Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Trenger vi en ny dyrevelferdsmelding?

I duell med

(Foto: Marit Glærum)
(Foto: Marit Glærum)

1. Hvordan kan en ny stortingsmelding om dyrevelferd bedre dyrevelferden i norske fjøs?

2. Dersom meldingen resulterer i lovverksendringer, kan det føre til store kostnader for produsentene. Hvem skal betale?

3. Har Mattilsynet tilstrekkelig økonomi og regelverk for å kontrollere matprodusentene?

4. Hva tenker du om utviklingen der aktivister og dagligvarekjedene legger føringen for dyrevelferden i norske fjøs?

5. Flere har tatt til orde for at grisen bør gå utendørs. Er det en god løsning?

Olaug Bollestad, landbruks- og matminister

Forrige dyrevelferdsmelding ble lagt fram av Bondevik II-regjeringen for snart 20 år siden. Siden den gang har det vært utvikling på dette området. Det har vært innført flere endringer i regelverk siden forrige melding, og jeg mener det er på tide at vi tar en ny grundig gjennomgang av alt dyrehold og dyrevelferd i Norge.

Vi kan ikke forskuttere en Stortingsmelding som vi ikke har startet på enda. I regelverksprosesser involveres alle berørte parter gjennom høring, innspillsmøter osv.

Som de fleste offentlige etater, ville Mattilsynet alltid kunne bruke ekstra ressurser på en god måte. Mattilsynet jobber for å få mest mulig ut av de rammene Stortinget setter, og de fokuserer derfor på å rette innsatsen mot de mest alvorlige sakene.

Annonse

Utviklingen av dyrevelferd i Norge har pågått i lang tid. Vi snakker om årtier med forskning og utvikling som har gitt oss et kunnskapsbasert regelverk. Kunnskap har vært helt avgjørende og underveis har vi gjort forbedringer som blant annet forbud mot halekupering, krav om kastrering utført av veterinær og miljøberikelser.

Samfunnet trenger mat produsert på en kostnadseffektiv måte, og lover og regler er utformet ut fra hva vi som samfunn kan akseptere innenfor de rammene. Dyr skal behandles godt. Det er lovfestet, og det norske regelverket er blant de strengeste i verden. Det er opp til hver enkelt om man vil legge til mer enn minimumskravene.

Kristin Ianssen, svinebonde i Eidsberg, tidligere leder i Norsvin

Klima, bonde Kristin Ianssen, grisebonde, halm, halmfyring
Klima, bonde Kristin Ianssen, grisebonde, halm, halmfyring

Jeg er glad for at statsrådens reaksjon på NRK-reportasjen ikke er symbolske hastevedtak for å vise handlekraft. Selv opplever jeg at regelverket er godt nok, det er etterfølgelsen som svikter hos noen. Men en stortingsmelding om dyrevelferd på alle dyr, inkludert fisk, kan gi en dypere forståelse hos politikerne.

Vi har flere ganger blitt pålagt lovendringer som medførte store kostnader, særlig løsdriftskravet i år 2000. Da fikk vi noe innovasjonsmidler. Hvis lovendringen medfører betydelige investeringer, redusert effektivitet eller økt arbeidsmengde bør det godtgjøres. Men jeg frykter at bonden ender opp med regninga sjøl.

Mattilsynet har fått kutt i budsjettene de siste årene. Samtidig får de oppgaver med tilsynskampanjer, som for eksempel de 600 svinebesetningene de besøker nå. Det krever ressurser og skal løses sammen med andre viktige oppgaver, oppgaver som sikrer god dyrevelferd og mattrygghet. Jeg frykter svaret er nei, i forhold til økonomi.

Svært uheldig! Dyrevelferd er et eget fag som krever kunnskap om dyras atferd. Utviklinga er styrt av følelser mer enn kunnskap, men er dessverre på full fart inn i kjedene. Aktivister, som bryter seg inn i fjøset om natta, vil aldri gjøre oss til bedre dyreholdere. På sikt frykter jeg konsekvensen for all norsk husdyrproduksjon.

Det er neppe mulig å forsyne det norske markedet med utegris. Det krever stort areal og lite nedbør. Utegris er mer utsatt for smitte fra gnagere, fugl og villsvin som gir høyere risiko. Det vil være en nisjeproduksjon. Skal dette være en drift å leve av, krever det betydelig høyere pris. Er forbrukeren villig til å betale?

Neste artikkel

Urbane måker blant urbane mennesker