Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Venter ringvirkninger i hele Gudbrandsdalen

Tap av opptil 136 arbeidsplasser totalt, leveransefrafall til Nortura, omdømmetap, salgssvikt og lengre dyretransport. Det er blant de forventede konsekvensene om slakteriet på Otta nedlegges.

Nortura Otta har ikke hatt ett år med røde tall siden 1975. 2019 er intet unntak. Allikevel kan anlegget bli nedlagt. – Det vil få ringvirkninger i hele Gudbrandsdalen, sier hovedtillitsvalgt for de ansatte, Trym Johansen (t.v.) – her med avdelingsleder John Brede Randen. (Foto: Anders Sandbu)
Nortura Otta har ikke hatt ett år med røde tall siden 1975. 2019 er intet unntak. Allikevel kan anlegget bli nedlagt. – Det vil få ringvirkninger i hele Gudbrandsdalen, sier hovedtillitsvalgt for de ansatte, Trym Johansen (t.v.) – her med avdelingsleder John Brede Randen. (Foto: Anders Sandbu)

Engasjementet for å bevare Otta-slakteriet har vært enormt. Leserinnleggene har haglet både i lokalpressen og i visse nasjonale medier.

I tillegg er det aksjonert både fysisk og på Facebook, og sist – men ikke minst – har grasrotbevegelsen «Kua mi får du aldri» etablert seg som en regelrett maktfaktor. Budskapet der er at folk vil slutte å levere dyr til Nortura om slakteriet blir nedlagt.

Sist uke var det innsamlet 300 000 kroner til bevegelsen. Engasjementet handler om bevaring av mange lokale arbeidsplasser, men også om å unngå det mange mener vil bli en omveltning av hele landbruksstrukturen i Gudbrandsdalen.

Livet på vent i et halvt år

De ansatte har nå levd i total usikkerhet om egen framtid i et halvt år. Sjokkbeskjeden fikk de i slutten av mai. Da ble det klart at Nortura sentralt ville utrede en nedleggelse av det tradisjonsrike slakteriet med 80 lokale arbeidsplasser.

Parallelt skulle det iverksettes utredning av en investering på 70–90 millioner i økt slakte- og skjærekapasitet på Rudshøgda. På Otta-anlegget gråt voksne menn under det første informasjonsmøtet.

– I dagene etter møtet gikk lufta ut av alle. Usikkerheten kom over samtlige på slakteriet, og har fulgt oss siden. Én dag har de ansatte troen på at dette skal gå bra, men den neste dagen tenker de at nå blir anlegget stengt. Flere har satt livene sine, og huskjøp, på vent på grunn av denne situa­sjonen. Dette er folk som kunne tenke seg å bosette seg her, forteller fabrikksjef Svein Leirflaten til Bondebladet.

Utredningen skulle være ferdig i høst, men ble utsatt. Onsdag 4. desember kan bli skjebnedagen for Nortura Otta. Da avholder Nortura årets siste konsernstyremøte.

Styreleder Trine Hasvang Vaag har imidlertid uttalt at «et solid beslutningsgrunnlag er viktigere enn å sette en dato».

136 arbeidsplasser berørt

Ved Nortura Otta er det 80 lokale arbeidsplasser (70 årsverk). Skulle slakteriet bli lagt ned, vil i tillegg opptil 56 arbeidsplasser fordelt på Nord- og Midt-Gudbrandsdalen bli indirekte berørt. Det opplyser rådgiver næringsutvikling, Dag Arne Henriksen, i Oppland fylkeskommune.

De har, på oppdrag fra Regionkontoret på Otta, kjørt en analyse av hvilke konsekvenser en nedleggelse vil få for øvrig. Analyseverktøyet er utviklet av SINTEF, og vektlegger faktorer som utdanning, demografi og bransjemessige forhold.

– Utover de 80 arbeidsplassene, vil det bli en negativ sysselsettingseffekt for service- og handelsnæring, blant annet dagligvareforretninger, bokhandlere, renovasjon og bensinstasjoner. I Sel kommune, vil ytterligere 46 arbeidsplasser indirekte berøres. Med negative ringvirkninger for hele Midt- og Nord-Gudbrandsdalen, berøres ytterligere ti arbeidsplasser, opplyser Henriksen.

Fleksible ansatte

På slakteriet møter vi de tre ansatte med lengst fartstid. De forstår ikke hvorfor slakteriet – som ifølge fabrikksjefen ikke har hatt røde tall siden oppstarten i 1975 – nå vurderes nedlagt igjen.

Også i 2014 og 2008 stod hjørnesteinsbedriften i fare. Drøyt halvparten av de ansatte har vært med på alle de tre rundene.

– Jeg er inne i mitt 41. arbeidsår her. Nortura Otta er en trygg arbeidsplass. Den ligger også nær mitt bosted. Det er nok å gjøre her. Jeg kjenner på kroppen at jeg har hatt denne type arbeid så lenge, men jeg holder da ut, forteller Ivar Turtum.

Turtum har vært innom ulike typer jobber i slakteriet, sittet i styret og vært tillitsvalgt.

– Anlegget har vært forsøkt nedlagt også tidligere, og det har vært tungt. Det er tungt nå også, selv om jeg personlig kanskje ikke blir berørt. Men det er fryktelig tungt for kolleger og for næringslivet. Flere av de ansatte har nettopp etablert seg her, sier han.

Annonse

Espen Rudi har jobbet hos Nortura Otta i 30 år. Han beskriver arbeidsmiljøet som veldig bra, og trekker særlig fram at de ansatte jobber som et lag. Noe som særpreger miljøet på Otta, er den høye fleksibiliteten hos de ansatte.

De jobber i ulike avdelinger, etter behov. Hos Nortura Otta er en slakter også kjøttskjærer og pakker.

– Bøndene i Gudbrandsdalen har en voldsom lojalitet til vårt anlegg. Bortfallet av bønder vil bli veldig stort, om Nortura Otta legges ned. Husk også at vi ansatte tilhører 80 familier, og bidrar til våre husholdninger. Alle i lokalmiljøet kjenner noen som jobber på slakteriet, sier Erik Engebretsen.

Ekstra krav til fleksibilitet

Nortura Otta er dessuten et beredskapsanlegg, noe som stiller ekstra krav til fleksibilitet.

– Fordi vi er et beredskapsanlegg, kjører vi ikke makskapasitet på slakting. Blir det stopp på Malvik-anlegget eller på Rudshøgda, får vi en henvendelse om vi kan slakte mer. Og det gjør vi. Nortura Otta har i mange år fungert som beredskapsanlegg for ganske mange. Også av den grunn, bør vårt anlegg være med videre, sier fabrikksjef Svein Leirflaten og hovedtillitsvalgt for de ansatte, Trym Johansen.

Ledelsen fremhever de ansattes lojalitet, selv i blytunge tider. Ett eksempel er at de ansatte jobbet overtid på grunn av den arbeidstida som gikk bort til informasjonsmøtet hvor sjokkbeskjeden fra Nortura ble formidlet.

Forventer leveransefrafall

Nortura Otta ligger i et svært dyretett område. Ledelsen forventer at mange bønder vil begynne å levere til andre enn Nortura ved en nedleggelse på Otta.

– Vi regner med at frafallet vil bli betydelig. Det er alt gitt signaler om det, opplyser avdelings­leder John Brede Randen i produksjonen.

Ny ordfører i Sel, Eldri Siem (Sp), opplyser at 80–99 prosent av bøndene i norddalskommunene i dag leverer til slakteriet på Otta. I Sel kommune er andelen 99 prosent.

– Ved en nedleggelse vil det bli leveransefrafall. Dét er det ingen tvil om når vi ser det engasjementet som er her nå, sier Siem til Bondebladet.

Skulle anlegget bli nedlagt, er Rudshøgda nærmeste slakteri. Det er 15 mil mellom anleggene. Maksimal transporttid er åtte timer, og vil bli overholdt også ved nedleggelse. Spørsmålet er imidlertid hvor mange bønder som vil gå med på to timer lengre transport for dyra.

– En del bønder ønsker ikke det. De startet opp fordi de visste at slakteriet på Otta var deres mottaker. Da visste de at dyra hadde det bra under transporten, og at Otta-anlegget tok imot dem, sier Siem.

– Egen kultur i veggene

Siem jobbet som jordbrukssjef i nabokommunen Nord-Fron før hun i høst ble valgt som ordfører. Siem er opptatt av en best mulig utnyttelse av de lokale matressursene.

– Vi befinner oss i et husdyrtett område, med enorme beiteressurser. Jeg håper vi kan bruke enda mer av disse ressursene framover. Hva arbeidsplasser angår, har vi ingen sjanse til å få opp igjen 80 kompetansearbeidsplasser. Vi kan risikere at folk må finne seg jobb et annet sted – og flytte på seg, påpeker ordføreren.

Hittil har imidlertid ingen av de ansatte begynt å se seg om etter en annen jobb.

– Det forteller meg at de har et eierskap til bedriften. Hos Nortura Otta er det en egen kultur som sitter i veggene.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Smertefull rasjonalisering