Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha jordbakterie til plantevern

Jordbakterien Bacillus thuringiensis har vært brukt som plantevern i nesten hele verden i flere tiår, uten at det har blitt påvist hverken skader på mennesker eller miljø. Anders Hørthe er frustrert over at han at Norge ikke tillater det.

Anders Hørthe er grønnsaksbonde, og kulturansvarlig for mener vi trenger tilgang på jordbakterien Bt for å bekjempe insekter. (Foto: Siri Juell Rasmussen
Anders Hørthe er grønnsaksbonde, og kulturansvarlig for mener vi trenger tilgang på jordbakterien Bt for å bekjempe insekter. (Foto: Siri Juell Rasmussen

Frukt og grøntsektoren i Norge har meldt at de trenger mer plantevern, og fått støtte fra tunge landbruksorganisasjoner. Dette gjelder ikke bare kjemisk plantevern. Jordbakterien Bacillus thuringiensis (Bt) tar livet av spesifikke typer insekter, dersom de spiser det. Det har vært brukt i de fleste land i flere tiår uten at noen har kunnet påvise matforgiftning.

– Det er milliarder av mennesker som har spiser mat sprøytet med Bt. Vi i Norge gjør det også, gjennom, maten vi importerer. Den er sprøytet med Bt. Når pyretroider og neonikotinoider blir faset ut, må vi over i mer økologisk og mer naturlig retning. Bt er en kjent kunnskap og teknologi, som brukes rundt i verden for å holde likevekt rundt oss, sier Anders Hørthe. Han grøntprodusent og SKP Hodekål i Gartnerhallen.

Brukt mye og lenge

Hørthe produserer forskjellige grønnsaker konvensjonelt, med integrert plantevern på 600 dekar, og økologisk på 550 dekar.

– Vi som produserer kålvekster har sterkt behov for Bt. Det er behov for det i økologisk, og det vil også gagne konvensjonell produksjon. I Europa er det mye brukt i økologisk produksjon.

Han er ikke den eneste som mener midlet bør tas i bruk. Richard Meadow er førsteamanuensis ved NMBU og forsker i Nibio. Han mener norske produsenter burde fått tilgang på midlet for lenge siden.

– Det er verdens mest brukte biologiske bekjempelsemiddel. Jeg tror det kun er i Norge det ikke er godkjent. Det er i alle fall godkjent i de fleste europeiske land. I Nord-Amerika og Asia har det vært godkjent i vel 25 år, nesten 50 år i noen land, sier Meadow.

Spurte om midlet i 1985

Han er født amerikaner, men har bodd lenge i Norge og har i en årrekke sittet i ekspertkomiteer for Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKM).

– Jeg flyttet til Ås fra USA i 1985. Den gang var Bt i bruk i både konvensjonelt og økologisk landbruk i USA, og ble brukt mot sommerfugllarver. Så kommer jeg til Norge og det som da het Statens plantevern. I 1985 var jeg på et seminar om biologisk bekjempelse i økologisk landbruk. Han som holdt foredraget nevnte ikke BT, så jeg spurte ham om det. Han sa det ikke var godkjent i Norge enda, men det var like før, sier Meadow.

34 år senere er BT fortsatt ikke godkjent i kongeriket. Sist gang det ble søkt om godkjenning av et middel med Bt som aktiv stoff het midlet Turex 50 WG. VKM konkluderte med at de ikke kan utelukke at plantevernmidler som inneholder Bacillus thuringiensis kan føre til matforgiftning. Meadow har selv sittet i VKM, og mener dette er en konklusjon som ikke holder.

– Det er nettopp det: De kan ikke utelukke det, men kan de det for noen ting? I det store og hele er det teoretiske påstander om at det er mulig at en bakterie kan mutere. Det kan kanskje gi noen mageproblemer, om det skjer, og de som spiser det er sensitive, sier Meadow.

Sterkt ønsket

Thomas Holz er økologisk rådgiver i NLR, og mener absolutt Bt bør tas i bruk i Norge.

– Helt klart. Bt er et preparat som har vært brukt kommersielt i verden i 30 år, både i økologisk og konvensjonell produksjon. Det er et av de få midlene i økologisk som har tilstrekkelig god effekt mot møll og samtidig er veldig spesifikk på denne, sier han.

– Du må forstå at som produsent er du avhengig av en verktøykasse du kan brukes mest mulig målrettet. Vi har få virkemidler i Norge, mot kålmøll har vi Conserve. Det virker og er også veldig skånsomt for menneskelig helse, men har en mye bredere virkning på insekter. Det er litt som å skyte med hagle. Det har du ikke med Bt. Det angriper bare dem som spiser det, sier Holz videre.

Vil ha mer kunnskap

Bondebladet har vært i kontakt med VKM for å få intervju med de som gjennomførte risikovurderingen den gang. VKM opplyser i en epost at det er vanskelig å få tak i folk som har deltatt i arbeidet, ettersom det ligger noen år tilbake i tid, og aktuelle deltagere i prosjektarbeidet ikke lenger er medlemmer eller ansatt i VKM.

Annonse

– Vi har blant annet basert oss på en vurdering fra EFSA fra 2013, som konkluderer med at det ikke kan utelukkes at denne bakterien kan produsere toksiske stoffer. Ut fra tilgjengelige data var det vanskelig å trekke en entydig konklusjon. Vi konkluderte derfor med at forgiftning ikke kan utelukkes. Til syvende og sist er det Mattilsynets totalvurdering, hvor vårt kunnskapsgrunnlag utgjør en av flere brikker, som avgjør om det gis godkjenning eller ei.

EFSA har stilt krav om mer dokumentasjon, og Mattilsynet i Norge vil ikke behandle søknaden før den er kommer i 2020. Såvidt Bondebladet har kunnet bringe på det rene brukes midlet fortsatt i alle EU land.

– Først må man avklare problematikken rundt bakteriens potensiale for å føre til matforgiftning. Det er ikke uten grunn at VKM i Norge og EFSA i EU ber om mer dokumentasjon. Det må løses først. Det er ikke lenge til det blir, i følge planen til EFSA er det ferdigstilt i løpet av 2020, sier Abdelkarim Abdellaue i Mattilsynet.

– I og med at den brukes i EU, spiser vel nordmenn allerede mat sprøytet med Bt?

– I import har vi per i dag ikke noen overvåkning av bakterien. Det er fortsatt under diskusjon og vil være avhengig av hva det konkluderes med EU, svarer Abdellaue.

Vurderingen fra VKM kom i 2016, så behandlingen tar minst fire år ekstra.

Ikke påvist trussel

Meadow mener argumentene baserer seg på hypotetiske trussler, som aldri er påvist i vitenskapelige studier.

– Jeg har vært i ekspertkomiteer, og de kan vise til studier som viser om et middel har negativ virkning på mennesker eller miljø. En ting er å bruke sin ekspertise til å si at det er teoretisk mulig at noe kan skje, og hva konsekvensene er. En annen ting er å si at det er påvist i studier at det skjer skader. Det jeg har opplevd i disse diskusjonene er kun det første i diskusjoner om Bt. Det er ikke påvist noen skader, sier Meadow.

– Det kom et midlertidig stans i bruken i Tyskland, men det var politisk. Meg bekjent har det aldri blitt påvist i studier at noen at noen har blitt syke av å spise mat behandlet med Bt, sier Meadow videre.

Det finnes mange vurderinger av Bt, blant annet fra WHO. Den viser til omfattende testing av Bt både på mennesker og andre dyr. Frivillige mennesker har både spist og inhalert langt større doser Bt enn det som tillates som restverdi på mat, uten at det kunne påvises noen negativ effekt. I endel asiatiske land brukes det også som tilsetning i drikkevann for å hindre mygglarver. Det gir høye verdier av Bt, men ifølge WHO har det ikke blitt rapportert om negative effekter på mennesker.

– Ikke farlig for mennesker og dyr

– Noen nært beslektede bakterier gjør folk syke. Vi snakker om Bacilus, men denne arten er ikke farlig for mennesker og dyr. Det bare snevre grupper insekter som en enkelt rase av Bt er farlig for. PH verdien i tarmen må være såpass høy for at den skal kunne reprodusere seg at det ikke skjer hos mennesker. Den må være over 9, vi har et mye surere miljø enn det i tarmen, sier Meadow.

Ifølge Norsk helseinformatikk har mennesker normalt en Ph-verdi på 2-3. Meadow har fulgt vurderingene av Bt i flere tiår, og sier begrunnelsene for ikke å godkjenne Bt har variert opp gjennom årene.

– Det er det nyeste, det har vært ulike grunner. Det jeg husker fra rundt 15 år siden. Det var ikke selve Bt, men det var noen fyllstoffer. Det er i alle slike produkter andre ting. Var et stoff som var hormonhermende, i tillegg til Bt. Dermed kunne ikke produktet godkjennes, sier Meadow.

– Det har vært endel uflaks, for produsenten trakk søknaden. De var klar over at det ikke ville godkjennes. Det gikk flere år før det kom et nytt produkt noen ønsket å importere, sier Meadow.

Finnes i norsk jord

Fare for mennesker er det ene av to kritierer for godkjenning av midler. Det andre er risiko for mijø, men der har VKM konkludert med at risikoen er akseptabel. Bt finnes i norsk jordsmonn allerede i dag.

– Bakterien er en jordbakterie opprinnelig, den finnes overalt. Trolig kunne jeg finne den om jeg skrapet jord fra skoene. Den blir brutt ned av dagslys i løpet av noen dager, sier Meadow.

Neste artikkel

Bollestad har kalt inn Mattilsynet til møte