Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tine vil omorganisere seg

Hva skal skje med eierutvalgene, rådet og kontrollutvalget, og hvor mange styrerepresentanter bør det være i Tine? Produsentlagslederne Per Hilleren og Bjørnar Schei er uenige. På årsmøtet i april skal det avgjøres.

Innstilling i mars: Styret i Tine skal etter planen vedta en innstilling til årsmøtet på styremøtet i mars. Deretter skal årsmøtet ta stilling til forslagene om vedtektsendringer. (Foto: Tine)
Innstilling i mars: Styret i Tine skal etter planen vedta en innstilling til årsmøtet på styremøtet i mars. Deretter skal årsmøtet ta stilling til forslagene om vedtektsendringer. (Foto: Tine)

Styret i Tine ønsker å omorganisere eierorganisasjonen.

I fjor foreslo styret blant annet å legge ned eierutvalgene og redusere antall medlemmer i rådet fra 40 til 20.

Dette skulle opp til votering på årsmøtet, men fordi årsmøtet ble digitalt på grunn av koronapandemien, ble saken utsatt.

Nå er ytterligere forslag sendt på høring i organisasjonen, med høringsfrist 26. januar.

Blant forslagene er å legge ned kontrollutvalget, og å redusere medlemmer i styret fra 14 til 10, der sju er eiervalgte og tre er ansattvalgte.

Styret skal etter planen vedta en innstilling til årsmøtet på styremøtet i mars.

Deretter skal årsmøtet 14.–15. april ta stilling til forslagene om vedtektsendringer, både forslagene fra i fjor og forslagene som kommer i år.

Uenige

De to produsentlagslederne Per Hilleren fra Indre Sogn produsentlag og Bjørnar Schei fra Namsos produsentlag er uenige om hva som bør bli utfallet på årsmøtet.

Per Hilleren
Per Hilleren

Per Hilleren er dypt kritisk til forslagene.

Med nedleggelse av eierutvalget og halvering av rådet frykter han at selskapet vil bli mer administrasjonsstyrt.

– Det er viktig at vi som eiere på grasrota nå våkner og ser hva som holder på å skje i Tine. Jeg mener forslagene vil svekke eierdemokratiet i organisasjonen vår, sier han.

Melkebonden er også dypt skeptisk til å avvikle kontrollkomiteen.

– Jeg tror det er voldsomt viktig at vi beholder kontrollkomiteen. Kontrollkomiteen er valgt av årsmøtet blant medlemmene, og kan se styret og administrasjonen i kortene. Forslaget om å avvikle kontrollkomiteen gir eierne redusert innsynsmulighet og redusert kontroll med det som skjer i styret og administrasjonen, sier han.

Har snudd

Bjørnar Schei er derimot enig i alle disse tre endringene. I fjor støttet han endringen om eierutvalgene og rådet, men ikke kontrollutvalget. I år har han snudd på det siste punktet.

Bjørnar Schei
Bjørnar Schei

– Jeg var kritisk til det i fjor fordi landbruket i Norge er politisk. Da mente jeg det er viktig å ha et organ som er uavhengig og kan kontrollere styret og følge opp årsmøtet. Men da var jeg ikke klar over at det finnes et revisjonsutvalg som er valgt blant medlemmene i styret. De har litt av den samme oppgaven som en kontrollkomité. Så jeg er mye mer bekvem med å avvikle kontrollkomiteen nå, enn jeg var for et år siden. Jeg tror oppgavene kontrollkomiteen har, blir ivaretatt av ekstern revisjon og revisjonsutvalget, sier Schei.

Annonse

Bukken og havresekken

I høringsdokumentet skriver Tine at det kan bli dobbeltarbeid mellom kontrollkomiteen og revisjon, styre og revisjonsutvalg og ordførerkollegiet.

Revisjonsutvalget består av fire styremedlemmer.

Per Hilleren har imidlertid ikke tro på at ordførerkollegiet eller revisjonsutvalget kan fungere som en form for kontrollkomité.

– Det blir som å la bukken passe havresekken. Det har jeg ikke tillit til – eller jeg syns ikke det er ryddig å ha det slik. En kontrollkomité skal velges blant vanlige eiere i årsmøtet, uten at de har noen bindinger ellers, slår han fast.

Et annet argument for nedleggelse er revisorplikten.

– Men det er mange ting som blir beslutta av årsmøtet som ikke revisjonsbyrået har noe med å gjøre. Da kommer kontrollkomiteen inn. Det er tross alt vi som eier selskapet Tine, sier Hilleren.

Fra hele landet eller ei

I forslaget som er sendt på høring er det foreslått å redusere antall eiervalgte styremedlemmer fra ti til sju, og ansattvalgte fra fire til tre.

– Det støtter jeg fullt ut, sier Schei.

– Verden går fortere og fortere. Da er det lurt å ha et litt mindre og effektivt styre. Tidligere var det mer aktuelt å tenke på distrikt og om et styremedlem hadde stor eller liten melkeproduksjon. Jeg tror det har jevnet seg ut med tida. Jeg er ikke så opptatt av om en region ikke har et styremedlem i en periode. Det viktigste er at man har kompetente styremedlemmer i en krevende konkurransesituasjon, sier Schei.

Hilleren mener derimot at det er viktig at styret har medlemmer fra hele landet.

– Det er de som er fra et sted, som vet best hvordan skoen trykker der. Sitter du i styret må du ha evnen til å se helheten og se alle områder – men du kommer aldri unna at den som er fra et område, har fordeler ved det. Det er en styrke for styret, sier Hilleren.

Større jobb

Både Schei og Hilleren er produsentlagsledere. Denne jobben vil bli større om forslagene går gjennom. Det har de ulikt syn på. Mens Schei mener jobben blir mer interessant, er Hilleren redd for at flere vil vegre seg for å ta på seg vervet.

– Produsentlagslederen får en viktigere rolle. Etter min mening vil det bli mer interessant å være produsentlagsleder etter endringa. De må gjøre en mye større jobb. De vil få mye mindre støtte fra eierutvalget, så produsentlaga må bli mer selvstendige og framoverlent, sier Schei.

– Det høres positivt ut å gi mer makt og ansvar over til produsentlagslederne, og det er sikkert noen produsentlagsledere som syns det er greit. Men jeg tror Tine vil oppleve å slite med å få produsentlagsledere. De vil vegre seg om de skal overta rollen som før har ligget i eierutvalgene. For oss produsentlagsledere har det vært voldsomt godt å ha med seg eierutvalget som støttespiller, sier Hilleren.

– De sier det skal bli kortere vei fra produsentlaga til styret, og det er en fin tanke, men for meg blir ikke vegen kortere om de gjør dette. Om jeg som produsentlagsleder føler for å ta en telefon til noen i styret eller eierutvalget, gjør jeg det. Dette endrer ingenting der. Det som endrer seg, er at det reduserer vår påvirkning, vår mulighet til å være «på» styret og følge med på det som skjer, og ha ei hånd på rattet, sier han.

Ønsker å stoppe forslaget

Hilleren håper årsmøtet stopper forslagene.

– Jeg håper årsmøtet er våkent og tar dette på alvor, og ser at vi ikke kan slippe fra oss den styringa vi har i dag. Årsmøtet må sette en stopper for forslaget fra styret. Jeg ser ingen fordeler med å endre eierorganisasjonen, heller ikke økonomisk, for eierorganisasjonen er ikke den store økonomiske kostnaden for Tine, sier Per Hilleren.

Neste artikkel

Yoghurtopprør fra budeia på geitestølen