Annonse
Annonse
Annonse
Annonse

Slik løftet de bondens inntekt

Også på 70-tallet skulle bonden jamstilles med andre grupper. Måneder etter at Stortinget vedtok opptrappingen, ga staten et jordbruksoppgjør tilsvarende 9,6 milliarder kroner.

Per Harald Grue var vært helt sentralt plassert i utviklingen av landbrukspolitikken i flere tiår, og ikke minst under opptrappingen av inntekten på slutten av 70-tallet. Dette bildet er tatt i 2014. (Foto: Anders Sandbu)
Per Harald Grue var vært helt sentralt plassert i utviklingen av landbrukspolitikken i flere tiår, og ikke minst under opptrappingen av inntekten på slutten av 70-tallet. Dette bildet er tatt i 2014. (Foto: Anders Sandbu)

I vår vedtok årsmøtet i Norges Bondelag at bondens inntekt skulle opp på samme nivå som gjennomsnittet for andre grupper. Om målet skal nås, vil det kreve en kraftig økning av jordbruksoppgjørene fremover.

Forrige gang vi hadde en lignende ambisjon, var 1. desember 1975, da Stortinget vedtok at bondens inntekt skulle jamstilles med industriarbeideren.

Gode oppgjør

Den tidens politikere gikk ikke varsomt fram når de skulle utjevne inntekt: I 1976 var jordbruksoppgjøret på 1,8 milliarder kroner, som tilsvarer 9,6 milliarder i dagens penger. I dette lå et eget opptrappingstillegg på 550 millioner kroner, som tilsvarer nesten tre milliarder i dag. Tallene er hentet fra Stortingets nettsider.

Jordbrukets krav hadde likevel vært mye høyere: Det første kravet som ble fremsatt i 1976, var på 2 875 millioner, som tilsvarer over 15 milliarder i dag.

På 70-tallet gikk jordbruksforhandlingene for to år, og det ble i tillegg lagt inn et opptrappingstillegg på 450 millioner til 1977, samt 140 millioner til nye sosiale ordninger.

– Det var veldig store tall, og utjamingstillegget var knyttet både til opptrappingstillegg og innføring av ferie og avløserordningen, som i realiteten også er en opptrapping. Det meste av pengene ble tilført jordbruksoppgjøret. En innførte en ordning der bøndene fikk betalt for å ta seg fri. I stor grad gjorde andre familiemedlemmer arbeidet, slik at pengene tilfalt familien, sier Per Harald Grue.

Annonse

Han var personlig sekretær for landbruksminister Oskar Ingemann Øksnes, en stilling som tilsvarer dagens politiske rådgivere. Han var også sekretær i Øksnes-utvalget.

Brudd i 1978

I 1978 ble det brudd i jordbruksoppgjøret, men Stortinget vedtok likevel en økning i jordbruksavtalen på 1 151 millioner kroner. Ifølge Norges Banks inflasjonskalkulator tilsvarer det 5,6 milliarder kroner i dag.

Grue ble landbruksdirektør i 1979, og senere departementsråd. Den stillingen ble han i frem til 2009. Da hadde han ledet statens forhandlingsutvalg gjennom 29 jordbruksoppgjør.

Før han ble landbruksminister hadde Øksnes ledet Øksnes-utvalget, som fremmet forslag om en revisjon og fornyelse av landbrukspolitikken i 1974.

– Det var nok avgjørende for at han ble landbruksminister. Han hadde ledet det på en slik måte at det var en innstilling som hadde forholdsvis bred oppsluttning, og han var respektert i alle lag. Det var nok avgjørende for at han ble spurt, sier Grue.

Nådde de målet?

Saken du har lest er en kortere versjon av den vi har publisert. For å lese hele saken, må du være logget inn. Mottar du Bondebladet, trenger du bare opprette en bruker. Her er lenka til hele saken:

Neste artikkel

Det pill ròte systemet