Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Undersøkelser bekrefter god effekt av tiltak i fjørfenæringa

I 2020 undersøkte NORM-VET prøver fra kylling- og kalkunflokker, samt av kyllingkjøtt. Prøvene ble undersøkt for både zoonotiske bakterier og for vanlig forekommende tarmbakterier.

Bakteriene ble videre undersøkt for resistens mot flere forskjellige antimikrobielle midler, skriver Veterinærinstituttet.

– Svært lite multiresistens

Totalt sett viste undersøkelsene en lav forekomst av resistens og svært lite multiresistens, dvs. resistens mot tre eller flere antibakterielle klasser hos bakteriene som ble testet. Det var også lav forekomst av E. coli-bakterier resistente mot bredspektrede cefalosporiner.

– De lave funnene av disse resistente bakteriene hos fjørfe samsvarer med funnene fra sist fjørfe ble undersøkt, i 2018. Det bekrefter at tiltakene iverksatt av fjørfenæringa for å få ned og kontrollere forekomsten av disse bakteriene har vært vellykket, sier seniorforsker Anne Margrete Urdahl ved Veterinærinstituttet.

Tiltakene ble satt inn etter at det ble påvist en høy forekomst av disse bakteriene i årene 2012–2014, og førte til en rask nedgang i forekomst årene deretter.

–Antibiotikaresistente bakterier er en av de alvorligste truslene menneskeheten står ovenfor i tiden fremover, og det er svært viktig for oss at vi har god oversikt over forekomsten av antibiotikaresistens her i Norge, sier Ingunn Midttun Godal, adm. direktør i Mattilsynet.

Annonse

– Heldigvis viser rapporten at vi fremdeles har en fordelaktig status her hjemme. Skal vi lykkes i å opprettholde dette, trenger vi fortsatt godt samarbeid på tvers av samfunnet. God dyrehelse, strengt smittevern på gårdene, høy bevissthet om rett bruk av antibiotika til dyr hos bønder og veterinærer og god kjøkkenhygiene er alle viktige tiltak som bidrar i riktig retning, sier Godal.

Redusert med 23 prosent fra 2013 til 2020

Bruk av antibiotika er en viktig driver for utvikling av antibiotikaresistens og i Nasjonal strategi mot antibiotikaresistens 2015-2020 er det flere delmål med fokus på forbruket av antibiotika både til matproduserende landdyr, oppdrettsfisk og kjæledyr.

Resultatene for overvåkning av forbruket viser at målene er mer enn nådd. Til matproduserende landdyr ble forbruket, målt i kilo, redusert med 23 prosent fra 2013 til 2020. Dette er langt mer enn regjeringens mål, som er en reduksjon på 10 prosent.

– Nedgangen i forbruk av antibiotika reflekterer at husdyrnæringa i Norge, sammen med veterinærer og bønder, i lang tid har jobbet systematisk med å redusere bruken av antibiotika til matproduserende dyr – både gjennom forebyggende helsearbeid, avl og gjennom riktig bruk av antibiotika, sier seniorforsker Kari Grave ved Veterinærinstituttet.

Neste artikkel

Mædi ikke påvist i Norge i 2021