Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Synnøve Finden tapte rettssak mot staten

Lagmannsretten trodde ikke på at Synnøve Finden hadde startet med kumelkproduksjon om de hadde fått det særskilte distribusjonstilskuddet som Q-meieriene fikk.

Lagmannsretten mener, i likhet med tingretten, at Synnøve Finden ikke har sannsynliggjort at de ville startet med konsummelk om de hadde mottatt eller hatt mulighet til å søke på et tilsvarende særskilt distribusjonstilskudd som det Q-meieriene mottok. Foto: Tore Myrstad

I 2003 opprettet staten et særskilt distribusjonstilskudd til Q-meieriene, som var Tines konkurrent på konsummelkmarkedet. Grunnen var at Q-meieriene hadde høyere distribusjonskostnader enn Tine. Q-meieriene fikk 50 øre per liter melk.

Synnøve Finden har gått rettens vei og krevd erstatning for at de ikke har startet med konsummelkproduksjon, noe de hevder de hadde gjort om de også hadde fått dette tilskuddet.

De har tapt 94,8 millioner kroner på at de ikke startet produksjonen i 2004, og 58,3 millioner kroner på at de ikke startet i 2011, mener Synnøve Finden.

Nå har en enstemmig dom falt i Borgarting lagmannsrett. Synnøve Finden fikk ikke medhold, og selskapet må betale statens omkostninger for lagmannsretten.

– Usaklig forskjellsbehandling

Synnøve Finden mener de var utsatt for usaklig forskjellsbehandling. Forskriften hindret Synnøve Finden i å starte konsummelkproduksjon.

De hadde startet opp konsummelkproduksjon i Namsos i 2004, subsidiært i 2011, dersom de hadde hatt mulighet til å få det særskilte distribusjonstilskuddet, har de anført.

Staten mener at Synnøve Finden ikke har blitt utsatt for usaklig forskjellsbehandling ettersom selskapet aldri har produsert flytende melkeprodukter i Norge.

Annonse

– Dersom Synnøve Finden hadde startet opp konsummelkproduksjon, ville selskapet sannsynligvis blitt behandlet i tråd med likebehandlingsprinsippet. Synnøve Finden gjorde ikke departementet oppmerksom på at selskapet ønsket tilskuddet før i 2014, anfører staten.

Ikke sannsynlig

Lagmannsretten mener, i likhet med tingretten, at Synnøve Finden ikke har sannsynliggjort at de ville startet med konsummelk om de hadde mottatt eller hatt mulighet til å søke på et tilsvarende særskilt distribusjonstilskudd som det Q-meieriene mottok.

Lagmannsretten bemerker likevel at det ville vært en bedre løsning om det særskilte distribusjonstilskuddet – allerede da det første gang ble innført – hadde fått den generelle utformingen som det fikk i 2016. (Nå kan alle meieriselskap som Tine ikke har bestemmende innflytelse over og som har vesentlig høyere distribusjonskostnader enn Tine, få et tilskudd på 50 øre per liter.)

– Påfallende

Fokuset til Synnøve Finden lå på å få «riktig melkepris». De mente råvareprisen ble beregnet på feil måte.

Retten skriver at etter bevisførselen finner den det påfallende hvor lite opptatt Synnøve Finden synes å ha vært av muligheten for å oppnå et tilsvarende distribusjonstilskudd som Q-meieriene fikk.

Retten peker på at gjennom selskapets møter og korrespondanse med statsråd og forvaltning, bruk av media og gjennom flere søksmål, vise vilje til å gjøre sine interesser gjeldende.

«Det framstår lite sannsynlig at Synnøve Finden, dersom planene om å produsere konsummelk i Namsos sto og falt på om regnestykket ble forbedret med 50 øre per liter, ikke i det minste vurderte eller undersøkte mulighetene for å få det særskilte distribusjonstilskuddet. (...) Bevisene tyder tvert imot på at Synnøve Finden kjøpte meieriet i Namsos i håp om en generell forbedring i rammevilkårene, og at et særskilt distribusjonstilskudd ikke ville ha vært tilstrekkelig til at man ville funnet grunnlag for å starte produksjon av konsummelk», skriver Borgarting lagmannsrett.

Neste artikkel

Slik vil partene redusere melkeproduksjonen