Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

To uker igjen til WTO-krise

11. desember bryter håndhevingen av WTO-regelverket sammen, om ikke noe plutselig skjer. Det er dårlig nytt for det lille landet Norge.

– Hvis vi ikke får orden på WTO-systemet, vil den ordna verdenshandelen kollapse, sier Kjell S. Rakkenes. Han var nylig i Washington D.C., der han diskuerte WTO. Bildet er tatt på balkongen på den canadiske ambassaden der. I bakgrunnen er kongressbygningen Capitol Hill.
– Hvis vi ikke får orden på WTO-systemet, vil den ordna verdenshandelen kollapse, sier Kjell S. Rakkenes. Han var nylig i Washington D.C., der han diskuerte WTO. Bildet er tatt på balkongen på den canadiske ambassaden der. I bakgrunnen er kongressbygningen Capitol Hill.

Det finnes regler i verdenshandelen. Bryter noen dem, kan det bli tvistemålssak i WTO, med en rettslig bindende dom.

Men nå er dette systemet i ferd med å kollapse.

Det kan få store følger.

– Vi er avhengige av å ha en verdenshandel med ordna spilleregler. Hvis vi ikke får orden på WTO-systemet vil den ordna verdenshandelen kollapse, og de store nasjonene og verdensblokkene, som USA, Kina, Mercosur, EU, og til dels India, vil bestemme spillereglene, sier Kjell Rakkenes, næringspolitisk direktør i Nortura.

Han har denne måneden vært i både Washington og Brüssel og diskutert nettopp WTO.

– At en kar som Donald Trump styrer verdens kollektive interesser, tror jeg er en situasjon ingen ønsker seg. Situasjonen i WTO nærmer seg krise, sier Rakkenes.

Snart bare en dommer igjen

Etter den første WTO-behandlingen av en sak, kan partene anke avgjørelsen til et appellorgan. Der behandles saken av tre dommere. Appellinstansen har totalt sju dommere, som roterer på å ta sakene.

Men slik er det ikke nå. Dommerne byttes med jevne mellomrom ut, og Donald Trump har blokkert ansettelsen av nye dommere. Dermed er dette en varslet krise som verden har sett nærme seg i sakte film.

Nå er appellorganet ned i tre dommere. Det betyr at hver dommer må dømme samtlige saker.

Det som skjer 10. desember, er at tiden har kommet for at to av dem skal gå av. Da er det bare én igjen. Og én dommer kan ikke dømme alene.

Kan gi blaffen

– Det vil si at WTO ikke vil kunne fastsette rettskraftige dommer lenger. Det vil også si at land med store muskler i større grad kan gi blaffen i WTO-regelverket uten at de blir straffet for det, sier Arne Ivar Sletnes, fagsjef for internasjonale spørsmål i Norsk Landbrukssamvirke.

– Det en kan frykte, er at land tar seg til rette i systemet, og ser sitt snitt til å ikke følge WTO-regelverket, sier Hildegunn Gjengedal.

Hun er seniorrådgiver i Norges Bondelag og har i en årrekke jobbet med WTO-spørsmål.

– Kritisk for små land

Hvilken betydning vil dette ha for Norge og norsk landbruk?

– WTO er et system med klare regler som gjelder for alle. Hvis vi ikke har det, er det de sterkestes rett som gjelder, sier Sletnes.

Med et svakere WTO blir det flere bilaterale avtaler.

– Norge, som liten aktør, stiller svakere når vi skal forhandle bilateralt med store aktører. Vi kan bare tenke oss hvordan det hadde vært å forhandle med USA bilateralt. Noe av det viktigste for USA er å få åpnet markeder for sine jordbruksprodukter. En tenkt handelsavtale med USA ville legge et utrolig stort press på Norge når det gjelder jordbrukshandel, sier Arne Ivar Sletnes.

Kjell Rakkenes kaller det kommende sammenbruddet kritisk for små land.

– For WTO er en organisasjon som både skal fremme verdens handel, men også beskytte små land som har sensitive interesser, for eksempel Norge, som har sensitive interesser innenfor jordbruk. Når WTO kollapser er det klart at vi har lite å stå opp med, opp mot land som USA eller Storbritannia, sier han.

Han skiller likevel mellom effekter på kort og lengre sikt. På kort sikt vil WTO-krisen kunne være en fordel for jordbruket i Norge, mener han, fordi WTO ikke får å gjennomført agendaen sin: Å bedre markedsadgangen og å fjerne subsidier.

Annonse

– Men på lengre sikt må norske politikere ta hensyn til handelsbalansen og de eksportretta næringene som trenger markedsadgang, som fisk og maritime tjenester. Vi har i dag null toll på 95 prosent av alle varer og tjenester det er mulig å eksportere til Norge. De produktene vi har beskyttet, er landbruksproduktene. Når vi kommer til forhandlingsbordet er det dermed jordbruket som vil ta risikoen for at andre får markedsadgang. Det er den langsiktige risikoen vi løper ved at WTO ikke fungerer, sier Rakkenes.

– Blir verre og verre

Han kaller krisen WTO nå er i, betydelig.

– Situasjonen kan ikke bli mye verre enn den er nå, sier Rakkenes.

Han ser heller ingen tegn til løsning.

– Nøkkelen er relasjonen mellom USA og Kina. De er i en handelskrig som blir verre og verre. Ingen av dem har et ønske om å fikse WTO akkurat nå, sier Rakkenes.

– Det er amerikanerne som blokkerer ansettelsen av appelldommere. Amerikanerne arbeider med å gjennomføre den nye handelspolitiske doktrinen, «America first». De ser at de som en stor og sterk nasjon er bedre tjent med å forhandle handelsavtaler bilateralt. De er ikke tjent med kompromisser, som er nødvendig i multinasjonale organisasjoner, sier han.

Ut over mandatet sitt

Arne Ivar Sletnes minner om at USA i lang tid har kommet med kritikk av ankeutvalget.

– De har i lang tid, også før Trump ble president, ment at det går ut over sitt mandat. De mener de skal holde seg til regelverket, og ikke gjøre en egen tolkning, sier Sletnes.

Samtidig har USA vist liten interesse for å skape forbedringer.

– Det er mange som har foreslått mulige endringer i hvordan ankeutvalget skal kunne fungere, men USA har aldri blitt fornøyd, og har aldri kommet med et eget forslag. Det viser mangel på interesse fra USAs side, sier han.

Midlertidig løsning med EU

Norges klart største handelspartner er EU. Mellom oss er det sikret en løsning: I oktober kom nyheten om at Norge og EU har blitt enige om en midlertidig voldgiftsordning som skal sikre bindende løsninger dersom det skulle oppstå tvister mellom oss.

EU og Canada har blitt enige om en tilsvarende løsning.

Trump har imidlertid økt presset: USA har truet med å blokkere godkjennelsen av WTOs budsjett. Det kan lamme organisasjonen. En av tingene som ble nevnt i den sammenhengen, var bekymring for at penger skulle bli dirigert til tvisteløsningsordningene EU, Canada og Norge har blitt enige om.

Medlemslandene har fram til 31. desember til å vedta et budsjett for 2020 og 2021.

EU vurderer også nå om de skal gå inn for å etablere et vikarierende ankeorgan som alle er interessert, kan delta i.

– Europakommisjonen har gått inn for det, og ønsker et mandat fra medlemslandene om å ta initiativ til det. Men foreløpig er det delte meninger blant medlemslandene om det er lurt. Det er problematisk å reformere WTO uten USA. Hvis resten av verden går inn for et ankeorgan uten USA, er det større sannsynlighet for at USA vil vende WTO fullstendig ryggen. Det er dilemmaet. På den annen side: Hva vil skje når tvisteløsningsmekanismen bryter sammen? Vil hele WTO smuldre opp? Dette er et veldig vanskelig dilemma, sier Arne Ivar Sletnes.

Har mistet trua

Tidligere trodde Hildegunn Gjengedal at problemet med for få dommere kom til å løse seg.

– Jeg tenkte at USA bare brukte det som et pressmiddel for å få gjennom det de ønsker, forteller hun.

Men etter et opphold i USA tidligere i år, mistet hun trua.

– Kritikken mot WTO i USA er omfattende. Hele kongressen er kritisk. USA er generelt kritisk til å bli styrt av et internasjonalt organ. Da jeg var der, virket det ikke som det var stor vilje til å få en løsning. – For øyeblikket er det u-landene som er mest opptatt av WTO, og små land, sier Gjengedal.

Neste artikkel

Mitt møte med en «umulig burger»