Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Statens tilbud vs. jordbrukets krav

Dette er hovedforskjellene på korn, sau, melk, storfekjøtt og grønt

Oppgjørets time: Fredag ble det klart at jordbruket går i forhandlinger med staten. Foto: Mostphotos
Oppgjørets time: Fredag ble det klart at jordbruket går i forhandlinger med staten. Foto: Mostphotos

Statens tilbud i jordbruksoppgjøret imøtekommer jordbrukets krav på kostnadskompensasjon, men ikke på inntektsløft. Det betyr at 7,9 av de 10,15 milliardene staten tilbyr totalt vil gå til å betale bondens regninger.

Jordbruket la i sitt krav på 11,6 milliarder kroner til rette for å tette inntektsgapet til andre grupper i samfunnet med 100.000 kroner per årsverk. Det sammenliknbare tilbudet til staten ligger på 8,9 milliarder og legger opp til å tette inntektsgapet med 30.000 kroner per årsverk. Statens tilbud består derfor i underkant av tre milliarder kroner mindre som kan fordeles.

Nedenfor kan du se Norges Bondelag sin oppsummering av forskjellene mellom krav og tilbud:

Korn

Staten tilbyr økning i målpriser på korn, men 30 øre/kg mindre enn i jordbrukets krav. Staten tilbyr heller ingen differensiering av arealtilskuddet i forhold til bruksstørrelse, slik jordbruket krevde.

Staten har valgt en annen modell for håndtering av høye råvarepriser til kraftfôr enn jordbruket, men det er enighet om problemstillingen knyttet til at norsk kornpris ikke kan være lavere enn verdensmarkedspris, og unngå potensiell økning i kraftfôrprisene til husdyrprodusentene.

Statens tilbud legger opp til nedskriving av norsk korn og importert råvare til kraftfôr. Jordbrukets modell er prisnedskriving på ferdig kraftfôr.

Sau

Statens tilbud møter jordbruket på økning av arealtilskudd for sau, og tilbyr høyere økning av husdyrtilskudd for sau enn hva jodbruket krevde. Jordbruket på sin side krevde å innføre et nytt driftstilskudd for sau, noe som ikke er ikke en del av statens tilbud. Når det gjelder generelt beitetilskudd og utmarksbeitetilskudd er det veldig stor avstand mellom krav og tilbud.

Melk og stofekjøtt

Staten møter langt på veit jordbrukets krav om økning av målpris på melk, tilskudd til små og mellomstore melkebruk og arealtilskudd, mens det er vesentlig avstand i økningen av driftstilskudd, beitetilskudd og husdyrtilskudd.

Ammeku

Statens tilbud øker arealtilskuddet for ammeku og kvalitetstilskudd for slakt, i tråd med jordbrukets krav. Tilskuddene til drift, kulturlandskap og husdyr økes også betydelig, men ikke like mye som jordbruket krevde. Når det gjelder økning av beitetilskuddet er det stor avstand mellom partene. Staten tilbyr ikke nytt tilskudd for ku med kalv på beite.

Geit

For geiteproduksjon er det enighet mellom partene om økningen av tilskuddene for areal, kjeslakt og distriktstilskudd. For generelt beitetilskudd og utmarksbeitetilskudd tilbyr staten vesentlig lavere økning enn jordbrukets krav. Også økningen av driftstilskuddet for geit er vesentlig lavere fra statens side.

Frukt, bær, grønnsaker og potet

Statens tilbud gir økning i målpriser for frukt, bær, grønnsaker og poteter, men ikke likte høy som jordbruket krevde. Staten møter jordbrukets krav for distriktstilskudd, men tilbyr ikke et tilskudd til industribær. Differensiering av arealtilskuddet i forhold til bruksstørrelse er heller ikke en del av statens tilbud.

Kostnadsdekning

Når det gjelder kompensasjon for høye gjødselpriser har landbruket foreslått i sitt krav at bøndene kan sende fakturaen for gjødselkjøpet til Landbruksdirektoratet og få dekket mellomlegget mellom det de faktisk har betalt og ca. fem kroner kiloen. Staten har i sitt tilbud foreslått en kostnadskompensasjon beregnet etter mengde areal og antall husdyr foretaket disponerer. I statens forslag har det dermed ingenting å si hvor mye du faktisk betalte for gjødsla på tidspunktet den ble kjøpt, hvor mye gjødsel du sprer på arealet eller om du driver økologisk uten mineralgjødsel.

Neste artikkel

Lokalmat og Bondens marked