Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Sterk vekst for solceller

Vinterens høye strømpriser har bidratt til økt interesse for å produsere egen strøm med energi fra sola. Leverandørene melder om mangedobling av salget.

Kverneland Energi: Aksel Kverneland i Kverneland Energi (t.h.) har levert og installert solcelle­anlegget på gården til Lars Inge Nygård i Sandnes. (Foto: Bethi Dirdal Jåtun)

I 2016 støttet statlige Enova 145 nye solcelleanlegg hos privatpersoner. I 2018 var tallet nesten seksdoblet med 837 anlegg. I tillegg kommer solcelleanlegg på offentlige bygg og næringsbygg i og utenfor landbruket.

Vinterens høye strømpriser har ikke gitt noen mindre interesse for solcellepaneler.

Kverneland Energi på Jæren, som leverer anlegg til både landbruk, industri, boliger og hytter, installerte i fjor rundt 30 solcelle­­a­nlegg til landbrukskunder i Agder og Rogaland.

Daglig leder Aksel Kverneland forteller til fagbladet Norsk Landbruk at de regner med at dette tallet kommer til å doble seg, ja, kanskje til og med tredoble seg i år.

– Vi får daglig henvendelser fra landbrukskunder som vurderer solenergi på låvetaket, sier Kverneland.

Godværet i 2018

Også Stange Energi og Eidsiva bekrefter trenden.

– Fjorårets sommer og det godværet vi hadde da har nok også gjort noe med folks oppfatning av hvor mye solinnstråling det er her i Norge, sier Ove Nordahl i Stange energi til nrk.no.

– Sammenlignet med i fjor, er det 50 ganger så mange som har bedt om tilbud etter å ha søkt opp adressen sin, sier Lars Eivind Håve, produktsjef for energirelaterte tjenester i Eidsiva Marked.

Sjekker potensialet på nett

Kunder som vurderer å investere i solenergi har tilgang på enkle hjelpemidler. Flere netttjenester lar deg skrive inn adressen din og hente ned et satelitt-bilder som finner ut hvilke av dine takflater som egner seg best til solceller.

Ved å klikke på taket du ønsker å installere solceller på, kan du se hvor stort anlegg det er plass til, hvor mye du kan forvente å få produsert pr år, pris på anlegget i deler eller ferdig montert. Eksempel på en slik tjeneste er nettsiden solkart.no.

360  000 kilowattimer i året

Annonse

På låvetaket til kyllingprodusent Lars Inge Nygård i Sandnes har Kverneland Energi nylig levert det som trolig er norges største solcelleanlegg i landbrukssammenheng.

Med tre kyllinghus har Nygård hatt årlige strømutgifter på rundt 600 000 kroner, noe som var et vesentlig insitament for solcelleanlegget. I dag, bare litt over ett år etter at det første anlegget var installert, har han også fått opp anlegg på taket av de to andre kyllinghusene og har et samlet anlegg på 400 kilowatt som gir en årlig produksjon på rundt 360 000 kilowattimer. Det kan gi kyllingbonden en årlig utgiftsreduksjon på 300 000–400  000 kroner, gitt dagens strømpriser.

Bonden forteller til Norsk Landbruk at de fleste kyllingprodusenter benytter gass til oppvarming, men at han alltid har foretrukket strøm. Gassen avgir mye fuktighet, noe som er ugunstig i produksjonen. Med strøm går alt mye lettere, og man slipper å sette inn ekstratiltak, forklarer han.

Støtte fra Sverige

Planen var ikke å gå «all in» med solcelleanlegg på alle driftsbygninger i løpet av ett år, men da han via Eneas, strømselskapet han benytter på gården, fikk hjelp til å søke støtte hos Svenska Naturskyddsföreningen, Sveriges største miljøorganisasjon, avgjorde det saken. Miljøorganisasjonen investerer ikke bare i prosjekter i Sverige, men også i Europa og verden for øvrig.

Nygård innrømmer at han ikke hadde store forhåpninger til initiativet, og ble derfor overrasket da Eneas sammen med Hafslund fikk innvilget en investeringsstøtte på 1,2 millioner svenske kroner til solcelleprosjektet. Det avgjorde saken. Med støtte fra svenskene kunne han forsvare investeringa.

– Med batterier kan jeg lagre strøm fra solcellene og bruke denne om natta, sier han forklarende, og forteller at batteripakken med en lagringskapasitet på hele 270 kilowatt, nok var en viktig faktor for svenskenes investeringslyst.

– De var på jakt etter et spenstig prosjekt, og som et landbruksprosjekt skiller nok dette seg ut, både når det gjelder størrelse og lagringskapasitet, sier Aksel Kverneland.

Dyrere strøm gir raskere nedbetaling

Solcelleanlegg til landbruket har fordeler av storskalaeffekt og momsfritak, men per i dag finnes ingen nasjonal støtteordning fra Enova til næringsdrivende, slik som det gjør til private.

– Men å montere solcelleanlegg på låvetak og driftsbygninger, er betraktelig mye billigere per installerte watt enn for privatkunder, oppgir Kverneland.

Ifølge ham vil et solcelleanlegg i landbruket, med dagens strømpriser, ha en tilbakebetalingstid på rundt syv år.

– For hvert øre strømprisen stiger, reduseres jo også nedbetalingstida, smiler han.

Anbefalt dimensjonering av et solcelleanlegg er ifølge Kverneland en strømproduksjon på rundt 50 prosent av årlig forbruk. Med et årlig strømforbruk på 100 000 kilowattimer vil det være rett å velge et anlegg som produserer 50 000 kilowattimer.

Les mer i egne temasider i Bondebladet denne uka.

Neste artikkel

Ber Nord-Jæren finne en annen drikkevannskilde