Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil ha én kvotepris for alle

Bønder i ulike regioner kan få forskjellig forholdstall med Harald Børstads forslag.

Differensiering: – Det eneste kriteriet jeg er åpen for å differensiere på, er regionale forskjeller, sier Harald Børstad. (Foto: Margunn Nummedal)

Norge må avvikle eksportsubsidiene innen sommeren 2020, og melkeproduksjonen må derfor ned.

I høst skal det avgjøres hvordan det vil skje. En arbeidsgruppe skal utarbeide et opplegg for nedskaleringa, og det samla opplegget skal være etablert senest 1. oktober i år.

Bondelaget har bedt om råd fra medlemmene sine innen 22. august. Etter det avgjør styret i Bondelaget i neste uke hva som skal være deres holdning til hvordan melkeproduksjonen bør tas ned.

Kun regioner

Harald Børstad er melke- og ammekubonde i Vardal i Gjøvik kommune. Han har en grunnkvote på 245 tonn, og har planer om å investere i ny melkeavdeling. Han er siste bonde ut i Bondebladets serie der vi spør melkebønder om hvordan de mener kuttet bør tas.

Et av spørsmålene arbeidsgruppa må ta stilling til, er om man skal differensiere mellom grupper av bønder, enten det gjelder prisen man tilbyr for kvotene, eller hvorvidt noen skal skjermes fra kutt i forholdstall. Flere har for eksempel tatt til orde for å skjerme de første 100 000 literne fra kutt.

– Det eneste kriteriet jeg er åpen for å differensiere på, er regionale forskjeller, sier Børstad.

– Jeg syns ikke man skal skille mellom bruk av ulike størrelser. Jeg kan være med på at det er et argument, men da er det også et argument at ett bruk har en ung bruker på 35 år, mens et annet har en bruker på over 60 år, eller at man har vært gjennom en investeringsfase. Jeg tror det blir vanskelig å sette grenser. Det eneste kriteriet som er riktig å differensiere på, er regioner, mener Børstad.

Én pris

Men mens flere har argumentert for at det kan være riktig å ha ulik pris i de ulike regionene når man kjøper kvote, er det en annen vri Børstad vil foreslå.

– Jeg mener det er mest ryddig å ha én fast pris, sier han.

Annonse

– Hvis man har som mål å holde melkeproduksjonen oppe i alle regioner, har du et valg: Man må enten differensiere på pris eller forholdstall. Da mener jeg at man heller bør differensiere på forholdstall enn på pris, sier Børstad.

Forslaget hans betyr i praksis at man fordeler hvor mye melkekvote som skal bort fra hver region. Først prøver man å kjøpe ut kvote. Får man ikke kjøpt ut all kvoten man ønsker, blir resten av kuttet fordelt på forholdstallet til alle bøndene i regionen.

Dermed kan forholdstallene bli forskjellige i de ulike regionene.

– Det mener jeg blir en bedre løsning, sier Børstad.

– Passive må bidra

Men de aktive melkeprodusentene skal ikke ta hele kuttet alene, mener Børstad. Det er et svært viktig punkt for ham.

– De passive må bidra til at vi kommer i mål med nedskaleringa. Det kan ikke bare være de aktive som skal finansiere den med omsetningsavgift og nedgang i forholdstall. Da vil etterspørselen etter kvote øke, og konsekvensen kan bli at de som leier ut, får mer for kvoten sin, sier han.

Han mener at andelen kvote som må selges til staten, bør økes. Han har ikke bestemt seg for hvor stor andelen bør være. Både 40 og 50 prosent er aktuelt, mener han.

Men uansett mener han at den samme prosenten må unntas fra utleiemulighet, når nye leiekontrakter skal inngås. Denne delen beholdes likevel som en del av utleiers grunnkvote.

I dag må en bonde som selger kvoten sin, selge 20 prosent til staten. En som bestemmer seg for å leie ut, derimot, kan leie ut 100 prosent. Det mener Børstad er urimelig.

– Det bør være samsvar mellom den disponible utleibare kvoten og den som er salgbar privat, sier han.

Harald Børstad håper en slik endring vil monne så mye at bruk av forholdstall kan begrenses.

Neste artikkel

Færre nye fjøs som påbegynnes