Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Tar avstand fra yrkesbrødre

Trond Vidar Berge i Gjesdal produserer både svine- og storfekjøtt. Han tar avstand fra dyrevelferden han så i NRK Brennpunkts «Griseindustriens hemmeligheter».

Trond Vidar Berge er grise- og storfebonde. (Foto: Bethi Dirdal Jåtun)

NRK Brennpunkts «Griseindu­striens hemmeligheter» viser bilder fra norske svinebesetninger, og mange av bildene viser klare brudd på dyrevelferdslovverket. Allerede mens dokumentaren gikk på NRK begynte grisebønder å legge ut bilder og videoer fra grisehusene sine i sosiale medier. En av dem som har delt er Trond Vidar Berge, som driver med slaktegris og ammeku i Gjesdal i Rogaland.

Bygge for dyrevelferd

– Jeg er sjokkert over holdningene som kommer fram blant yrkeskollegaene mine i filmen. Holdningene mine er stikk i strid med det som kommer fram der, sier han.

I Brennpunkt kommer det fram at det er brukt bilder fra åtte gårder. Vi får både se en skadd purke som av helt uforståelige grunner blir liggende i flere dager og vente på avliving. Bonden sier han skal avlive den, men utsetter det lenge fordi han «ikke har tid» til å hente boltepistolen. Når han endelig gjør det bruker han elektrisk støt for å få flyttet litt på dyret. Denne type dyrevelferdsbrudd fremstår som helt irrasjonelle, da selve avlivingen er fort gjort.

– Du tar et valg og gjør en handling. Enten skal dyret ha en diagnose og behandling, eller ved milde symptomer kan du se det an en dag. Ellers skal det avlives, det er et dyrevelferdstiltak, så rart det enn kan høres ut, sier Berge.

– Å argumentere med at han ikke har tid, den er for tynn. Det holder ikke. Hva er det han gjør den dagen som er viktigere? I alle produksjoner kan det skje noe, du skal i gang med avliving og så kommer det kalving, da må du må springe til. Det må både Mattilsynet og vi bønder ha forståelse for. Men det er ingen unnskyldning for å gå og spise middag, sier Berge videre.

Med mindre du har noe akutt du må løse gjør du det med en gang mener han.

– Det kreves både gjennom lovverk og samvittighet, sier Berge.

Flytting av dyr

Opptakene i filmen er tatt av Norun Haugen og Frank Nervik, som fikk tilgang til grisehusene ved å bruke falsk identitet å gå inn med skjult kamera. Sistnevnte sto også bak filmen «Pels».

I tillegg til tilsynelatende umotivert dyremishandling, er det også opptak av dyr som blir slått under flytting. Motivasjonen her er etter alt å dømme å få motvillige dyr til å flytte seg. Berge mener driftsbygninger må bygges for å unngå slike situasjoner.

– Alle dyr som har stått i en binge hele livet er skeptiske til å gå ut. Det er vanskelig å få dem ut, men lett å få dem inn. Jeg er heldig som har et grisehus som er laget for å flytte dyr, med jevne gulv uten høydeforskjeller, det er ikke forskjellige farger på gulvet. Rampen inn i fjøset er bygget over med tak, så det ikke er skummelt å gå ut. Kommer de fra bilen er det trygt å gå ut under taket. Det gjør det også lettere når de skal på slaktebilen, sier han.

Nortura politianmeldte

Bøndene i filmen er anonymisert, men minst en leverer til Nortura. Samvirket kjenner identiteten hans, og har valgt å politianmelde ham. Grunnen er at han kastrerer en gris uten bedøvelse.

– Dette er første gang at Nortura har gått til det skrittet å politianmelde en av våre produsenter. Dette har vi gjort fordi det er riktig å gjøre når vi blir kjent med et alvorlig lovbrudd, og fordi det skal ikke være noen som helst tvil om hva slags holdning Nortura har til hendelsen i filmen. Dette er å sende et krystallklart signal til egne rekker og det forventer jeg at alle er enige om, sier styreleder Trine Hasvang Vaag i Nortura.

– Jeg er bonde selv, og det filmen viser går imot alt jeg står for. Det er vondt å vite at slikt dyrehold finnes hos noen kolleger, selv om det er få. Det er helt uakseptabelt for forbrukerne, for landbruket og ikke minst for dyra selv, sier hun.

Disneyfisering

I begynnelsen av filmen viser Brennpunkt klipp fra Norturas egne reklamefilmer for Gilde, blant annet med griser som blir båret rundt et idyllisk gårdstun.

– Er det lurt av Nortura å bruke denne type bilder i markedsføring?

– Det er noe vi har fått kritikk på, særlig fra næringa. I filmen sier vi at hvis du ikke klarer å levere på god dyrevelferd har vi ikke plass til deg i Gilde. Det står vi for, svarer Vaag.

Annonse

– Men bildene gir et bilde av norsk landbruk som ikke samsvarer med virkeligheten. Er det lurt å skape seg en slik fallhøyde?

– Det har vi hatt en diskusjon på internt også. Det vises også bilder fra et helt vanlig bilde inne i fjøset. Vi trenger å knytte forbrukeren nærmere til næringa. Vi må ta et oppgjør med Disneyfiseringa.

2013–2016

Opptakene i dokumentaren skal være tatt fra årene 2013-2016, og er tatt i Rogaland, Midt-Norge og på Østlandet. Siden den gang har Mattilsynet hatt sin mye omtalte runde med ettersyn i slaktegrisbesetningene i Rogaland. De fant mange avvik, og traff hastevedtak i 40 prosent av besetningene. I kjølvannet lanserte Nortura Griseløftet som skulle løfte dyrevelferden.

– Jeg er tydelig på at dyrevelferdsprogrammene vi vedtar og kommer til å vedta på alle dyreslag, det er det som kommer til å løfte dyrevelferd. Regel- og lovbrudd er noe annet. Det som kommer fram i denne filmen er allerede forbudt, sier Trine Hasvang Vaag i Nortura.

Nortura har allerede en dyrevelferdsmerking, hvor de gir antall hjerter etter hvilke forhold dyrene har levd under.

– Dyrevelferdsmerking er noe forbrukere som er opptatt av det, kan betale for hvis de vil, sier hun.

Tillit

– Hvordan skal dere gjenreise tilliten ute blant forbrukerne?

– Tillit kan rives ned raskt. For å bygge den opp må vi vise at vi driver bra over tid, det kan ikke gjøres gjennom reklame.

– Kommer det folk inn i grisehuset er det økt sjanse for smitte, hva tenker du om spennet mellom smittefare og åpenhet?

– Vi er også opptatt av smittefare, men det går an å løse det gjennom utformingen av fjøset. Du kan ha vinduer eller kamera som gjør at du kan vise hvordan det er uten at noen går inn i grisehuset.

Nortura har også et innovasjonsprosjekt for å utvikle automatiske sensorer til fjøset, for å overvåke dyrevelferd og rapportere til slakteriet.

Midt-Norsk slakteri

Ikke alle bøndene i filmen leverer til Nortura. Minst to av bøndene leverer til Midt-Norsk Slakteri, som er eid av Grilstad og Fatland.

– Det vi ser i denne filmen har sjokkert oss, og det er helt uakseptabelt. Jeg må tilstå at det gjør vondt å se dyr som lider slik som i filmen, og det er ikke slik det skal være på norske gårder. Vi forutsetter, og har tillit til, at Mattilsynet og politiet gjør vurderinger om flere av aktørene i filmen bør anmeldes, sier Ståle Gausen, styreleder i Midt-Norsk Slakteri.

– Hvilke tiltak setter dere inn for å påse at produsentene følger forskriftene?

– Etter oppslagene som kom i 2016, da Mattilsynet hadde revisjoner i Rogaland, valgte vi å styrke vår stab for å gjennomføre egne revisjoner i alle våre svinebesetninger i Trøndelag. I etterkant av disse revisjonene ble det satt ekstra trykk på å følge opp besetninger som hadde avvik. Heldigvis var det ingen graverende avvik. Revisjonene ble gjennomført vår/sommer 2018. Vi vil i 2019 gjennomføre nye uanmeldte revisjoner, og dette forventes å bli en årlig ordning for oss.

– I 2018 har vi i tillegg vært aktive pådrivere for å få på plass et nytt og utvidet dyrevelferdsprogram for gris. Dette er et svært viktig tiltak for å styrke dyrevelferden på gris, og ytterligere tiltak og innstramminger er på gang, sier han videre.

Stiller ikke til intervju

Bondebladet kjenner identiteten til en av bøndene i filmen, og har vært i kontakt med ham. Han var på vei til møte om saken med Bondelaget i Oslo, men ønsket ikke å la seg intervjue.

Neste artikkel

Ny Mattilsynet-direktør vil lytte og lære