Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Ti vinnere kjemper om den nasjonale BU-prisen

De har alle vunnet Bedriftsutviklingsprisen i landbruket i sin region. Nå står kampen om den gjeveste prisen.

I

Norske råvarer: Louise Gjør og hennes gårdsutsalg i Stange Vestbygd vant BU-prisen i Innlandet. (Foto: Ann Kristin Engebakken)
Norske råvarer: Louise Gjør og hennes gårdsutsalg i Stange Vestbygd vant BU-prisen i Innlandet. (Foto: Ann Kristin Engebakken)

nternationale Grüne Woche i Berlin er avlyst i 2021. Det er under denne messa den nasjonale vinneren har blitt kåret de siste årene.

– I 2021 er IGW og Berlin avlyst, så skal vi over nyttår drøfte med Landbruks- og matdepartementet når og hvor den nasjonale prisen skal deles ut, skriver Kjell Bruvoll i Innovasjon Noreg til Bondebladet.

Dette er de regionale vinnerne:

Innlandet: Louise Gjør i Stange Vestbygd

Louise Gjør og hennes gårdsutsalg fikk BU-prisen i Innlandet. I 2016 bygget Louise opp gårdsutsalget på Fredheim gård, hvor hun selger egenproduserte grønnsaker og egg, samt videreforedlede produkter. Gårdsutsalget har nå et stort utvalg med lokalprodusert mat fra hele distriktet, skriver Innovasjon Norge.

– Jeg er stolt og ydmyk over å ha vunnet BU-prisen i Innlandet 2020. Drømmen var å synliggjøre hvilke muligheter landbruket har, og nytenking i form av Fredheim Gårdsutsalg. Det samholdet vi har klart å skape oss bønder imellom har gjort at vi er i ferd med å videreutvikle flere spennende produkter av våre egne råvarer, sier Louise.

Fredheim gårdsutsalg har fem arbeidsplasser, og i sesong sysselsetter de mange deltidsansatte. Tilleggsnæringen har gitt positive resultater de siste tre årene.

– Satsingen har ført til flere arbeidsplasser og mere liv på bygda. Vi ønsker å være et bidrag til at folk velger norske råvarer og ser hvilke muligheter som ligger i et levende landbruk, sier Louise.

Neste steg i utviklingen av gårdsutsalget er å videreforedle grønnsaker fra egen produksjon. Denne videreforedlingen vil også generere inntekter for nabogården Søndre Elton, der eierne har investert i eget produksjonskjøkken i forbindelse med jordbær. Satsingen bidrar således til at kjøkkenet kan utnyttes fullt ut gjennom hele året.

Tanken er å benytte de produktene som ikke tilfredsstiller ordinære krav til kvalitet, størrelse eller utseende. Med på laget har de fått med seg fagpersonell som bidrar med kompetanse inn i videreforedlingen.

Louise har vist stor kreativitet gjennom produktutvikling og videreforedling og har blant annet «Itte-reiste» egg. Hun har også vært en av pionerene som startet opp igjen med dyrking av jordskokk, skriver juryen.

Nordland: Torghatten Torghatten Camping & Strandrestaurant

Med utgangspunkt i en gård som har vært i familiens eie i over 200 år, har Per Kåre Hatten og familien satset på overnatting, campingplass og restaurant ved foten av fjellet Torghatten. Bedriften er en betydelig arbeidsgiver i sitt distrikt, skriver Innovasjon Norge.

– Jeg vil uttrykke stor takknemlighet for prisen. Dette er en stor anerkjennelse for den innsatsen som jeg og familien min har lagt ned i eiendommen over tid, sier Per Kåre Hatten.

Hatten overtok gården i 1986. Han er selv utdannet agronom, og har en allsidig bakgrunn fra reiseliv som tilleggsnæring til gården. I dag leies melkekvoten ut, men Hatten-familien har gjort mye spennende ut av gårdsdriften.

I 1988 startet familien opp med 5 utleiehytter, og i 1990 satset de på å bli et «feriesenter» ved å bygge restaurant og hotellrom. I 2012 ble det bygd en strandrestaurant med et matkonsept hvor det serveres mat med lokal tilhørighet og tradisjon. De har en fast 8-retters meny, og tilbudet har vært en suksess.

I år startet Hatten med produksjon av grønnsaker, rotvekster, bær, frukt, urter, spiselige blomster og historiefortelling.

– Denne prisen er også en anerkjennelse av mine forfedres kamp og møysommelige arbeid gjennom 237 år på denne eiendommen, fra min tipptipp oldefar som stein etter stein bygget trapper og stier, med til sammen over 400 trinn opp til Torghatt-hullet, i troen på at reiseliv en dag ville få stor betydning for eiendommen, sier Per Kåre Hatten.

Gjennom 1960 og 70-årene ble eiendommen dyrket med spett og spade, og dette danner nå grunnlaget for råvarene som i dag benyttes i strandrestauranten.

Feriesenter: Mat fra Torghatten Strandrestaurant. (Foto: Per Kåre Hatten)
Feriesenter: Mat fra Torghatten Strandrestaurant. (Foto: Per Kåre Hatten)

Vestfold og Telemark: Hyllest AS

Hyllest AS ble startet og er drevet av Mie Dahlmann Jensen. Bedriften dyrker råvarene på Rinde gård i Sauherad, og har leieproduksjon hos Epleblomsten AS, skriver Innovasjon Norge.

Blant produktene er ulike typer Hylleblomstdrikk, rene eller blandet med rabarbra eller ingefær, Hylleblomstsirup, og Bærhyllest som er basert på bærene fra hylletreet. Produktene selges hovedsakelig i Telemark, Oslo og Vestfold via restauranter, spesialbutikker, Reko-ringer og markedssalg. Hyllest AS har også sin egen nettbutikk.

Hyllest serveres i dag på flere Michelin-restauranter i Norge, bl.a. Under i Lindesnes.

I juryens begrunnelse for valget av vinneren står det følgende:

"Søker har bygd opp bedriften ved å starte i det små, og bygge stein på stein. Hun har nådd målet om å være størst og best innenfor hylleblomstprodukter i Norge. Gjennom bevisst bruk av merkevare, store krav til produktkvalitet og profilering klarer hun å selge produktet sitt inn hos flere Michelin restauranter og andre krevende kunder.

Viken: Dyster Gård

Dyster Gård er en av seks urgårder i Ås kommune. Dette tilsier at den sannsynligvis er minst 4000 år gammel. Gården har vært i familien Bjørnebys eie siden 1899 og drives av Johan Bjørneby og kona Tove.

– BU-prisen er en stor og gledelig overraskelse som gjør oss både ydmyke og svært motiverte, sier gårdeiere Johan Bjørneby og kona Tove.

Kandidatene til årets pris ble vurdert ut fra kriteriene økonomisk, sosial og miljømessig bærekraft og innovasjon/nyskaping. Juryleder og regiondirektør i Innovasjon Norge for Oslo og Viken, Kristin Willoch Haugen, trekker fram at juryen ble særlig imponert over viljen og evnen til stadig å utvikle nye konsepter for å sikre en robust, miljøvennlig og lønnsom drift.

– Vinneren har fokus på bærekraft, er fremoverlente og ser etter nye muligheter. De skaper omsetning av kortreiste produkter og knytter tettere bånd mellom landbruket og resten av samfunnet. Det er også tatt i bruk nye og bærekraftige dyrkingsprinsipper for å øke karbonlagringen, bedre jordhelsen og redusere bruk av kjemiske og fossile innsatsmidler, sier Willoch Haugen.

Siden 2011 har de drevet produksjon av storfekjøtt basert på direktesalg. De jobber med kvalitetsutvikling gjennom fôring, mørning og avl. Et arbeid som har ført dem til en krysning mellom europeiske og japanske kjøttferaser som de kaller Dysterfe.

Agder: Johan Isak Tveit og Osteverkstedet AS

Annonse

Johan Isak Tveit og Osteverkstedet AS får pris for samarbeid og produksjon av fersk ost. Tveit driver en stor melkeproduksjon på Steindal i Lillesand. Ved siden av fjøset har han bygget ysteri for utleie til Osteverkstedet AS.

Her produseres spennende italiensk ost, hovedsakelig Sørlandsk Mozzarella. Fersk og kortreist melk gir fantastisk smak til ostene med sitt karakteristisk særpreg. Ostene er italienskinspirerte ferskoster som leveres ukentlig til hotell- og restaurantmarkedet.

– Vi er veldig avhengig av hverandre og det er en stor oppmuntring og anerkjennelse for våre bedrifter å få Bedriftsutviklingsprisen i landbruket, sier Johan Isak Tveit og Andrea Maggioni i Osteverkstedet AS.

Til sammen sysselsetter bedriftene seks personer og det økonomiske resultatet karakteriseres som godt. Gården er et lite samlingspunkt i bygda, og i ulike sammenhenger er det åpen gård. Osteverkstedet AS v/ Andrea Maggioni er meget anerkjent i sitt fag. Ysteriet startet i et oppusset verksted i en nedlagt bensinstasjon, og derav navnet Osteverkstedet. Ostene produseres uten konserveringsmiddel eller unødvendige tilsetningsstoffer. Produksjon og omsetning har vokst raskt på kort tid.

– Jeg bruker ekte italiensk kjærlighet og ekte lillesandsk kumelk, sier Andrea Maggioni i Osteverkstedet AS.

Partene har samarbeidet i flere år og har derfor bygd opp stor tillit til hverandre.

Oslo: Bygdøy kongsgård

Siden 2004 har stiftelsen Norsk Folkemuseum hatt forvalteransvaret for store deler av Bygdøy kongsgård. De driver gården som en avdeling i stiftelsen – som i tillegg består av Folkemuseet, Norsk Maritimt museum, Bogstad, Eidsvoll 1814 og Ibsenmuseet. H.M. Kongen disponerer hovedbygningen og Oscarshall slott med tilhørende parker, mens stiftelsen Norsk Folkemuseum har disposisjonsretten over gårdsbruket.

– Det å få Innovasjon Norges BU-pris er enormt inspirerende og gir oss ekstra pågangsmot til å jobbe videre med utvikling av nye tilbud til publikum gjennom driften av Bygdøy kongsgård, sier forvalter Jan Tore Sørsdal.

– Innovasjon Norge har støttet oss i flere prosjekter gjennom de siste årene, omleggingen til økologisk, utvikling av gårdsbruket som publikumsarena, utviklingen av Gartneriet og senest utviklingsprosjektet knyttet til foredling av melk – ysteriet.

– Årets vinner i Oslo driver en tradisjonsrik virksomhet og er et viktig utstillingsvindu og formidler for norsk landbruk i bynære strøk, sier Kristin Willoch Haugen, regiondirektør for Oslo og Viken i Innovasjon Norge.

Trøndelag: Jentene på Tunet

Pris: Iris og Eivind Aune fra Jentene på tunet da de vant pris på Matfestivalen i Trondheim. (Foto: Jentene på tunet)
Pris: Iris og Eivind Aune fra Jentene på tunet da de vant pris på Matfestivalen i Trondheim. (Foto: Jentene på tunet)

I Trøndelag går prisen til Iris og Eivind Aune og alle Jentene på tunet.

– Vi gjør ikke dette primært for oss selv – men for å skape arbeidsplasser, et tilbud bygda kan være stolte av og et tilbud som faller i smak. Vi vil samle folk i trivelige omgivelser – rett og slett, spre og skape Sjokoladefryd, sier Iris.

Iris Martinsen Aune er den nordnorske kokken og kostholdsøkonomen som har blitt Selbus svar på Willy Wonka. Ektefellen Eivind Aune er gårdsgutten med MBA i Marketing som ofret fjøset for å fullføre sjokoladeeventyret. I sommer åpnet vinnerne Trøndelags flotteste sjokoladefabrikk.

Jentene på tunet lager håndlaget sjokolade med høy kvalitet basert på de aller beste råvarer. Bedriften har tatt sjokolade til et nytt nivå. Med utsøkt sans for estetikk setter de kunstnerisk preg på hver bit. Sjokoladen skal være en fryd for øyne og gane.

– Nå nærmer vi oss 500 forhandlere. Vi har nå nesten 30 jenter og et par gutter på tunet og lønningslista, sier Eivind.

De har vunnet medalje i International Chocolate Awards tre år på rad (2017, 2018 og 2019) og ble «Årets nykommer» under matfestivalen i Trøndelag i 2017 for sin Nordlyssjokolade. I år har de også vunnet to gull, tre sølv og en spesial Award i International Chocolate Awards, og er ifølge juryen “Skandinavias beste sjokolade”.

– Vi flyttet 'hjem' i juni i år – i en totalrenovert driftsbygning – og allerede nå er vi i gang med å utvide med nok et bygg, sier Eivind.

Rogaland: Reve kompost

Vinneren har en unik forretningsmodell der de tar imot organisk avfall fra mange ulike kilder, alt fra park og hageavfall til slakteriavfall, marint restråstoff og gjødsel, skriver Innovasjon Norge.

Ved å kombinere så mange naturlige råstoff kan en skreddersy det optimale næringsinnholdet i sluttproduktet uten å tilføre kunstige næringsstoffer, og kun la mark, varme og luft gjøre komposteringsjobben. Resultatet er frisk og levende organisk og kortreist jord.

– Å vinne en slik pris betyr mye for oss. Siden anleggets oppstart i 2004 har vi opplevd en stigende etterspørsel fra aktører om å levere organisk avfall, og økt etterspørsel etter ferdig kompost. Det er mye organisk som havner utenfor næringskjeden og ender opp som et problem i stedet for en ressurs. Denne prisen er en bekreftelse på at vi har satset riktig ved å gi Rogaland et modernisert anlegg for kompostering av organiske fraksjoner, og som tilbyr kunder resirkulert fornybar kompost, sier daglig leder i Reve Kompost, Thor Refve.

Bedriften har investert og satset stort for å kunne ta imot enda mere overskuddsmateriale og da særlig gjødsel, som det er overproduksjon av på Jæren. Bedriften bidrar dermed til å finne en løsning på en stor utfordring i landbruksregionen.

Vestland: Gardsbrenneriet AS

Gardsbrenneriet AS i Gloppen stakk av med prisen i Vestland.

– Dette var veldig overraskande og ikkje minst ei veldig hyggeleg førjulsgåve! Det er

Most og sider: Smaksprøvar i idylliske omgjevnader på taket av brenneriet. (Foto: Gardsbrenneriet)
Most og sider: Smaksprøvar i idylliske omgjevnader på taket av brenneriet. (Foto: Gardsbrenneriet)

utruleg inspirerande å sjå at alt arbeidet vi har gjort og fortsatt gjer, blir lagt merke til, og det er heilt sikkert at dette motiverer for vidare utviklingsarbeid og innovasjon frå vår side, seier ein glad Jann Vestby, dagleg leiar for Gardsbrenneriet på Sandane.

Han og Synnøve Vik Bergstad er begge utdanna kjemikarar frå NTNU og har tidlegare arbeidd innanfor næringsmiddel og oljeindustrien. I 2009 flytta dei til Gloppen og overtok fruktgarden til familien til Vik Bergstad. Dei etablerte Gardsbrenneriet i 2015.

Med solid fagleg bakgrunn har dei bygd opp ein produksjon av ulike typar likør, sider og alkoholfri most, både med og utan kolsyre. Kundane er i all hovudsak butikkane til Vinmonopolet. Dei leverer også til lokale butikkar, hotell og restaurantar.

Gardsbrenneriet har spesialisert seg på å nytta frukt og bær som tidlegare ikkje gav meirverdi for bonden pga kvalitetsavvik. Dette foredlar dei til varer av 1. klasse!

– Vi har heilt sidan vi starta med tanken på «Gardsbrenneriet» tilbake i 2009, ynskt å bruke garden, råvarene og ressursane som finst her i Gloppen og i Nordfjord til å lage gode produkt med fokus på gode smakar, god råvareutnytting og ikkje minst å auke lønnsemda til alle dei flinke bøndene vi kjøper råvarer frå, seier Jann Vestby.

Enkelte av produkta blir produsert med uttrekk (geist) og ikkje destillasjon. Dette var dei ein av dei første i landet til å gjera. I tillegg har dei no utvikla eit heilt nytt produkt, der dei som dei første i Norge, utviklar brennevin basert på eit overskotsprodukt frå meieria; nemleg myse.

Neste artikkel

Louise Gjør fikk BU-prisen i Innlandet