Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Steinkjerfamilie mistet 429 000 kroner i tilskudd

Ekteparet Torill Sværd og Bjørn Tore Lindset trodde de hadde levert søknad om produksjonstilskudd, men åpnet ikke mailen med kvittering. Det ligger an til å koste familien med tre barn nesten hele årsinntekten.

Torill Sværd og Bjørn Tore Lindset driver med melk i Steinkjer. Bildet er tatt under om- og påbygging til lausdrift. (Foto: privat)
Torill Sværd og Bjørn Tore Lindset driver med melk i Steinkjer. Bildet er tatt under om- og påbygging til lausdrift. (Foto: privat)

Torill Sværd og Bjørn Tore Lindset driver et melkebruk i Steinkjer kommune, og henter det meste av familiens inntekt der. Landbruksdirektoratets logg viser at søknaden for produksjonstilskudd for 2019 er riktig fylt ut, helt fram til siste skritt, men søknaden er ikke kommet inn.

– Vi har handlet i god tro. Dette er ikke sløvhet eller ubetenksomhet, men en teknisk feil. Vi fører gårdsregnskapet selv, og er vant til å overholde de frister som settes for dette, i tillegg til alle andre frister. Eneste feilen vi har gjort er å ikke åpne kvittering for RMP, og sjekke at den ikke var en kvittering for både RMP- og produksjons- tilskudd, slik vi trodde, sier Torill Sværd.

Kvitteringen hun viser til er kvittering for Regionale miljøtilskudd. Den kommer på Altinn, og ekteparet trodde det var kvittering for begge søknadene.

De logget derfor ikke på Altinn, og fant dermed ikke ut at søknaden ikke var sendt innen fristen.

Fylkesmannen sa nei

– Men er det ikke deres ansvar å søke innen fristen?

– Det er selvfølgelig vårt ansvar, og jeg trodde det var gjort. Jeg ser det må være både søknadsfrist og trekk, men forbrytelsen står ikke i samsvar med straff. Det er ingen andre som får trukket hele lønna, fordi de sender regningen for sent, svarer Sværd.

Leverer du ikke søknad om produksjonstilskudd innen fristen, følger dagbøter på 1000 kroner per dag i 14 dager. Etter det er det en ny frist, og holder du ikke denne, får du ikke søkt. I stedet må du søke dispensasjon på særlig grunnlag hos fylkesmannen, men den søknaden ble avslått.

I avslaget heter det:

«Del 2 av produksjonstilskudd og avløsertilskudd for foretaket er ikke innsendt innen fristen i oktober 2019. Dere mener at den er innsendt, men har ikke mottatt bekreftelse på dette i Altinn. Fylkesmannen finner, med bakgrunn i beskrivelsen av situasjonen at dette ikke er et «særlig tilfelle». Fylkesmannen mener det ikke er grunnlag for å innvilge dispensasjonssøknaden».

Ekteparet har klaget på fylkesmannens avgjørelse, og den er sendt over til landbruksdirektoratet for endelig avgjørelse. Totalt var det tolv søkere som havnet i samme situasjon i 2019.

– Vi har ferdigbehandlet sju saker som gjelder dispensasjon fra søknadsfristen i 2019. Vi har fem klager som gjelder dispensasjon fra søknadsfristen i 2019. De ligger til behandling hos oss nå, skriver Solveig Selmer Rønningen i Landbruksdirektoratet i en e-post.

Alle som er ferdigbehandlet har fått avslag.

Midt i fjøsbygging

Sværd og Lindset bygger lausdriftfjøs i lag med det gamle båsfjøset, og har investert ca. 8,3 millioner (tall fra 2018) i å bygge om det gamle båsfjøset. Det vil presse økonomien i flere år framover.

Med tap av hele produksjonstilskuddet, vil det gå ut over evnen til å kjøpe inn dyr, handle gjødsel når det er rabatter, i tillegg til vedlikehold av utstyr og jord. Torill Sværd sier de vil få likviditetsproblemer ut 2023.

– Å slå beina under en allerede sårbar økonomi under utbygging, kan umulig være hensikten med forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd, sier hun.

– Det er nok også en av grunnene til at vi ikke åpnet kvitteringen. Det er så utrolig masse papirer å lese i forbindelse med byggingen, sier Sværd videre.

Både Bjørn Tore Lindset og faren er snekkere, og de har gjort mye av arbeidet med fjøsbyggingen selv.

Går på psyken løs

I søknaden om dispensasjon, skriver familien:

– Dette handler ikke bare om paragrafer, lovtekster og tolkninger. Dette handler om frem- tiden til en familie på to voksne og tre barn. Denne saken har allerede vært en stor belastning for familien. I den grad «særlig tilfeller» påkrevde alvorlig sykdom på søketidspunktet, ser det ut til å bli konsekvensen for deler av familien, skriver de.

Sværd er åpen om at situasjonen er tung å bære, ikke bare økonomisk.

Annonse

– Det er klart det er tungt, og det går på det psykiske, sier hun.

Får støtte i kommunen

Pål-Krister Langlid er landbrukssjef i Steinkjer kommune, og mener situasjonen ekteparet har kommet opp i er alvorlig.

– For dem er det ingen tvil om at dette her er alvorlig. Den kommer også på det verst tenkelig tidspunktet, for de holder på å bygge fjøs. De har lurt på det i flere år, og endelig bestemt seg for å gjøre det. Det er kjempebra, men når de får denne saken midt oppe i det, er det ekstra tungt. Det passer aldri bra at noe slikt skjer, men er nok ekstra tungt midt oppe i investeringene, sier han.

Det er landbrukskontoret i kommunen som håndterer saksbehandling når du søker produksjonstilskudd. Ifølge Langlid skaper det ikke noe praktisk problem, dersom ekteparet får søke.

– Nei, det ville det overhodet ikke gjøre. Systemet er laget slik at både i forskrift og søknad, at det er mulig å ta opp saker når som helst. Det gjelder om folk har fått noe urettmessig, men det kan også gå andre veien, sier Langlid.

Forbrytelse og straff

Torill Sværd mener tapet av hele produksjonstilskuddet overhodet ikke står i forhold til å ikke få levert innen fristen.

– Vi ber om at direktoratet tar i bruk sunn fornuft og ser at forbrytelsen det var å ikke kontrollere kvitteringen for innsendt produksjonstilskudd ikke henger sammen med straffen det er å bli fratatt 429 000 kroner i tilskudd vi allerede har arbeidet/lagt ut for. Vi mener formålsparagrafen og de overordnede politiske mål vil veie tyngre enn § 8 i forskrift om produksjonstilskudd og avløsertilskudd, skriver de i søknaden om dispensasjon.

Sigrun Pettersborg er fungerende næringspolitisksjef i Norges Bondelag, og sier de har fått inn flere saker som denne.

– Vi har fått henvendelser fra medlemmer i denne situasjonen. Dette blir et av temaene vi vil diskutere med ledelsen i landbruksdirektoratet på det årlige kontaktmøtet denne uken, sier Pettersborg.

Vil varsle fra og med 2020

Det er likevel langt fra sikkert at de vil vinne gjennom. Saken er svært lik en rekke saker fra 2018, hvor flere søkere hadde lignende problemer. Den gang endte det med avslag i alle instanser, før daværende landbruksminister Bård Hoksrud (Frp) lot nåde gå for rett.

Ingen mente at det var gjort feil i saksbehandlingen. Reglene for dispensasjon er de samme nå som da.

– Det fylkesmannen har skrevet i vedtakene er hentet fra retningslinjene, og de er relativt tydelige på hva som skal til for å bli vurdert som «særlig tilfelle», sier landbrukssjefen i Steinkjer.

– Er det egentlig noen grunn til å tro at det skal gi et annet resultat i Landbruksdirektoratet?

– Nei, i utgangspunktet ikke. Det er ganske lite skjønnsrom i disse bestemmelsene. Det er nok også bakgrunnen for at fylkesmannen har landet der de har. Men jeg mener det er svært vesentlig for denne saken at partene i jordbruksoppgjøret i mai 2019 har ment noe om nettopp dette. Det står i protokollen at før søknadsomgangen i mars 2020, skal Landbruksdirektoratet etablere et system som automatisk sender ut varsel til alle søkere som ikke har søkt innen fristen. Det momentet er laget for å unngå disse tilfellene, sier Pål-Krister Langlid.

– Jeg mener avtalepartene dermed erkjenner at det etablerte systemet ikke er godt nok, og at direkte varsling er nødvendig for å sikre søkerne tilstrekkelig. Med avtalepartenes varslingssystem ville ikke denne saken ha oppstått. Dette vil etter mitt syn kunne tillegges betydelig vekt i videre behandling av saken i direktoratet, men og i dialogen mellom avtalepartene ved Bondelaget, Småbrukarlaget og Landbruksdepartementet, legger han til.

Solveig Selmer Rønningen i Landbruksdirektoratet skriver i en e-post at kriteriene er de samme som i 2018.

– Kriteriet for å gi dispensasjon har vært likt i 2018 og 2019. I 2018 besluttet imidlertid LMD at søknadsfristene i 2018 skulle praktiseres mer fleksibelt på grunn av den spesielle tørkesituasjonen og ekstrautbetalingen av tørketilskudd. Det ble derfor åpnet for at foretak som ikke leverte søknad innen fristen 15. mars 2018, kunne levere del 1 av søknaden fram til 29. oktober 2018, skriver hun.

Kommunen tar selvkritikk

På dette punktet mener landbrukssjefen at landbrukskontoret i kommunen har sviktet i forhold til egen målsetting. Det er søkers ansvar å levere i tide, men i mange kommuner forsøker landbrukskontorene å hindre at det glipper for noen.

– Steinkjer kommune har 530 tilskuddssøkere i året. Vi har prøvd å plukke ut og varsle søkere som glipper av en eller annen grunn. Det har vi prøvd før, og vi prøvde i år og. Vi klarte imidlertid ikke å avdekke at det manglet søknad fra dette ekteparet på andre søknadsomgang, og da blir det forskjell på hvor du bor også, sier Pål-Krister Langlid.

– Om du bor i en kommune hvor saksbehandler kjenner alle på navn, eller en kommune som Steinkjer, hvor det er 530 søkere. Det er da i tidsrommet fra 15.–29. oktober du må fange det opp, legger han til.

Neste artikkel

Bønder får søke om tilskudd på nytt