Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

– Vi er utålmodige og vil endre landbrukspolitikken

Småbrukarlaget er en utålmodig organisasjon som vil ha fortgang og endre politikken. – Det er noe vi jobber for hele tida, sa Kjersti Hoff i sin tale til årsmøte i Bonde- og Smårbukarlaget.

Kjersti Hoff holdt sin første årsmøtetale under årsmøtet i Småbrukarlaget på Gardermoen i helga.
Kjersti Hoff holdt sin første årsmøtetale under årsmøtet i Småbrukarlaget på Gardermoen i helga.

– Vi er en liten organisasjon, men jammen er vi de tøffeste bønda, sa Kjersti Hoff i årsmøtetalen.

– Det er store å stå her, se på dere, ha den tilliten og være lederen i Småbrukarlaget, sa hun videre.

Det gjør det ikke mindre krevende å fronte NBS, mener Hoff.

– Ett år er gått. Det har gått fort. Jeg har møtt mye folk både i landbruksfamilien og mange som er opptatt av maten de spiser og hvordan vi produserer den. Jeg har videreført og satt mitt preg på fronting av NBS, våre ambisjoner og mål, sa lederen i NBS.

Den store utfordringen for Småbrukarlaget er hvordan organisasjonen skal få effektuert måla for norsk landbrukspolitikk.

Enige om målene

– Målene er jo gode, sier Hoff og nevner: Landbruk over hele landet, matsikkerhet, økt verdiskaping og bærekraftig landbruk med lavere utslipp av klimagasser.

– Vi er enige med Stortinget og vi er enig med Bondelaget om disse målene. Men dermed er det også helt utrolig hvor forskjellig vi ser på løsningene.

Riksrevisjonen så på målkonflikter i 2010, de konkluderte med at oppfylling av produksjonsmålet var greit, mener Hoff.

– Men riksrevisjonen pekte på svak måloppnåelse når det gjaldt et aktivt og variert landbruk over hele landet, holde areal- og landskapsressurser i hevd, sikre kvalitet på jordbruksareal, redusere utslipp til jord og vann og at utviklinga mot større og færre enheter gjør det vanskelig å holde ved like disse kvalitetene, sa Hoff.

Hele mjølkepolitikken må tas opp i 2020

NBS hadde klare krav i årets jordbruksforhandlinger, om hva organisasjonen mente måtte til for å opprettholde et jordbruk basert på norske ressurser.

– Vi hadde forslag på tak i husdyrproduksjon og differensiering av satser for korn og grøntproduksjon. Vi hadde tak for korn og grønnsaksproduksjon og vi ønska en småskala satsing på grønnsaker frukt og bær. Vi hadde fokus på produksjonsmåte og prioriterte mye til beitetilskudd på inn- og utmark. Hele melkepolitikken må tas opp i jordbruksforhandlingene i 2020. Kvotetak og børssituasjonen rir jordbruket både når det gjelder leie, kjøp og salg, sa Hoff.

Under landsmøtedebatten som pågår nå, får Kjersti Hoff mye skryt for både talen og innsatsen som leder i året som har gått.

– Det er en tøff jobb du har, og det er en tøff gjeng. Du har gjort ein veldig god jobb Kjersti, sa Torbjørn Norland.

Skogan hilste fra Kina

Statssekretær Widar Skogan i LMD hadde med hilsen fra landbruks- og matminister Olaug Bollestad i Kina.

Annonse

Kina trenger svinekjøtt etter at svinenæringa i landet er hardt rammet av afrikansk svinepest. Nå er det aktuelt med eksport av svinekjøtt fra Norge til Kina.

– Jeg har vært heltidsbonde i 20 år, helt fra hesjing til alt blir slått i rundballer. Det var 30 bruk i bygda i min barndom, i dag er det det tre igjen. Jeg har gjort det som mange andre bønder har gjort og bygget opp gårdsbruket, sa Skogan.

Landbruk er viktig for KrF, mener statssekretæren.

– Vi vil ha landbruk over hele landet og måtte kreve å få landbruksministeren. Oppgjøret i 2019 var bra for landbruket. Vi må langt tilbake i tid for å finne en lignende utvikling. Oppgjøret er godt balansert, vi ser det på beregninger som er gjort ulike steder i landet. Vi skal prioritere grønt og korn, og vi har snudd andelen grøntareal på kornareal, sa Skogan.

Nedtur med pelsdyr

Noen saker skulle en gjerne vært foruten, og det gjelder pelsdyr, innrømmer statssekretæren.

– Krf og Sp var for å støtte næringa videre. Noen pelsdyrgårder kommer greitt ut med erstatningen som er lagt på bordet, men noen gårder kommer veldig dårlig ut. Det er ekstra krevende at det er veldig dårlige priser på skinn for tida, sa Skogan og lovte at den endelige forskriften vil komme i slutten av måneden.

– Ikke alt er blitt slikt vi ønska det, men Granavold-plattformen er veldig viktig for KrF. Norsk matproduksjon er ei god fortelling. Vi har et politisk Norge som skal sikre landbruk over hele landet framover, sa Widar Skogan.

Statssekretæren mener landbruksnæringa er blant de viktigste i det grønne skiftet.

– Vi må bruke utmarksressurser framover, sa statssekretæren.

Dag Fossen: Står til stryk

Dag Fossen fra Skallenborg takka Småbrukarlaget for innsatsen under tørkakrisa i 2018, og han gjentok takken under årets møte.

Melkesituasjonen er Fossen derimot svært kritisk til.

– Allerede i 2005 ble vi varsla om melkeoverskuddet, men det var ingen som sa vi måtte forberede oss på dette. Det står til stryk, og det gjelder hele utvalget, inkludert Tine, NBS og Bondelaget, sa Fossen.

– Hele vitsen er å ta hensyn til enkeltindividere. En reduksjon må jo til, men det blir ikke tatt nok hensyn til enkeltindividet. Vi blir en brikke i statens spill. Kravet ble ikke offentliggjort, og jeg tror ikke utvalget forstod hva de skrev under på. Oppgjøret 2019 handler om 2020, så det du sier er bare tull Skogan. Det har jo ikke noe med virkeligheten å gjøre, sa Fossen.

Vil ha utredning

Byrdefordelingen blir veldig gal, mener Dag Fossen. Han ber nå Småbrukarlaget ta initiativ til en grundigere utredning av konsekvensene for bøndene som kan bli hardest rammet av nedskjæringene.

– Enkeltbønder kan jo miste opp mot 20, 30 og 40 prosent av melkemengda. Jeg oppfordrer dere til å reflektere over den situasjonen enkelte melkebønder vil komme i, sa Fossen.

Neste artikkel

Tror ikke på store rovvilt-endringer med fristilt Frp