Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tine vurderer enda høyere forholdstall

Korona har ført til at vi spiser annerledes enn før, og stoppet kjappe handleturer over grensa. Nå vurderer Tines styre om forholdstallet bør stige enda mer.

Mer melk: Forholdstallet har allerede økt fem prosentpoeng i år. Tines styre skal nå vurdere om de skal be om ytterligere økning. (Arkivfoto)
Mer melk: Forholdstallet har allerede økt fem prosentpoeng i år. Tines styre skal nå vurdere om de skal be om ytterligere økning. (Arkivfoto)

I april økte forholdstallet for kumelk fem prosentpoeng, fra 0,96 til 1,01. Nå kan det øke enda mer. Denne uken skal Tines styre vurdere om de skal be om ytterligere økning.

– Vi tror på etterspørselsvekst i sommer, høyere enn vi hadde i prognosene våre, sier Johnny Ødegård, direktør i Tine.

Ødegård peker på redusert grensehandel og endrede måltidsvaner under koronakrisa.

I sommer skal nordmenn feriere i Norge, mens utlendingene ikke kommer til Norge. Ødegård tror også det vil påvirke forbruket, fordi han tror nordmenn spiser mer meierivarer enn utenlandske turister.

– Vi ser konturene av etterspørselsvekst. Derfor ønsker vi å være helt sikre på å ha råvarer, så vi kan dekke etterspørselen. Vi vil ikke går glipp av volumvekst fordi vi mangler råvarer, sier han.

Spent på responsen

Forholdstallet har allerede økt fem prosentpoeng i år.

– Tror du mange klarer å øke produksjonen enda mer?

– Det er vi spent på, også. Men vi må åpne for muligheten. Vi får opplagt ikke full effekt når vi åpner nå, men vi vet at noen har kapasitet, og ønsker å gi dem mulighet til å øke, sier Ødegård.

Hvor høyt Tine vurderer om forholdstallet bør bli, vil han ikke si ennå. Styret skal behandle saken denne uka.

Kvoteøkningen i april tok utgangspunkt i et melkebehov på 1480 millioner liter. Prognosen nå viser behov for 1496 millioner liter, ifølge Tine.

Vil ha mer raskt

Ødegård er særlig opptatt av å få inn nok melk i tredje kvartal.

– Vi oppfordrer veldig sterkt alle som kan øke produksjonen sin i sommermånedene, om å gjøre det. Det er da vi trenger melka. Vi har ikke så mye bruk for den i desember. Det er gjennom sommermånedene vi har håp om økt salg, sier han.

– Kan det bli for mye melk i desember?

– Hvis alle venter til desember med å fylle kvota si, vil det være uheldig. Det vil gi høyere produksjonskostnader for oss, og en dårligere anvendelse. Vi har mye større nytte av melka når den kommer på sommeren. Det er også ganske mye mer lønnsomt for produsenten. Det er vesentlig høyere pris på sommeren. Så det er en stor gevinstmulighet her, sier Tine-direktøren.

– Ekstraordinær situasjon

Annonse

I desember i fjor ble landbruket og staten enige om å redusere forholdstallet for kumelk til 0,96 for 2020, for å nedskalere melkeproduksjonen.

Siden har situasjonen blitt snudd på hodet.

Tine signaliserte allerede tidlig i mars et behov for mer melk. Det skyldtes både lite lager og utfordringer med å få i gang produksjonen av Jarlsberg på anlegget i Irland.

Tanken var å øke forholdstallet med tre prosentpoeng. Men koronaen skulle endre det.

Kvelden før det nye forholdstallet skulle bestemmes, sendte Tine inn et nytt råd. Forholdstallet bør stige fem prosentpoeng. Bondelaget og Småbrukarlaget stilte seg bak Tines vurderinger, og 2. april ble det nye forholdstallet 1,01.

– Dersom vi går tilbake til i fjor høst, da det store temaet var nedskaleringen av melkeproduksjonen: Hva hadde du sagt om noen hadde påstått at forholdstallet for 2020 kom til å bli 1,01, spurte Bondebladet Tines styreleder Marit Haugen om da 1,01 var et faktum.

– Det tror jeg verken jeg eller noen andre hadde trodd på. Vi er i en helt ekstraordinær situasjon i Norge og verden, sa Haugen da.

Nå kan forholdstallet bli enda høyere.

Det er Landbruksdepartementet som avgjør forholdstallet, etter drøftinger med Bondelaget og Småbrukarlaget.

Drikker mer melk, spiser mer ost

Korona har endret på mange ting i samfunnet vårt. Det har også endret hva vi spiser og drikker.

I første kvartal i år økte melkeforbruket i Norge – for første gang på mange år.

Salget av norskprodusert melk endte på 109,7 millioner liter etter første kvartal. Dette er om lag en million liter høyere enn i samme periode 2019.

I mars økte salget av vanlig hvit melk gjennom dagligvarebutikkene med hele 14 prosent, skriver Melk.no.

Alle typer melk økte, både skummet, lettmelk 0,5 prosent, lettmelk og helmelk.

Samtidig med de sterke salgstallene har også folk på kort tid fått mer positive holdninger til melk og meieriprodukter, ifølge Melk.no.

Stadig flere ser melkeproduksjon som en del av en bærekraftig og sunn matproduksjon, ifølge en undersøkelse som Norstat har gjennomført for dem.

Nye tall viser også at hver nordmann i gjennomsnitt spiste 4,2 kilo norsk ost i første kvartal 2020. Det er en økning på 4,5 prosent per person hvis vi sammenligner med samme tid i fjor.

Dette utgjør en økning på over 1,4 millioner kilo ost totalt, noe som omregnet i melk betyr opp mot 13–14 millioner liter mer melk.

Neste artikkel

Bruka politikerne vil ha, forsvinner