Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tyr: – Ikke overrasket

Økonomien i grasområdene må bedres, og fylkene og kommunene må jobbe mer med å skape klynger og miljø, mener Tyr-lederen.

Det må satses mer på klynger i vest og nord, mener Leif Helge Kongshaug i Tyr. (Foto: Camilla Mellemstrand)

Leif Helge Kongshaug er den eneste Bondebladet har spurt som gjettet riktig på utviklingen i antall ammekuprodusenter i Nord-Norge, Møre og Romsdal, Sogn og Fjordane og Hordaland fra 2015 til 2018.

– Det tror jeg faktisk er status quo eller en liten tilbakegang, sier styrelederen i Tyr, den landsomfattende medlemsorganisasjon for norske storfekjøttprodusenter.

Det riktige svaret er minus 22.

– Jeg er ikke overrasket over det, for jeg har fulgt med statistikken for mitt eget fylke, Møre og Romsdal. Det er et av fylkene som har gått mest tilbake når det gjelder areal. Og det henger litt sammen. Når det er nedgang i arealet i aktiv drift, henger det ofte sammen med dyretall og antall produsenter, sier Kongshaug.

Overrasket over overraskelse

– Jeg er faktisk overraska over at de er overraska. Dette er en trend vi har sett de siste åra, sier Tyr-lederen.

– Var du klar over det?

– Jeg visste ikke at antall produsenter gikk tilbake. Men jeg visste at det har vært veldig liten økning i antall ammekyr i disse fylkene i forhold til indre Østland, Oppland eller Hedmark. Besetningene blir større og større, og da sier det seg selv at det må bli færre besetninger når det ikke er økning i antall dyr. Jeg har hevda i mange år at vi må få bedre lønnsomhet i de grasbaserte områda, med prioritering av grovfôr og beite. Det er faglaga og departementet sitt ansvar å prioritere det gjennom forhandlingene, sier Kongshaug.

Statistikk fra Statistisk sentralbyrå viser at fra 2010 til 2018 har antall ammekyr økt med 2556 i de seks fylkene i nord og vest, og med 27 156 i resten av landet.

– Må tas krafttak

– Hva er konsekvensen av nedgangen i antall produsenter?

– Konsekvensen er at vi ikke utnytter grasareala i landet vårt. Som en konsekvens av det, får vi lavere selvforsyningsgrad, og landet vårt gror igjen fordi det ikke blir beita, sier Kongshaug.

Annonse

Mellom 2010 og 2018 har antall ammekuprodusenter i de seks fylkene i nord og vest gått ned med 169, mens antallet har økt med 585 i resten av landet.

– Det er stikk i strid med det vi ønsker, og hvordan kanaliseringspolitikken skal være. Derfor må det tas et krafttak, og få fokus på økt lønnsomhet i de grasbaserte produksjonene. Jeg må også få sagt at mye av arealet i Oppland og Hedmark egner seg for ammekyr. At det er et visst antall ammekyr der, må man regne med, sier Kongshaug.

Han skryter av miljøet der.

– De har en virkelig god «drive» i ammekumiljøet i Oppland og Hedmark, og det er selvforsterkende, forteller han.

For lite klynger

Det er også en av grunnene til at antall produsenter har gått ned i nord og vest, tror han.

– Det har noe med å gjøre at det for lite klynger, for skjøre miljø, for det viser seg at miljøa er selvforsterkende. Jeg syns ikke forvaltninga på kommunalt og regionalt nivå i grasfylka er offensive nok, med tanke på å få flere brukere med, sier Kongshaug.

– Det har ikke har vært satset nok i nord og vest, ikke skapt klynger og miljø. Jeg tror det er en av hovedårsakene. All skryt til Oppland og Hedmark som har klart å skape det, sier han.

– Det regionale nivået må sette seg i førersetet og få kommunene med på å ha fokus på å utnytte beite og grovfôr. Jeg har sagt i ti år at landet vårt gror igjen dersom beitedyra forsvinner. Derfor er det så viktig at det regionale miljøet tar tak sammen med kommunene der, og lager klynger, så vi får en mer offensiv holdning til de grasbaserte produksjonene, sier Kongshaug.

Økonomi

Han peker også på økonomien i næringa.

– Lønnsomheten er ikke god nok i forhold til andre produksjoner. Det nasjonale nivået skal ha honnør for opprettelsen av sone 5b, men det er selvfølgelig ikke godt nok. Fortsatt ligger referansebruket med ammeku 100 000 kroner bak melk, og gårdbrukerne skal ha all honnør for at de prioriterer det mest økonomiske, sier Kongshaug.

– Risikerer man da at flere i kornområder går over til ammeku?

– Vi skal dyrke korn og grønnsaker på de områda der det er mulig å gjøre det. Derfor er det riktig at grasområda blir prioritert når det gjelder ekstra tilskudd. Det er viktig å finne tilskudd som treffer grasområda. Det er gjort grep i sone 1, men dette snur seg ikke over natta. Det tar tid. Og selv i sone 1 har ammekua sin berettigede plass mange steder. Der er ravineområder der som er egnet til beiting. Det er viktig å kunne differensiere, så man får korn der det er mulig å dyrke korn, og beite der det skal være beite, sier Leif Helge Kongshaug i Tyr.

Neste artikkel

KrF: Må vurdere 2014-grepa