Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Stort potensial for mer korn

Det er stort potensial for å øke produksjonen av norsk korn på det eksisterende arealet, viser ny rapport.

Teori og praksis: Det teoretiske potensialet for høsthvete på Østlandet er 941 kilo per dekar, mens bøndene i snitt produserer 465 kilo, viser rapporten  Nibio-forsker Till Seehusen er forfatter av. (Foto: Håvard Simonsen)
Teori og praksis: Det teoretiske potensialet for høsthvete på Østlandet er 941 kilo per dekar, mens bøndene i snitt produserer 465 kilo, viser rapporten Nibio-forsker Till Seehusen er forfatter av. (Foto: Håvard Simonsen)

Ikke bare har kornarealet i Norge gått nedover siden 1990. Kornavlingene har også stagnert.

Nå viser en ny rapport fra Nibio og NMBU at det er et stort gap mellom de avlingene bøndene får i praksis, og det teoretiske potensialet det samme arealet har.

– Det indikerer potensial for forbedringer, står det i rapporten.

– 80 prosent er oppnåelig

Till Seehusen ved Nibio er forfatter av rapporten, sammen med Anne Kjersti Uhlen ved NMBU på Ås.

Det teoretiske avlingspotensialet er en modellert størrelse, som baserer seg på optimale forhold.

– Det er ikke oppnåelig i praksis, erkjenner Seehusen.

– Vi går ut fra at 80 prosent av det teoretiske potensialet er oppnåelig avling. Vi har sjekket det opp mot Nibios feltforsøk, og det stemmer nok at det er mulig å produsere 80 prosent av avlings­potensialet, sier han.

747 kilo per dekar

Det teoretiske potensialet for vårhvete på Østlandet er 747 kilo per dekar, ifølge modellen. 80 prosent av dette er 5978 kilo.

Bøndene produserer derimot i snitt 4120 kilo per dekar.

Det teoretiske potensialet for høsthvete på Østlandet er 941 kilo per dekar, mens bøndene i snitt produserer 465 kilo.

For vårbygg er de samme tallene 662 kilo mot 370 kilo på Østlandet, og 625 mot 341 i Trøndelag.

– Det viser at det er et stort potensial for å produsere mer på det eksisterende arealet. For det er det dreier seg om, sier Nibio-forskeren.

Klima, agronomi og sosioøkonomi

Annonse

– Hvorfor produserer vi så mye mindre enn potensialet?

– Det er forskjellige årsaker. Det kan være klimatiske årsaker, agronomiske faktorer – jordpakking er nok blant de tingene som betyr mye, og sosioøkonomiske faktorer – i Norge er det et forholdsvis stort antall deltidsbønder. Da kan det nok være en utfordring for noen å være ute i riktig tidspunkt, sier Seehusen.

Øke avlingene 20–25 prosent

Det er langt fra de faktiske avlingene i dag til det teoretiske potensialet, men også opp til 80 prosentsnivået som skal være mulig å hente ut.

– Hvor mye mer enn i dag er det realistisk at vi skal klare å produsere per dekar?

Seehusen viser til rapporten fra 2017 fra prosjektet Agropro. I prosjektet ble det forsket på jord, jordkultur og samspillet mellom jord og planter for å oppnå økt avling med bærekraftige produksjonsmetoder. Rapporten konkluderer med at kornavlingene kan økes med 20–25 prosent ved å følge de vurderte agronomiske tiltakene.

– Hvis vi har mulighet til å øke avlingene med 20–25 prosent med agronomiske forbedringer, nærmer vi oss. Det er realistisk å produsere mer korn, men det må tilrettelegges for det. Det burde være enda større fokus på avlingsnivå, og på sammenhengen mellom agronomiske tiltak og avlinger, sier Nibio-forskeren.

Større gap i Norge

Nibiorapporten er en del av et større prosjekt, der avlingsgapet i en rekke land i den tempererte klimasonen blir kartlagt.

– Grunnen til det, er at det er den tempererte klimasonen som bidrar til størst kornproduksjon i verden. Derfor er det viktig å kartlegge avlingsgapet, sier forskeren.

For å kunne sammenligne resultater i ulike land og regioner, er det etablert et globalt avlingsgap-­atlas. Der blir resultater fra ulike land og regioner fortløpende publisert. Universitet i Wageningen har ledet dette arbeidet, og var også med på de norske analysene.

Det er første gang at det teoretisk avlingspotensialet har blitt simulert for kornarter i Norge. De viser at avlingsgapet i Norge er større enn både det europeisk gjennomsnittet og de fleste andre nordiske landene.

Seehusen mener det er flere årsaker til det.

– Norge har spesielle klimatiske forhold. I Norge er lengden på vekstsesongen en begrensende hovedfaktor. I tillegg har vi en høy andel små bedrifter med små skifter og høy andel vendeteiger der man lettere får kjøreskader, jordpakking og redusert avlingsnivå, sier han.

Minske importen

Men om Norge har spesielle klimatiske forhold i dag, kan det bli andre land som sliter mer med det i framtiden.

– Norge er et av de få landene i verden som trolig kan profittere av klimaendringene og har et potensial til å øke produksjonen. Høyere avlinger i Norge kan dermed hjelpe til å minske import og øke selvforsyningsgraden i Norge i en framtid som trolig vil gi større utfordringer for global matproduksjon og mer varierende avlinger, står det i rapporten.

Neste artikkel

Slik skal flere bønder kunne satse på biogassanlegg