Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Vil dette endre matbransjen?

Iselin Nybø (V) i duell med Torgeir Knag Fylkesnes (SV).

(Foto: Siri Juell Rasmussen)
(Foto: Siri Juell Rasmussen)

Spørsmål:

1. Går flertalsforslagene langt nok til at de vil endre maktforholdene i matbransjen?

2. Hvilket flertallsforslag vil få mest betydning, og hvorfor?

3. Hva er problemet: For mektige dagligvarekjeder, eller for mektige dominerende leverandører?

4. Egne merkevarer må ikke få en så dominerende stilling at de presser ut andre aktører og hindrer innovasjon. Hva er dominerende i denne sammenheng?

5. Komiteen mener regjeringa må foreslå tiltak for å redusere grensehandelen. Hvilke tiltak bør med på en slik liste?

Iselin Nybø, næringsminister (V)

Effekten av de ulike tiltakene er det for tidlig å sin noe om. Målet med tiltakene i dagligvaremeldingen er å styrke konkurransen i verdikjeden for mat. I behandlingene av meldingen har Stortinget lagt til ytterligere tiltak, og vi har nå en omfattende liste med tiltak som skal følges opp.

Det er ikke ett tiltak som vil løse alle konkurranseutfordringene i dagligvarebransjen, og tiltakene må ses i sammenheng. Flere tiltak er i gang, blant annet dagligvaresatsingen i Konkurransetilsynet. Dagligvaretilsynet er opprettet, og lov om god handelsskikk har trådt i kraft. Dette arbeidet fortsetter for fullt fremover.

Annonse

Begge deler. Det er store aktører som kontrollerer store deler av markedet i alle ledd i verdikjeden. Det er i tillegg betydelige etableringshindre, som for eksempel høye kostnader og mangel på gode butikklokaler, som gjør det vanskelig for nye aktører å etablere seg.

Dette vil nok variere fra sak til sak. At dagligvarekjedene har egne merkevarer, kan ha ulike virkninger. Vi er særlig opptatt av hvilken betydning det har for forbrukerne. I dagligvaremeldingen er det tiltak som går ut på å kartlegge omfanget av eksklusivitetsavtaler, som bruken av egne merkevarer, og hvordan dette påvirker vareutvalget til forbrukerne.

Regjeringspartiene og Frp ble i budsjettforliket før jul enige om betydelige avgiftsreduksjoner for særlig grenseutsatte varer. Regjeringa starter nå arbeidet med å vurdere ytterligere tiltak for å redusere grensehandelen, slik Stortinget ber om. Resultatet av dette arbeidet vil bli presentert for Stortinget på egnet måte. Det er for tidlig å si hva som kommer ut av arbeidet.

Torgeir Knag Fylkesnes, stortingspolitiker for SV

Nei, det gjør de dessverre ikke. Ingen av flertallsforslagene griper inn i maktforholdene i bransjen, selv om alle partiene skriver i merknader at de er bekymret for maktkonsentrasjon. I forkant av meldingen gikk til og med Høyre ut og varslet inngripende tiltak, men når det kommer til stykke har lobbykampanjen til de store kjedene vunnet fram.

Det viktigste forslaget er nok presiseringen fra oss, Frp og Ap om hvilke forventninger vi har til begrunnelsesplikten, fordi det er viktig at kjedene i like stor grad skal være ansvarlige som leverandørene. Så har vi store forventinger til at regjeringa skal komme tilbake til forslag om hvordan man kan unngå at rabatter, som oppnås i forhandlinger, i større grad følger varen.

Begge deler er selvsagt et problem. Men akkurat nå ser vi en ekstrem maktkonsentrasjon i kjedeleddet, som er en kreftsvulst for hele bransjen. Det er ikke tilfeldig at tre av de rikeste personene i Norge eier kjedene.

Dette er vel fra vedtaket til regjeringspartiene, FrP og Ap. De må svare på det. Mener de at EMV presser aktører og hindrer innovasjon? Og hva har de i så fall tenkt å gjøre med det? Dette er veldig ullent. De foreslo dette for å unngå å stemme for vårt forslag, som er å utrede et forbud mot at kjedene eier egne merkevarer. Dette er en gordiske knute som ikke kan løses med flere floker, her må en skjære gjennom.

Det viktigste vi kan gjøre for å redusere grensehandelen er å få en kraftig opprydning i konkurransesituasjonen i norsk matvarebransje. Det bør sees på avgifter som for eksempel matmomsen, men avgifter hjelper ikke hvis konkurransen i bransjen er rigget på forhånd. Da frykter vi at avgiftskutt går rett i lomma på kjedene.

Dagligvaremeldinga

I juni i fjor la regjeringa fram stortingsmeldinga «Daglegvare og konkurranse – kampen om kundane». I januar kom næringskomiteens innstilling til Stortinget om meldinga.

I tillegg til forslagene som kommer fra hele komiteen eller partier som utgjør et flertall på Stortinget, og dermed kommer til å gå gjennom i Stortinget, er det 21 forslag fra ulike mindretall.

Neste artikkel

«Påfallende» like butikkpriser