Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Victor Norman: – Bøndene bør være den innovative kraften

Bøndene er noen av de mest innovative småbedriftslederne vi har i Norge, mener Victor Norman. Bygdesamfunnene må bli attraktive, og for å få til det, står bøndene sentralt, mener samfunnsøkonomen.

Læring: Victor Norman mener landbruket har mye å lære resten av det lokalsamfunnet de er en del av, både om hvordan man driver småbedrifter og hvordan man tar i bruk nye ideer. Bildet er fra Lesja. (Arkvifoto)
Læring: Victor Norman mener landbruket har mye å lære resten av det lokalsamfunnet de er en del av, både om hvordan man driver småbedrifter og hvordan man tar i bruk nye ideer. Bildet er fra Lesja. (Arkvifoto)

Victor Norman er tidligere Høyre-statsråd, professor og rektor ved Norges handelshøyskole. I desember overleverte han distriktsdemografiutvalgets rapport til distrikts- og digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland.

Da samfunnsøkonomen deltok på AgriAnalyses seminar om Landbruksbarometeret i forrige uke, roste han norske bønder og argumenterte for at de bør være innovasjonsagenter i bygdene sine.

Suksesshistorie uten sidestykke

– De siste 50 årene har landbruket vært en suksesshistorie uten sidestykke i Norge. Samtidig har distriktene begynt å stå i fare for å forsvinne, sier Norman.

– Ingen norsk næring har hatt sterkere produktivitetsvekst de siste 50 årene enn landbruket. Vi kan knapt nok tro tallene. I de fleste figurer hvor man viser utviklingen i produktivitet i norske næringer, tar man ikke landbruket med, for det ødelegger aksen på toppen, forteller den erfarne samfunnsøkonomen.

Victor D. Norman
Victor D. Norman

– Dette er samtidig en næring som har vist større innovasjonsevne enn noen annen norsk næring. Det er sannsynligvis også den næringen der innfasingen av ny teknologi har skjedd raskest. Industrien har veldig mye å lære av landbruket når det gjelder digitalisering, mener han.

De siste 50 årene har landbruket vært en suksesshistorie uten sidestykke i Norge

Victor Norman

Men produktivitet er en brøk. Produktivitet er produksjon delt på antall årsverk. Og grunnen til den bratte produktivitetskurven til landbruket, er at det er langt færre bønder i landbruket i dag, enn det var.

Distriktene har dermed i økende grad blitt avhengige av andre mennesker, for å holde folketallet oppe.

– Sånn sett har landbruket suksess samtidig vært kilde til distriktenes problemer, sier Norman.

Bygdene blir gamlehjem

For parallelt med den store suksessen i landbruket, har det vært en lang periode med fraflytting fra bygdene. Det har gått en strøm fra bygd til by i Norge siden 1500-tallet, og helt fram til i dag.

Men flyttestrømmen av unge mennesker som flytter fra bygda har blitt mindre. Ifølge Statistisk sentralbyrå vil bosettingen i distriktene etter hvert stabilisere seg.

– Det høres ut som veldig gode nyheter. Men det er fryktelig dårlige nyheter. For grunnen til at det skjer, er at det nesten ikke er noen unge mennesker igjen på bygdene. Befolkningen på landsbygda i Norge begynner å bli fryktelig gammel. I løpet av de neste 20 årene vil antall mennesker over 55 år eksplodere, og antall mennesker på bygdene under 55 år vil synke drastisk. Resultatet vil være at vi etter hvert får bygdesamfunn som ligner mer og mer på gamlehjem. Ser vi 20 år til fram, er disse gamlehjemmene blitt en veldig vakker kirkegård, sier Norman.

– Bygdene er i ferd med å dø ut. Kort og brutalt, sier han.

Ny distriktspolitikk

– Det har sammenheng med at mens landbruket har vært innovativt, har distriktspolitikken ikke vært det. Vi fører akkurat den samme distriktspolitikken som vi gjorde for 75 år siden, sier Norman.

Fortsatt prøver man å bremse strømmen av unge som flytter fra bygda. Men nå må målet med politikken være å hindre forgubbingen av distriktene ved å snu flyttestrømmen, mener han. På den måten kan det bli en variert befolkningssammensetning i bygda.

Annonse

Men da må livet på bygda være attraktivt, og det være mindre risiko ved å velge dette livet, enn det er i dag.

– Boligmarkedet i distriktene er så dårlig utviklet at bygger du et hus og flytter inn i det, synker verdien av huset med 20–30 prosent i det øyeblikket du krysser dørterskelen. Vi må gjøre noe med boligmarkedet, sier han.

Folk må også kunne velge mellom flere jobber gjennom karrieren. Men det er ikke antall jobber som er det viktige, men typer jobb, framholder økonomen.

Norman mener at jobber ikke er knapphetsfaktor i dag. Folk flest jobber med å klippe håret til andre på samme sted, eller selge varer til dem, drive restaurant for dem, transportere dem eller bygge hus for dem.

– Det betyr at flytter det en person til en bygd, skapes det automatisk 0,85 jobber i den bygda, fordi de selv representerer et stort marked, forteller han.

Må ha levende samfunn

Hovedformålet med å ha landbruk i distriktene er derfor ikke å skape jobber for dem som flytter dit, mener han: Det er å gjøre småsamfunnene til attraktive bosteder.

– Det er ikke attraktivt å bo i distriktet om det er gjengrodd. Det er ikke attraktivt å bo i et lite samfunn om det bare er en mikroversjon av Oslo. Derfor er det viktig å ha en annen type næringsliv, og en annen type innbyggere. Landbruket er viktig for å bygge det mangfoldet. Og kanskje det aller viktigste: Det er ikke noe moro å flytte til et museum. Man må flytte til et levende samfunn, sier Norman.

Den tidligere statsråden mener bygdene må få øynene opp for ressursen bøndene utgjør.

– Noe av paradokset er at den mest innovative sektoren i norsk økonomi, landbruket, spiller så liten rolle i stedsutviklingen i de samfunnene de er en del av, sier han.

– Kommuner og andre bedrifter har fryktelig mye å lære av den innovasjons- og omstillingsevnen som landbruket har vist. Odd Aukrust, bror til Kjell Aukrust, var økonom og sjef i Statistisk sentralbyrå. Han sa at det er ingen jeg liker bedre å holde foredrag for, enn bønder, for de forstår økonomi så godt. Vi må aldri tape av syne at de gårdbrukerne vi har i Norge, er noen av de dyktigste og mest innovative småbedriftslederne vi har i landet, sier Norman.

Sammenhengende og intakt kjede

– I tillegg er de vant til å være del av den mest vellykkede kunnskapskjeden vi har i Norge. Når landbruket har vært så innovativt som det er, og har vært det i 200 år, er det fordi man hele tiden har vært seg bevisst at man er siste ledd i en kunnskapskjede som starter i utlandet, går via universiteter, høyskoler og rådgivere, og helt fram til bonden. Landbruket er den eneste sektoren hvor den kjeden er sammenhengende og intakt, og så kort som den kan bli, legger han til.

Victor Norman mener landbruket har mye å lære resten av det lokalsamfunnet de er en del av, både om hvordan man driver småbedrifter, hvordan man tar i bruk nye ideer, hvordan man klarer å utvikle samfunnet, og hvordan man klarer å tenke nytt.

– I stedet for å tenke at landbruket skal være et kilde til sysselsetting i distriktene, bør bøndene være den innovative kraften i småsamfunnene. Det er en mye mer spennende oppgave å ha, sier Norman.

Det må være mulig å drive jordbruk, for vi har ikke bygder uten jordbruk

Victor Norman

– Kommer ikke utenom penger

Sigrid Hjørnegård, generalsekretær i Norges Bondelag, spurte Norman hva han tror er virkemidlene for å få lønnsomhet i landbruket, slik at man får utviklet fellesgodene bedre.

– Vi kommer ikke utenom penger. Jeg har heldigvis ikke ansvar for jordbruksoppgjøret. Det har å gjøre med beløp, men også med profil. Vårt hovedpoeng er at vi ikke må være opptatt av årsverkene, men av bærekraften av landbruket over hele landet, sier Norman.

Hjørnegård lurte da på om det ikke går en grense for hvor få årsverk man kan ha i landbruket. Det er begrenset hvor mange dekar en bonde rekker å drive, pekte hun på.

– Jeg sier ikke at vi ikke må ha flere årsverk. Jeg sier at vi ikke må ha blikket rettet på årsverkene, vi må blikket rettet på lønnsomheten, sier Norman.

Han peker på at landbruket har ansvar for fellesgoder.

– Da er det fellesskapet som på en eller annen måte må finansiere det, sier han.

– Det må være mulig å drive jordbruk, for vi har ikke bygder uten jordbruk, sier Victor Norman.

Neste artikkel

Styreleder i nytt slakteri: – Nå handler det om å være best i alt