Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Forskningsleder: – Gården har mye å tilby

Norsk landbruk gjør mer for den norske folkehelsa enn å ikke påføre oss sjukdommer. Flere peker på betydningen for psykisk helse, livsmestring og fysisk aktivitet.

Mestring og helse: Hos Torfinn og Nina Pederstad på Hov Uteskole i Hobøl har unge kunnet komme og ha en annerledes skoledag i uka. Mestring skaper glede og gir økt selvtillit.
Mestring og helse: Hos Torfinn og Nina Pederstad på Hov Uteskole i Hobøl har unge kunnet komme og ha en annerledes skoledag i uka. Mestring skaper glede og gir økt selvtillit.

Norsk landbruk bidrar til folkehelsa i Norge ved at landbruket bruker svært lite antibiotika sammenlignet med andre land, og ved at vi har utryddet og kontroller sjukdommer som kan smitte over til mennesker. Det har kommet fram i Bondebladets serie Landbrukets betydning.

Men bidrar landbruket til folkehelsa også på andre måter?

Turgåing

Forsker Hannah Joan Jørgensen ved Veterinærinstituttet peker på at det at norske husdyr har god helse, har flere positive virkninger på folkehelsa enn de to tingene nevnt over.

Hannah Joan Jørgensen
Hannah Joan Jørgensen

– God dyrehelse er fundamentalt viktig for menneskers helse, av mange årsaker. Det ene er at friske dyr produserer mer mat. Det er viktig for matsikkerheten. De produserer dessuten bedre, tryggere og mer næringsrik mat. Det er også viktig for menneskers helse, sier hun.

– Friske dyr har videre lavere klimaavtrykk. Det er også viktig for menneskers helse i denne tiden. Syke dyr må fôres og stelles mer, men produserer mindre mat. Forskning tyder dessuten på at drøvtyggere med innvollsparasitter produserer mer metan, og har mer utslipp. Friske dyr forbruker færre ressurser enn sjuke, av vårt felles miljø, sier Jørgensen.

Dag Terje Solvang, generalsekretær i Den Norske Turistforening (DNT), peker på at norsk landbruk holder landskapet åpent, noe som fører til mer turgåing og dermed bedre folkehelse. Han er glad for beiting.

Dag Terje Klarp Solvang (Foto: Andre Marton Pedersen)
Dag Terje Klarp Solvang (Foto: Andre Marton Pedersen)

– Når man slipper ut krøtter, åpnes landskapet opp og blir mye mer tilgjengelig. Alt som handler om å hindre krattskog og gjengroing, vil øke folkehelsa. For vi ønsker å bruke friluftsområder nær oss. Tilgjengelig natur betyr bedre folkehelse, sier Solvang.

Naturlige arbeidsoppgaver

Norsk landbruk produserer ikke bare mat og turlandskap. En annen av tjenestene landbruket leverer, er Inn på tunet.

En av pionerene på dette feltet, er det som nå heter statsforvalteren i Vestfold og Telemark. Allerede på 90-tallet begynte de å legge til rette for arbeidstrening på gårder for folk med psykiske lidelser.

Etter tusenårsskiftet reiste rådgiver Lisbeth Haugan rundt til de andre fylkesmennene for å spre ideen og hjelpe dem i gang.

Lisbeth Haugan
Lisbeth Haugan

– Vi ser at gårdsmiljøet har en utrolig effekt, forteller Haugan.

– Det å ha noe meningsfullt å gå til, der det er arbeidsoppgaver som er helt naturlige og som må gjøres, men du får lov til å gjøre dem i ditt eget tempo etter den formen du er i den dagen, har en enorm positiv effekt. Vi ser at blant de som har tilrettelagt arbeidstrening på gård, kommer faktisk veldig mange ut i skole eller arbeidslivet igjen. Det er utrolig positivt, sier hun.

– Blant de gårdene som har tilrettelagt undervisning i tett samarbeid med skolene, ser vi at de elevene som får praktiske dager, får en helt annen forståelse rundt teoretiske fag. Det er veldig mye matte i arbeidsoppgaver du gjør på gården, enten det er å måle opp mat til dyra, eller snekre. Ofte løsner det, og en vanlig skoledag blir enklere etterpå, forteller Haugan.

Vi ser at gårdsmiljøet har en utrolig effekt

Lisbeth Haugan

Psykisk helse

Det kan også ha effekt på den psykiske helsa til eleven, forklarer Haugan.

– Hvis du opplever mestring, gjør det noe med den psykiske helsa di. Det gir veldig stor glede og økt selvtillit, og det gjør at du tør du prøve litt og litt mer, sier hun.

Hun roser også effekten av å være i en gruppe på en gård, av å få kommunisere med dyr, og av å være ute i frisk luft på gården, og å ha fysisk aktivitet der.

Én av gruppene som er på Inn på tunet, er personer med demens, i et tidlig stadium av sjukdommen.

– For den gruppa der er det veldig viktig å være i fysisk aktivitet, sier Haugan.

– Mener du at norsk landbruk bidrar til folkehelsa?

– Ubetinga ja. Det er jeg ikke i tvil om, sier Lisbeth Haugan.

Grete Patil ved NMBU har ledet en stort forskningsprosjekt om nettopp dagaktivitetstilbud på gård for personer med demens.

Grete Patil , NMBU (Håkon Sparre)
Grete Patil , NMBU (Håkon Sparre)

– Det vi ser, er at gården er et miljø som har mye å tilby, når det gjelder å aktivere. Det er mye fysisk aktivitet. Man opplever å ha ting å gjøre på gården, som er meningsfulle og naturlige å gripe tak i, og som gir en opplevelse av det å være til nytte, sier Patil.

– Vi så at brukerne er mer fysisk aktive enn tilsvarende gruppe vi sammenlignet med. Livskvaliteten er høy, og de oppgir at trivselen er god, forteller Grete Patil.

– Vellykket

For rundt 20 år siden jobbet Elin H. Aarø Strandli som sykepleier og avdelingsleder på en helseinstitusjon. Hun opplevde at de var dårlige til å aktivere pasientene.

Elin H. Aarø Strandli
Elin H. Aarø Strandli

– Vi måtte tilrettelegge for kunstig aktivitet, og vi hadde ikke tid eller ressurser til det. Der stoppa det opp. Jeg tenkte at vi er nødt til å gå andre veier for å møte behovene til personer med demensdiagnoser, forteller Strandli.

Hun fikk høre om det som på den tid het Grønn omsorg, og kom i kontakt med Fylkesmannen i Vestfold.

– De hadde prøvd det i psykiatrien, med veldig gode resultater, og var interesserte i å utvikle tilbudet til andre grupper, forteller hun.

En av gruppene de var interessert i, var personer med demens. Det endte med at Strandli ble ansatt i Nasjonalt kompetansesenter for aldring og helse, og hennes første jobb der ble et forprosjekt for å se hvordan interessen var i kommunene for Inn på tunet for personer i en tidlig fase av demens.

Elin H. Aarø Strandli jobbet med tematikken i nærmere 20 år, før hun gikk av med pensjon i fjor.

– Jeg kan med hånda på hjertet si at det har vært vellykket. At landbruket har betydning for folkehelsa, det er helt sikkert, sier hun.

Stimulering

– Vi har hatt veldig god erfaring med dagaktivitetstilbud tilrettelagt for personer med demens på gård. Det har vært en suksess. Det har vært veldig mye positive tilbakemeldinger fra pårørende. De opplever at det påvirker trivselen til personene med demens. Ektefellene merker at de har hatt en god dag, og de får samtaleemner som beriker samlivet, forteller Strandli.

På den måten påvirker det ikke bare helsen til personene med demens, men også helsen til de pårørende, mener hun.

– Hva er det med Inn på tunet som påvirker helsen til personer med demens?

– Det har nok noe med beliggenheten å gjøre. Mange dagtilbud ligger inne på institusjonsområde, der aktiviteter kan være en utfordring å få til, fordi du må tilrettelegge det kunstig. På en gård er aktiviteten naturlig i omgivelsene. Det kan være å mate dyra, være med på kalving, lamming eller å hogge ved, og du har turmuligheter, sier hun.

Hun forteller at det er viktig å komme inn tidlig i sjukdomsutviklingen og stimulere de som har demens.

– Det å stimulere er veldig positivt for å forsinke utviklingen. Man kan ikke behandle demens, men du kan utsette forverringen, sier Strandli.

– Da du begynte å jobbe med Inn på tunet, hadde du forhåpninger. Når du ser hvordan det fungerer nå, ble det du håpte, oppfylt?

– Ja, i aller høyeste grad. Det er takket være alle de flotte bøndene, sier Elin H. Aarø Strandli.

Det har vært veldig mye positive tilbakemeldinger fra pårørende

Elin H. Aarø Strandli

Livsmestring

I doktoravhandlingen sin skrev professor Erling Krogh om opplevelse av natur og landskap. Han har senere blant annet hatt ansvar for kursing av bønder og lærere om gården som læringsarena.

Erling Krogh (Foto: Håkon Sparre, UMB)
Erling Krogh (Foto: Håkon Sparre, UMB)

– Folkehelse og livsmestring er et av de tre overordna målene for all opplæring i Norge, etter den nye læreplanen, sier han.

– Helse handler i stor grad om livsmestring, det å mestre sitt eget liv. Det forutsetter at du får kompetanse i å mestre. Det gir deg styrke, og gjør at du kan møte stressituasjoner i tilværelsen på en annen måte. Det viser forskning på helse og livskvalitet, forteller Krogh.

En god måte å få oppleve denne mestringen, mener han, er ved å delta i meningsfulle lærings- eller arbeidsoppgaver på en gård.

Livskvalitet

– Vi ser at når elever kommer på gården og får en livsnær, konkret oppgave som de skal utføre, og de mestrer den, gjør det noe med dem. For det første opplever mange barn i dag at de har få mestringsopplevelser, der de kjenner at «nå mestrer jeg noe». For det andre er det kanskje ikke så ofte de får anledning til å gjøre noe som er til nytte for andre. Vi tror at mennesket er ekstremt opptatt av selvrealisering. Min erfaring er at noe av det viktigste for et menneske, er å oppleve å være til nytte for noen, enten det er dyr, planter eller andre, sier NMBU-professoren.

Erling Krogh kommer ikke fra landbruket selv.

– Da jeg hadde praksis i landbruket, og gikk inn i grisefjøset med kraftfôrbøtta, gikk den ville skrikingen over til fornøyd snøfting. Jeg fikk svar med en gang på det jeg gjorde. Planter som ikke får gjødsel og vann, visner eller kan få mangelsjukdommer. På gården kan du se plantene vokse, du kan høste dem, du kan lage mat av dem, alt dette er veldig konkret og gir en umiddelbar opplevelse av at du får noe til. Og det er helt avgjørende for menneskers livskvalitet, sier Krogh.

– Mange elever som ikke har opplevd denne mestringen før, opplever at de bygger opp en egenstyrke som gjør at de blir i stand til foreta egne, selvstendige valg, legger han til.

Personlig utvikling

Krogh trekker også fram andelslandbruket som har vokst fram i Norge. Han tror det bidrar til helsen av flere årsaker:

– Du møter andre mennesker, du er med og produserer din egen mat, du skaper en mening, samtidig som du bruker kroppen din til noe nyttig. Det gir velvære og livskvalitet, sier han.

Også turer i det åpne kulturlandskapet gir livskvalitet, mener han.

– Beiting gir et mer variert landskap, og det mener jeg gir en rikere, mer mangfoldig opplevelse, sier professoren.

– Landbruket produserer også i stadig større grad dyreopplevelser, for eksempel med hest. Landbruket gir tjenester som folk har behov for for sitt velvære og for utviklingen av sin identitet. Det er skrevet masteroppgaver om hvordan terapiriding med hest kan bidra til personlig utvikling, sier professor Erling Krogh.

Neste artikkel

Hvordan har dyra våre det?