Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Varsler nye økninger i plastavgift

I vår måtte bøndene betale økt vederlag ved kjøp av landbruksplast. Grønt Punkt signaliserer nå nye avgiftsøkninger både i år og i 2020.

I 2018 gikk innsamlingen av landbruksplast med 7,5 millioner i underskudd. Ordningen går fortsatt med betydelig underskudd. (Foto: Karl Erik Berge)

Så seint som i mai ble det besluttet å øke bøndenes vederlag i plastreturordningen for landbruksplast. Bøndene måtte da betale et vederlag på 2,42 kroner per kilo ved kjøp av plasten, eller 3,50 kroner per rundballe. Økningen var på 1,05 kroner.

Dyrere for bøndene – igjen

Nå ligger det an til nye avgiftshopp for bøndene, men størrelsen på de nye økningene er ennå ikke klarlagt. Det opplyser kommunikasjonsrådgiver Arve Martinsen i Grønt Punkt Norge, etter et møte de nylig hadde med en rekke aktører – deriblant Bondelaget, Felleskjøpet og emballasjeselskapet Rani Plast AS.

– Vi har ikke konkludert med at vederlaget skal økes igjen, men det er vanskelig å se at dette ikke vil skje. Avgiften for bøndene kan nok bli litt dyrere i år og neste år. Da vil vi ha gått i null igjen. Grønt Punkt har lenge drevet denne ordningen med tap, sier Arve Martinsen til Bondebladet.

I 2018 gikk innsamlingen av landbruksplast med 7,5 millioner i underskudd. Dermed ble avgiften satt opp i vår. Martinsen opplyser at ordningen fortsatt går med betydelig underskudd.

– Jeg har snakket med vår økonomisjef, som sier at prognosen for 2019 sett under ett gir et underskudd på rundt 6 millioner kroner for ordningen. Vederlaget kommer nok til å øke fra januar 2020, men med hvor mye er for tidlig å si noe om, sier kommunikasjonsrådgiveren.

Annonse

Oppretter referansegruppe

Alle partene på møtet var enige om å beholde dagens ordning som sådan. De er også enige om å opprette en egen referansegruppe. Denne skal blant annet gi innspill til Grønt Punkt i forkant av diskusjoner med styret.

Ett spørsmål kan da være å finne ut når det skal være fornuftig å regulere vederlaget. Grøntprodusenter, rundballeprodusenter og Norges Bondelag vil alle være representert i referansegruppen.

– Gruppen skal også optimalisere innsamling og gjenvinning av landbruksplast, og sørge for at ordningen blir økonomisk selvbærende innen 2020, påpeker Martinsen.

Bondelaget: – Vi må betale hva det koster

Generalsekretær Sigrid Hjørnegård i Norges Bondelag har lenge engasjert seg i returplastordningen. Hun ser at bøndene kan bli nødt til å betale høyere avgifter framover.

– Vi må betale hva det koster, men selvsagt ikke mer enn det som er nødvendig, heller. Jeg skal ikke si noe om hvor smertegrensa for bonden går i kroner og øre, men vi må jobbe for at det blir billigst mulig. Det vil være Bondelagets klare jobb. Men ordningen må bestå, og det vil si at den må være selvfinansierende. Det handler igjen om at det må finnes en gjenbruksverdi av plasten, og at alle må være med i ordningen, sier Hjørnegård til Bondebladet.

I slutten av august skrev Bondebladet at det også finnes importører av landbruksplast som ikke betaler avgiften. Grønnsaks- og melkebonde Ola Sunde fra Klepp påpekte under «Ytring» at det må bli slutt på slike gratispassasjerer.

– Det er mange måter å lure systemet på, siden det er en frivillig ordning, sa Sunde.

Grønt Punkt bekrefter at gratispassasjerer ikke betaler den ikke-lovpålagte avgiften. Disse skal være mindre importører, men ifølge Martinsen i Grønt Punkt er ikke dette noe utbredt problem. •

Neste artikkel

Dugnad for plastretur