Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

UDI må ha mest mulig informasjon

Norske husdyrbønder har i lengre tid brukt arbeidskraft fra Ukraina med godt resultat. For at Utlendingsdirektoratet (UDI) skal innvilge søknader, er det viktig at søker oppfyller kravene som fagarbeider, og at arbeidsoppgavene på gården krever fagkompetanse.

Svinerøkter: Oleksandr Bondarenko fra Ukraina på jobb hos sin «sjef» Konstiantyn Alianykh, som også er fra Ukraina og driver egen gård i Leirfjord. (Foto: Privat)

Norges Bondelag har et sterkt ønske om å bruke norsk arbeidskraft med agronombakgrunn, ikke minst på grunn av smittepresset personer utenfor Norge representerer.

Men det er svært vanskelig å rekruttere kompetent norsk arbeidskraft, spesielt i distriktene. I tillegg har det blitt vanskeligere å få tak i faglært arbeidskraft fra EU/EØS-land.

I oktober ble det avholdt et møte mellom Utlendingsdirektoratet/Utlendingsnemda og Norges Bondelag om hvilket behov det er for faglært arbeidskraft i landbruket. UDI/UNE klargjorde på møtet at det ikke var gjort noen regelendringer eller endringer i tolkningen av regelverket den senere tid.

Kompetanse og oppgaver

Seniorrådgiver Vidar Hegge i UDI opplyser til Bondebladet at en rekke vilkår må være oppfylt for at en fagarbeider fra land utenfor EU/EØS-området skal få arbeids- og oppholdstillatelse.

– Det skal være sammenheng mellom fagkompetanse og arbeidsoppgaver, og det er stillingens innhold som avgjør om det er behov for faglært arbeidskraft til å utføre arbeidsoppgavene. En faglært arbeidstaker skal arbeide selvstendig, med ansvar for egne arbeidsoppgaver, og hovedsakelig utføre arbeidsoppgaver som krever formell kompetanse og/eller tilsvarende erfaring, sier Hegge.

– I søknaden må faglært kompetanse med minst treårig videregående utdanning og/eller relevant arbeidserfaring dokumenteres. Videre er det viktig med detaljert og utfyllende beskrivelse av arbeidsoppgavene, med størrelse på gården og besetningen.

Individuell behandling

– Hver enkelt søknad blir vurdert for seg, og da vil UDI blant annet legge vekt på om arbeidssøkeren skal være erstatter/stedfortreder for bonden, eller gårdsarbeider/assistent. Det er viktig at vi får denne informasjonen fra bonden. Av noen titalls søknader i året om fagarbeidere til landbruket, er de fleste innvilget. Men et mindretall er avslått på grunn av manglende dokumentert fagkompetanse eller stillingens innhold, opplyser Hegge.

Han henviser til UDIs hjemmesider for utfyllende informasjon.

Behandlingstiden i UDI for søknader fra utenlandske fagarbeidere ligger vanligvis på to uker hvis man søker via Servicesenteret for utenlandske arbeidstakere i Oslo, Bergen, Trondheim eller Stavanger. Leveres søknaden via politi eller ambassade, må man vanligvis vente fire-fem uker på svar.

Fikk avslag

Helgeland Landbrukstjenester skaffer arbeidskraft fra utlandet på vegne av bønder som ikke får kvalifiserte norske søkere. Avdelingsleder Ellen Svarstad opplyser at noen søknader til UDI er blitt avslått, også saker hun mener var opplagte.

Helgeland Landbrukstjenester har anket, men UDI og UNE opprettholdt avslagene.

– Den ene søknaden ble sendt i januar 2018, og jobben omfattet blant annet ansvar for daglig drift av en større avlsbesetning for svin. Bonden, som også er deltaker i en melkesamdrift, er fortsatt uten arbeidshjelp og må støtte seg på familie for å få noen helgedager fri, sier Ellen Svarstad.

For å få arbeids- og oppholdstillatelse når søker er fra et land utenfor EU, må søker ha minst tre års fagutdanning. Dette har tidligere gått greit og halvparten av den utenlandske arbeidskraften på ca. 35 ansatte er fra Ukraina. Resten er norsk arbeidskraft (totalt 122 årsverk).

– Årsak til avslagene har i det siste vært at UDI mener det ikke er nødvendig med fagutdanning for å jobbe som avløser eller svinerøkter. Det sier seg selv at man med daglig ansvar for mange dyr krever god fagkompetanse. Derfor ansetter vi stort sett kun avløsere med fagutdanning, sier Svarstad.

Får ikke norsk arbeidskraft

Annonse

Hun legger til at Helgelandslandbruket blomstrer, med utvidelser også på øyene. Men det kan være vanskelig å rekruttere kvalifisert norsk arbeidskraft fordi noen av øyene mangler skole, butikk og andre tilbud. Derfor blir mange bønder i distriktene skadelidende når kvalifiserte landbruksarbeidere fra Ukraina ikke slipper inn.

– Kan ikke landbruket hente arbeidskraft fra EU/EØS-området?

– Vi har en god del arbeidskraft fra EU-land, spesielt Polen, men kvalifiserte polakker har fått bedre vilkår i eget land og søker seg ikke så ofte ut lenger. Da ser vi til Ukraina fordi landet har god landbruksutdanning med to års praksis i utdanningen, og flere linjer eller spesialisering. Denne spesialiserte bakgrunnen har beviselig gitt gode resultater på norske gårder, sier Svarstad.

Ønsker familier

Hun legger til at nyansatte starter på norsk tarifflønn, som er 166 kroner i timen med to års ansiennitet. Mange dyktige arbeidere får betalt over tarifflønn etter hvert.

– Vi ønsker gjerne familiefolk som bosetter seg i Norge, og søker bevisst etter familier med små barn. Det skaper stabilitet og god integrering i lokalsamfunnet. Vi krever også at de som ansettes lærer norsk, og alle tilbys norskkurs, forteller Ellen Svarstad.

Helgeland Landbrukstjenester har som formål å skaffe bøndene kompetent arbeidshjelp, og hun bistår av og til også bønder ellers i landet med å formulere søknader og klager.

Regler for smittefare

– Ukrainske fagarbeidere er erfaringsmessig kompetente, både med hensyn til utdanning og relevant praksis, sier seniorrådgiver Anja Fyksen Lillehaug i Norges Bondelag.

Hun understreker hvor viktig det er å følge regelverket for å forhindre MRSA-smitte.

– Alle som har vært i risikosituasjon skal teste seg og være smittenegative, ellers må man jobbe med beskyttelsesutstyr. Det fraråder vi, fordi det gir en falsk trygghet. Dette betyr i praksis at man skal teste seg hos fastlege for hver gang man har vært i en risikosituasjon, sier Fyksen Lillehaug.

Sju risikosituasjoner

I forskrift om antibiotikaresistente bakterier hos svin oppgis sju risikosituasjoner:

Hatt kontakt med et dyr som var positiv for antibiotikaresistente bakterier

Besøkt eller arbeidet i husdyrbesetning i utlandet

Vært innlagt på helseinstitusjon, fått tannlegebehandling eller gjennomgått omfattende helseundersøkelse i utlandet

Arbeidet som helsearbeider i utlandet

Oppholdt seg i barnehjem eller flyktningleir i utlandet

Oppholdt seg mer enn seks uker sammenhengende i utlandet

Testet positivt for antibiotikaresistente bakterier •

Neste artikkel

Grunnlaget for vern kan vaskes ut med flommen