordbruksoppgjøret og i uttalelsen fra rep.skapet. Det var frukt og grønt, og korn som skulle satses på. Likevel var det ikke mulig å gi korn noe mer enn snittet, sier Stuve.

Gras og korn

Grunnen til at kornarealet går ned har nær sammenheng med økonomien i kornproduksjon i forhold til gras. At vi kaller kornområdene for nettopp det, skyldes ikke bare at det kan dyrkes korn der, men en villet politikk som ble ført fra 70-tallet fram til 1990.

– Det historiske kompromisset er at kornprisen skulle være 1,5 ganger melkeprisen. Da skulle den vært 7,5 kroner per kilo, i stedet er den tre kroner Fra å være likt med melk i 2005 var det 150 000 kroner dårligere per årsverk i 2012. Vi har sluttet å sammenligne oss med melk, det er for langt opp. I stedet sammenligner vi oss med gjennomsnittet i jordbruket, og opp dit er det 125 000 kroner dårligere i korn. Det er 40 øre per kilo korn, sier han.

Stuves egen gård ligger på Ringerike, i sone 3. Her har han sett på nært hold hvordan nabogårdene har kuttet ut korn til fordel for gras.

– Alle gårdene rundt meg produserer nå gras, mens for ti år siden var det 100 prosent korn. En har begynt med ammeku, en med sau, to selger gras og et lite småbruk på 40 mål produserer fortsatt korn, sier Stuve.

Kombinert med lederstillinger

Selv har FK-direktøren fortsatt med korn, men ikke fordi det er så lønnsomt.

– Jeg kan gjøre det, fordi jeg har hatt lederstillinger i næringslivet i mange år. Jeg kan like godt drive med dette som å ha en seilbåt, som jeg gjorde i mange år. Jeg synes det er like morsomt, sier han.

Han mener ammekusatsingen særlig er kommet i de mer marginale kornområdene.

– Ammeku er bygget mest ut i kornområdene, og min påstand er i sone tre. Det samme gjaldt på sau. Kornarealet har fortsatt å gå ned. Det er ikke bare ammekua som er et problem. Det er blitt så god økonomi i å produsere gras at folk går over til det. De store entreprenørene her på Ringerike produserer korn når det er god kornøkonomi, og gras når det lønner seg bedre, sier han.

Kampen om graset

Det er Stortinget som på 70-tallet vedtok den såkalte kanaliseringspolitikken, hvor Østlandet skulle satse på korn og husdyrproduksjonen skulle til områdene som ikke var egnet for korn. Det gjorde de ikke av hensyn til distriktene.

– Målet var å produsere mest mulig mat på norske ressurser. De så at når teknisk nyvinning og avlsfremgang kom ville de mer marginale områdene bli utkonkurrert, sier Stuve.

Siden den tid er det innført soner for melkekvote, som hindrer at produksjonen flytter seg fra nord, vest og sør til Østlandet.

Fordelingen av melkekvoter på regioner skjermer distriktene i dag, men Stuve har ikke tro på at det vil vare om utviklingen får fortsette.

– Om utviklingen går langt nok vil det ikke være politisk vilje til å se på mens areal går ut av produksjon i de bedre områdene i landet, mens vi skjermer distriktsjordbruket, sier Stuve.

Vil ha kornareal tilbake

For å snu utviklingen må det være en vilje til å styrke kornøkonomien. Med unntak av storfekjøtt, er det overproduksjon i alle husdyrproduksjoner.

Annonse

– Skal vi være ærlig med oss selv har vi overproduksjon av alt, utenom frukt, grønt og korn. Det vil være en fordel for alle at vi tar ned produksjon der vi har overproduksjon, men da må det være vilje til å styrke økonomien i korn. Ikke først og fremst for dem som driver i sone 1, det er i sone 3 vi må gjøre det. Der er her mest areal er flyttet til gras, de har ofte mindre og mer spredte teiger, og dårligere vekstvilkår, sier Stuve.

For korn, frukt og grønt er det derimot stort rom i markedet.

– Vi har regnet ut at det er 500 000 dekar som kan bli kornareal, til både mat- og fôrhvete. Det er sjelden vi produserer mer enn 50 prosent av matkornet selv, men vi kunne produsert 75 prosent. Avlen har kommet så langt at dyra ikke bare bør fôres med bygg og havre, de trenger hvete i fôrblandingen for å utnytte vekstpotensialet. Det gjelder både svin og kylling, og også i melkeproduksjon, sier Stuve.

– Skal vi få til det, må vi også ville det når vi setter inn de landbrukspolitiske virkemidlene. Det var derfor jeg sa jeg var skuffet over jordbruksoppgjøret, sier Stuve.

– Det er ikke økonomi i husdyrproduksjonen til å bære økt kraftfôrpris. Derfor ba vi om ti øre i økt kornpris, og et arealtilskudd som tilsvarte 12 øre per kilo i kornpris. Det var fordelt på 25 kroner per dekar i sone en og 75 kroner i sone tre. Det vi fikk til var å dekke kostnadsøkningen, men det tetter ikke noe gap, sier han videre.

Dale og Vedum

Stuve mener den rødgrønne regjeringen var verre for kornbøndene enn den blåblå vi har i dag.

– For kornsektoren har ikke denne regjeringen vært noen ulykke, det har vært bedre kornoppgjør enn under de rødgrønne. Under den siste regjeringen var det ett godt kornoppgjør, det var i 2013 da Trygve Slagsvold Vedum var blitt landbruksminister. Han satt ned ekspertutvalget for korn. Det er artig at det skjedde da det kom en kornbonde fra Hedmark, jeg tror han hadde bestemt seg. I tillegg er det oppgjøret i 2018 med Jon Georg Dale, han ga også mer enn vi ba om. På de 25 åra jeg har vært med, er det de to oppgjørene som skiller seg ut, sier Stuve.

– Hva tror du det kommer av at dere ikke nådde fram, når dere hadde så bred støtte fra landbruket?

– Jeg mener kornoppgjøret likevel er relativt sett dårligere enn i 2018. Forskjellen er at da var Dale landbruksminister, nå er det Olaug Bollestad. For KrF har det etter min mening alltid vært melk som er deres prioritering.

Når krybben er tom

– Hvorfor skal det være vanskeligere ved neste års oppgjør å løfte korn? Om distriktslandbruket ble skremt av økt grasproduksjon i kornområdene, er det vel ikke mindre grunn til å være skremt neste år?

– Jeg tror at i virkelighetens verden er det få bønder som tjener godt. Å akseptere at noe skal prioriteres foran ditt eget, må være under omstendigheter hvor det er åpenbart at det må skje. Det kan skje mye som endrer det. Får de kontroll over overproduksjonen, vil de tenke at de har lidd så mye så lenge, at nå må melk og kjøtt prioriteres.

– Å ta ned melkeproduksjonen kommer til å gjøre at de krever kompensasjon. Om det skjer med økt omsetningsavgift betyr det en svekking av økonomien i melk, sier Stuve videre.

– Hvis kornbønder ikke blir prioritert av Bondelaget, hvorfor skal de være medlemmer?

– Årsaken til at kornbøndene har kunnet bli behandlet som de har gjort, er at de har andre inntekter. De overlever likevel, det gjør ikke husdyrbonden.

– Hvordan skal kornbøndene lykkes med å vinne kampen om prioritering innad i landbruket?

– Hvis Bondelaget tar på alvor kostnaden ved å ha varig overproduksjon over tid, mener jeg det er det beste vi kan gjøre. Hvis de gjør en analyse å ligge med en permanent overproduksjon i stedet for å utnytte potensialet på korn, frukt og grønt er det en vinn-vinn situasjon for alle bønder. Jeg skulle tro Småbrukarlaget ville være mest skeptisk fordi de har færrest kornprodusenter, men de ser betydningen av å styrke kornproduksjonen for å avlaste presset på gras- og husdyrproduksjon.

Beredskap

Stuve har jobbet i mange år med å få gjeninnført beredskapslagring av korn.

– Vi har sagt at vi trenger et halvårs beredskapslager. Gjennom sesongen har vi et forretningsmessig lager. Legger vi det sammen greier vi oss over en ny vekstsesong. I dag kan vi ikke forsyne samfunnet med mer enn 50–60 prosent av maten uten å radikalt legge om kostholdet. Realiteten er at etter fjoråret nærmer vi oss nok 30 prosent, når vi trekker fra fôrimporten, sier han.

Skulle en krise sørge for at vi ikke lenger kan importere korn, mener han vi har gode forutsetninger for radikal omlegging av produksjonen.

– Vi har oppegående bønder, olje og gass, og kan reparere utstyret selv om vi må. •

Neste artikkel

Tørke ga 100-millionerssmell