Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Unge bønder satser friskt etter storbrann

Svein Magne og Øyvor Åsbakk mistet 300 av 600 griser i brann – fire måneder etter parets felles oppstart. Nå satser de for fullt igjen, med fjøs til 19 millioner.

Offensive bønder: Svein Magne og Øyvor Åsbakk smiler igjen, to år etter storbrannen på Åsbakk Gård utenfor Bodø. Et nytt stort grisefjøs stod klart i februar. – Vi må fortsette med det vi har lyst til og er gode på, sier Svein Magne Åsbakk. (Foto: Anders Sandbu)

Natt til 18. april 2017: Svein Magne Åsbakk går inn for å sove litt, etter at det har vært «grising» i fjøset. Han har ordnet med halm, og alt er såre vel.

En stund etter at den unge bonden har lukket øynene på hodeputa, går alarmen. Åsbakk spretter opp, og oppdager at noe har skjedd i grisefjøset. En røyksøyle står opp av den ene ventilasjonspipa, og han skjønner at det har oppstått brann i fødeavdelingen hvor det har vært grising.

Han springer ut, åpner fjøsdøra og ser at det er helt grått i rommet. Han ser ingenting, og lukker døra igjen.

Alt helt svart

Åsbakk springer så ut igjen på gårdsplassen, uten telefon, og roper «Brann i grisefjøset!» Kona Øyvor, deres barn, samt Svein Magnes onkel og tante i nabohuset er alle oppe.

Brannvesenet blir kontaktet. Svein Magne snur seg mot fjøset igjen, og ser nå at det ikke kommer mer røyk ut av pipa.

– Jeg tror da at brannen har sluknet. Men når jeg åpner døra, er det helt svart. Jeg smeller igjen døra én gang til. Jeg må gå forbi åtte purker og 100 grisunger i en annen fødeavdeling, og må da konstatere at det kanskje har gått dårligere enn jeg først tenkte, forteller Svein Magne Åsbakk til Bondebladet.

Kraftig brann: Grisefjøset var nærmest overtent da brannvesenet kom til Fenes gård, våren 2017. Her er Svein Magne Åsbakk (i midten bak) i samtale med blant andre en veterinær etter brannen. (Foto: Tom Melby/Avisa Nordland)

På det kvarteret brannvesenet bruker på å ta seg til gården, er fjøset tilnærmet overtent. Brannvesenets jobb, blir nå å hindre spredning til kufjøset. Seinere viser det seg at halve grisebesetningen til det unge bondeparet – 300 av 600 griser – har strøket med.

Mange av brannskader, andre trolig av gass og røyk. Røyken har imidlertid gått oppover i stedet for ned i husdyrrommet, og dermed har mange av grisene overlevd.

– Vi trodde at også de andre grisene var døde, for røykdykkerne så ingen levende griser. De overlevende bare lå der og ga ingen lyd, forteller Øyvor Åsbakk.

Brannen skjedde kun fire måneder etter at Øyvor begynte å drive gården sammen med Svein Magne. En verre oppstart kunne det unge bondeparet knapt ha fått.

Lot seg ikke stanse

Vi møter dem på Åsbakk Gård, en mil utenfor Bodø, snart to år etter den fatale brannen. Siden den gang, har paret – med god hjelp fra flere hold – fått bygget et nytt grisefjøs.

Bygget er tilpasset SPF-livdyr, som paret skal levere til Nord-Norge. SPF, spesifikk patogen frihet, er øverste trinn på helsestigen i norsk svineproduksjon. Gravearbeidene startet i slutten av mai 2018, og 1. februar i år stod det nye fjøset ferdig.

Åsbakk har hele tiden vært klar på at de ikke ville la brannen stanse dem. For de to er det, bokstavelig talt, gris for alle pengene.

– Allerede samme dagen som det brant, ute på gårdsplassen, sa vi til hverandre at dette bygget skal opp igjen. Det er gris vi kan. Det er grisen som står vårt hjerte nærmest, sier Svein Magne.

Annonse

Paret legger ikke skjul på at den første tida etter brannen var tøff. Men å legge seg ned og gi opp, var intet alternativ.

– Man går inn i et selvforsvarsmodus, der man setter på en bryter. Dagene må gå uansett. Vi hadde dessuten et kufjøs vi måtte ta hånd om. Selv fikk jeg en annen arbeidshverdag, men jeg hadde fortsatt nok jobbing her på gården. Men Øyvor hadde sin hovedjobb i grisefjøset, og ble nå tilnærmet arbeidsledig. Det samme gjaldt for onkelen og tanten min, forteller Bodø-bonden.

Fjøs til 19 millioner kroner

Åsbakk er ifølge paret selv de eneste svineprodusentene i Bodø kommune. Paret har fått mye støtte underveis i oppbyggingsprosessen – både fra bønder lokalt og i andre deler av landet, samt bondeorganisasjonene Norsvin, Nortura og Tine. Svein Magnes bror har vært ekstern byggeleder.

Gråkjær har levert bygget, som har en total prislapp på intet mindre enn 19 millioner. Erstatningssummen lå på 10 millioner. Paret har fått et byggelån hos DNB på 6 millioner og et tilskudd på 2 millioner fra Innovasjon Norge.

– Gjensidige sa at vi kunne gjøre hva vi ville med erstatningssummen. Vi kunne ha brukt pengene på kufjøset og lagt om til løsdrift, men vi landet alltid på grisen. Én ting er vår interesse for gris, noe annet er at vi ligger veldig bynært. Framtidig grovfôrareal blir kanskje mindre og mindre. Større blir det i hvert fall ikke, påpeker Svein Magne.

Det gamle fjøset var bygd i tre, og hadde stått på gården siden 1973. Det nye fjøset er primært bygd i betong. Det er stålplater i himlingen på hele fjøset, og i tillegg branncelleinndeling. Produksjonsmessig, er det fortsatt gris og kyr som gjelder.

På ku-siden, har Åsbakk båsfjøs med konsentrert høstkalving, 123 tonn i kvote, 17 årskyr med fullt påsett og full framfôring av okse. I griseproduksjonen, har Åsbakk tre ukers puljedrift med 14 i puljen.

Paret har bygd med tanke på konsesjonsregelverket og Norturas velferdssatsing «Griseløftet». De nye dyrevelferdskravene innebærer blant annet at grisene får 15 prosent mer plass. Åsbakk leverer i dag 2 100 smågris. Resterende er planlagt levert som livdyr til Nord-Norge.

Færre husdyrbranner

Mens det for få år siden omkom rundt 1 000 gris i året på grunn av brann, var det registrert null i fjor. Det totale antallet husdyrbranner i norsk landbruk har også stupt.

Mens det i perioden 2000–2014 i gjennomsnitt var 33 branner i året der husdyr omkom, var antallet redusert til halvparten i perioden 2014–2016.

Etter den tid, er antallet husdyrbranner igjen blitt halvert. Hovedårsaken er ifølge Landbrukets brannvernkomité bruk av varmesøkende kamera i el-kontrollen. Svein Magne Åsbakk mener på sin side at denne statistikken er misvisende.

– Tallene er misvisende, fordi de ikke sier noe om antall bruk som er lagt ned. Legger man ned 50 prosent av gårdene, og man har lik utvikling i antall branntilløp, har man egentlig økt prosentandelen. Men varmesøkende kamera er nok lurt, sier han.

Varmelampe startet brannen

Fra 2012 til 2016 var det nesten 1 000 større branner i driftsbygninger. Gjensidige har uttalt at to av tre branner har sin årsak i feil i elektriske anlegg eller elektrisk utstyr. Åsbakk har vært nøye med å skifte ut utstyr jevnt og trutt.

– Vi hadde skiftet ut alt av styreskap, samt mange elektriske komponenter før brannen. Vi hadde også lagt vekk utrangerte varmelamper, forteller paret.

Årsaken til storbrannen, er aldri blitt 100 prosent oppklart. Men tilbakemeldingen fra politiet, har vært at brannen på et eller annet vis var relatert til en av varmelampene.

– En av lampene har forårsaket brannen, men de har ikke funnet ut av hvordan dette skjedde, sier Øyvor Åsbakk.

Les hele saken i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Antall husdyr synker